Akimbo-bøkene

Akimbo-bøkene
Cover image

Alexander McCall Smith
Akimbo og løvene
Illustrert av Peter Bailey
Oversatt av Toril Hansen
78 sider
Cappelen 2006


Cover image

Alexander McCall Smith
Akimbo og elefantene
Illustrert av Peter Bailey
Oversatt av Toril Hansen
78 sider
Cappelen 2006


Cover image

Alexander McCall Smith
Akimbo og krokodillemannen
Illustrert av Peter Bailey
Oversatt av Toril Hansen
78 sider
Cappelen 2006


Lettlest eller lettvint? Førsteinntrykket av de tre bøkene om Akimbo er at de har noe

Lettlest eller lettvint?

Førsteinntrykket av de tre bøkene om Akimbo er at de har noe litt gammeldags over seg, uten at det nødvendigvis er et minus. Stilen og handlingen gir assosiasjoner til gamle gutte- og spenningsbøker. Forfatteren har latt personene i bøkene være bortimot løsrevet fra tid og sted. Det hele kunne like gjerne ha foregått en gang på femtitallet som i dag. Alderen til hovedpersonen, Akimbo, får vi ikke vite, ei heller hvor han egentlig bor, bortsett fra at det er i Afrika. Akimbo og Krokodillemannen åpner med at ” Det var midt på ettermiddagen i Afrika.”, og det er muligens alt man trenger å vite om den saken.

Menneskene og de ville dyrene
Alle bøkene handler om forholdet mellom mennesker og ville dyr. Siden Akimbo bor like i utkanten av et stort viltreservat og faren jobber som viltvokter der, lever han tett innpå de ville dyrene. Sammen med illustrasjonene, beskrives det afrikanske dyrelivet på en svært levende og fengende måte. Som et naturbarn får Akimbo lov til å være med på ting norske barn bare kan drømme om. Han viser seg å være både modig og snartenkt, og det kommer godt med i de ulike situasjonene han kommer opp i. Dyrevern og konflikten mellom sivilisasjonen og det ville står sentralt i alle bøkene. I første bok hjelper han til med å avsløre og fakke en gjeng krypskyttere som skyter elefanter for støttennenes skyld. I andre bok adopterer han en løve, men må slippe den løs i naturen igjen når den blir så stor at den skremmer folk i landsbyen. I tredje bok, blir han med den tøffe krokodillemannen John på tokt for å registrere nyfødte krokodillebabyer, men ender opp med å bli krokodillemannens redningsmann i stedet. Forfatteren vever en hel masse kunnskap om de ulike artene, og villdyrenes liv inn i historien, så bøkene har også et informativt og pedagogisk aspekt.

Modige Akimbo
Men det er altså den spennende historien sett fra Akimbos synspunkt som står i sentrum. Akimbo er en sympatisk gutt helt utenom det vanlige som finner løsninger på det meste. Han løper gjennom bushen i stummende mørke, svømmer i elver fulle av krokodiller, tjuvkobler og kjører bil for å redde sin venn krokodillemannen. Forfatteren har likevel klart å gi helten en viss troverdighet gjennom innsikten vi får i tankene hans. Han blir både redd og usikker som alle andre barn ville ha blitt i de samme situasjonene. Men takket være Akimbos mot og ikke minst hans evne til å gjøre bruk av det han har lært av de voksne rundt seg, klarer han alltid å overvinne alle problemer. I de spennende passasjene der Akimbo utsetter seg for fare, er språket tempofylt og drivende. Andre steder kan forfatteren bli litt omstendelig og kronglete i setningsoppbygningen. Dette kan både skyldes originalteksten og oversettelsen. Ellers har Toril Hanssen gjort en fin jobb i å kle den afrikanske historien i norsk språkdrakt.

Idylliserende
McCall Smith er mest kjent for å ha skrevet lune detektivbøker fra det afrikanske miljøet. Det er lett å merke forfatterens kjærlighet til kontinentet han selv er født i. I Akimbobøkene kan det tendere litt til å bli vel idylliske og forenklede beskrivelser av livet i Afrika, noe som særlig blir fremtredende i krypskytterhistorien. Her er de onde krypskytterne onde og griske, punktum. Lite kommer frem om hele industrien bak den ulovlige elfenbenshandelen, hvor vesten også spiller en viktig rolle. Det er mulig dette hadde blitt for tungt og omstendelig til å passe inn i den lette og ledige stilen, men bøkene hadde utvilsomt tjent på litt mer dybde. Siden bøkene er beregnet på barn fra 9 år og oppover, tror jeg nok også målgruppen ville være i stand til å forstå mer komplekse problemstillinger. Slik jeg ser det, faller bøkene nå mellom to stoler, siden formatet er lite, med mye, men stor tekst, og tydeligvis ment til å leses på egen hånd. Kanskje et større format, mer mot billedbok ville kledd innholdet bedre?

Gode illustrasjoner
Illustrasjonene er laget av Peter Bailey. De er enkle, i svart hvitt, men fungerer svært bra på grunn av den varierte måten de er lagt inn i teksten på. De omkranser teksten, de er felt inn i teksten, de er små, store eller går over to sider. Enkelte steder tar illustrasjonene så å si over ved at teksten lyser i hvitt oppå den sorte bakgrunnen som illustrasjonen gir. Dette skjer gjerne i passasjer der det er ekstra spennende, eller når ting foregår om natten. Kontrasten overrasker når man blar om, og det gir et sterkere inntrykk av hvor skummelt det må være for Akimbo å luske på løver eller flykte gjennom mørket.

Fin underholdning
Forholdet mellom menneskene og de ville dyrene har en dobbelthet i seg som forfatteren får godt frem. På den ene siden er viltvokterne der for å beskytte dyrene fra mennesker som vil skade dyrene, slik som krypskytterne, mens på den andre siden er det hele tiden en bevissthet om hvilken fare de ville dyrene representerer. Akimbo får stadig vekk beskjed om å passe seg og vet nøyaktig hva han skal gjøre hvis han føler seg truet. Samtidig er det rørende å se Akimbos omsorg for de ville dyrene, og han setter både liv og helse på spill for å redde dem.
Dette båndet mellom gutten og dyrene tror jeg barn fra alle land kan forstå, i tillegg til å glede seg over de spennende eventyrene han opplever. Derfor vil jeg si at bøkene er fine underholdningsbøker, til tross for at konfliktene kan bli noe lettvinte.

Adele Lærum Duus