Albin Prek

STERK LESNING

Anmeldt av Hilde Dybvik

Krig, flukt og dramatikk. Albin Prek er en spennende fortelling om flukt – og om et barns erfaringer fra krigen i Bosnia.

Flukt
Elleve år gamle Albin Prek er på flukt i Norge. Han flykter fra Mottaket der han har bodd i flere år sammen med moren sin og to småsøstre. Tidligere flyktet de fra krigen i Bosnia. Albin rømmer fra Mottaket for å forhindre at familien blir sendt tilbake til Bosnia; de har nemlig nettopp fått den skjebnesvangre utkastelsesordren fra politiet.

Kringeland Hald debuterer med en sterk og viktig barneroman. Det er en spennende fortelling med godt driv; man er nødt til å lese videre for å finne ut hvordan det går med Albin: Blir han oppdaget? Får han se moren og søstrene sine igjen? Vil familien bli sendt tilbake?

Fortellingen rulles opp
Flukten innleder fortellingen, og det er først et lite stykke ut i boka at vi skjønner hele sammenhengen. Tilbakeblikkene har to nivåer, noe som gjør romanen forholdsvis komplisert – i alle fall i begynnelsen. Det ene forteller om selve rømningen fra Mottaket. Det andre foregår i Bosnia, da Albin bare var seks år gammel, og for å lette lesningen, er dette skrevet i kursiv. Fortellingen veksler stadig mellom de to tidsplanene, og slik holdes spenningen hele tiden ved like, samtidig som livet i Norge og livet i Bosnia speiler hverandre.

Kontraster
To bussturer blir skildret tidlig i romanen, én i Norge og en i Bosnia. På bussen i Bosnia er det farlig varmt, og stanken er uutholdelig:

Stanken i bussen er så sterk at det ikke går an å skille luktene fra hverandre, men jeg vet hva det er.
En blanding av oppkast, bæsj, tiss og svette.
Og sult.
Sult lukter vondt, og vi har nesten ikke hatt noe å spise på flere dager. Ikke drikke heller.
Jeg har allerede besvimt to ganger bare i dag.

(s. 13)

Når Albin er på rømmen i Norge, er det annerledes: Bussen er nesten tom, det er kaldt ute – og han er alene.

Helt alene er han imidlertid ikke. På bussen treffer han nemlig to jenter som er på vei til besteforeldrenes hytte. Albin følger etter dem, og betrakter en typisk norsk familieidyll: hyttetur med fiske, turgåing og skattejakt.

Fra idyll til mareritt
Også i Bosnia skildres først den rene idyll: Albin leker med faren sin, han venter småsøsken, roseduften fyller luften, og geiter og kaniner går løs.

Brått blir idyllen brutt. Soldater kommer på døra, og faren blir skutt foran øynene på Albin, moren og de to små tvillingsøstrene som nå er født. De må flykte. Det gjelder liv eller død.

Kraftig kost
Albin er vitne til forferdelige krigshandlinger:

Fire menn ligger på bakken. Skutt i filler og vridd i helt umulige stillinger.
I et tre henger en jente.
Hun er ikke så gammel. […] Kjolen […] er revnet i halsen så jeg kan se brystene. Langs de nakne beina renner striper av størknet blod.

(s. 69)

I flyktningeleiren blir en liten gutt skutt og drept:

Det kommer røyk fra soldatens pistol, og gutten blir stille idet han forundret synker sammen.
Mamma rekker ikke å legge hånden sin foran øynene mine engang.

(s. 81)

Slike krigsskildringer er kraftig kost for leseren, enten hun er barn eller voksen. At krigen er meningsløs, er ingen hemmelighet – men er det for tøft stoff i en barnebok? Eller har norske barn godt av å konfronteres med lidelser fra en annen del av verden?

Konfrontert blir de uansett, all den tid de har tilgang til både TV og internett. Men i nyhetsbildet blir krigen gjerne framstilt med sterkt fokus på konfliktene som ligger bak, eller med fragmenterte fortellinger om enkeltskjebner. For barna kan det være vanskelig å forholde seg til.

Barnelitteraturen, derimot, er en god arena for formidling av andre sider av det en krig rommer – nemlig hvilke erfaringer et menneske kan bære med seg. Krig er brutalitet, og Albin Prek er brutalt ærlig. Den viser oss krigen sett gjennom et barns øyne, selv om Albin ikke selv er i stand til å formidle alt han har opplevd:

Jeg forteller […] at vi måtte rømme fra huset vårt, men ikke hvorfor. Klarer ikke. […] jeg greier ikke å fortelle om alle de døde.

(s. 88-89)

Men leseren får tilgang til Albins tanker og opplevelser. Slik sett har romanen et informativt siktemål, og kan bidra til økt forståelse for de mange barna i Norge med krigsbakgrunn