Alt som er galt med Georg

Alt som er galt med Georg

Boktittel: Alt som er galt med Georg

Forfatter: Hilde Hagerup

Forlag: Aschehoug

Årstall: 2010

Antall sider: 150

NYANSELØST OM DET STORE VOKSENSVIKET Anmeldt av Heidi Sævareid Viktig tematikk overskygges av et overintensivt

NYANSELØST OM DET STORE VOKSENSVIKET

Anmeldt av Heidi Sævareid

Viktig tematikk overskygges av et overintensivt følelsestrykk og overdystre svart-hvitt-skildringer.

Jeg la ansiktet mitt helt inntil og prøvde å se om jeg kunne se noe som var vakkert. Noe pent inne i det store, bleke fjeset, under reguleringa, bak den store, stygge klumpenesa. Men jeg så og så og så, uten å få øye på en dritt.

Slik har Malin det med seg selv. Hun er feit, ukul, utilpass. Det pene er det som hun ikke er, det hun ødelegger i kraft av sin egen person:

I alt som er pent er det alltid noe som er stygt, noe som ikke passer… en som er feit når resten av familien er tynne.

Feil å være flink
Malin får ingen støtte hjemme. Tvert imot blir hun hånet og hundset for vekten av foreldrene, som også skjeller og smeller på hverandre. Skolen er heller ikke noe tilfluktssted, for der er hun flink på den gale måten. Selv ikke greie lærere setter pris på den faglige dyktigheten.

Nå roer du deg, Malin… Nå slapper du av, Malin… Det er ikke den som kjører fortest som kommer først i mål, vet du, Malin.

Malin innser at det ikke lønner seg å være smart, og rives med utfor av den nye gutten i klassen, Georg. Han er ”sjuk i huet” og farlig. Og han ser Malin. Plutselig er de et radarpar. De kliner. Kjører fort i bil enda han er for ung til å kjøre. Skulker. Og utsetter mattelærer Jansrud for psykisk terror og grov vold. Dette siste er det Georg som gjør. Men Malin er der. Og ser på.

Mangel på kontroll
Dette er ikke min historie”, sier Malin i starten av boken. Det er Georgs historie. Og det er ganske riktig ham tankene hennes kretser rundt, dag etter dag i det knappe skoleåret vi følger henne. Men det er hans virkning på henne det egentlig handler om – hans utløserfunksjon for hennes oppdemmede sinne. Dette er i virkeligheten Malins historie. Hennes avstandstaking er nok i stor grad en forsvarsmekanisme og ansvarsfraskrivelse. Hun er vant til å gjemme seg, trekke seg unna og stå utenfor – til og med utenfor eget liv.

Malin er ikke bare utenfor livet sitt, hun mangler kontroll over det. Hun lar ting skje med seg og rundt seg. I ettertid (hun er voksen når historien fortelles) nages hun ved tanken på egen passivitet:

Hadde jeg visst at jeg hadde et valg.
Men det visste jeg ikke.

Mange minnes ungdomsskoletiden som en periode uten oversikt, og flere husker de første tenårene med en viss gru. Men det er å håpe at de færreste har opplevd en så total misære som Malin. Hilde Hagerup skildrer en verden hvor det nesten ikke finnes strimer av lys, i alle fall ikke i form av menneskelig varme. Malin opplever ingen godhet verken fra jevnaldrende, lærere eller sine egne foreldre. Slik har også Georg det. Voksensvik er bokens tematiske overskrift.

Ufruktbar rammefortelling
Den voksne Malins fortelling er traumebearbeiding, for sorgen har hele tiden sittet i henne ”sånn at alt har hatt noen tungt over seg.” I bokens innledning sier hun om sitt fjortisjeg at hun ikke skjønte en dritt, og som voksen fastslår hun at det fortsatt er slik. ” Jeg er dummere enn jeg har følt meg.” Dette rimer med refleksjonsnivået i fortellingen, for selv om Malin nå er voksen, virker det ikke som om hun har fått en dypere forståelse for ungdomstiden enn den som kommer som følge av at man vet hvordan det gikk. Utsagnet der Malin snakker om at hun skulle ha visst at hun hadde et valg, blir hengende i løse luften, og fører ikke til fruktbar etterrasjonalisering.

Kanskje er Hagerups hensikt å ganske enkelt vise at mobbing setter spor, og at det ikke er alltid man kommer over det. Utover det, er ikke fortellerens distanse til hendelsene brukt til stort, og dermed er det begrenset hva rammefortellingen egentlig tilfører historien. Fortsatt ser Malin alle hendelser og personer i tenåringens svart-hvitt-farger. Spørsmålet er hvor troverdig dette er.

Det er særlig de voksne som sjablongfremstilles. Lærerne er slemme, uforstående eller begge deler, mens foreldrene er både tankeløse og utstudert ondsinnede. ” Tok du under valkene? ” spør moren, som tvinger Malin til å vaske seg i hennes påsyn. ” Man skulle tro du fløt på flesket, ” sier faren når han bemerker Malins dårlige svømmeferdigheter. Det er bare i bokens siste avsnitt, der han gir Malin en skrivemaskin, at det kommer en stråle av håp inn i fortellingen. Men faren handler nok mer på innfall enn ut av ren godhet. Hvorfor er foreldrene slik? Som ung har Malin forståelig nok kun vage følelser av hva foreldrenes problemer er, men selv ikke som voksen søker hun å forstå eller forklare hva de kan ha dreid seg om. Foreldrenes totalsvik blir stående som en svart påstand. Slik er det også med bokens andre voksenskikkelser. De er slemme – ferdig med det.

Helsvart
Slik voksenportrettering har blitt en gjennomgangstone i Hilde Hagerups forfatterskap. Hun er ikke redd for å gripe fatt i det mørkeste i livet, og har beriket norsk ungdomslitteratur med sine ærlige, såre tenåringssportretter. Tendensen har vært at tonen har mørknet for hver bok, og med Alt som er galt med Georg når hun et toppunkt, eller eventuelt et bunnpunkt. ”Nådeløs. Hjerterå. Sint,” står det på bokens cover. Dette må tilskrives Aschehougs markedsførere, men den sensasjonsartede betegnelsen synes å fange opp noe av bokens egenart.

Mens Hagerup tidligere har sluppet til det vonde, er det som om hun nå tvinger det grufulle inn i fortellingen og stapper den så full at det er like før den revner. Samtidig ryker nesten troverdigheten også. Det hele er så usannsynlig fælt at jeg som leser faller av og blir likegyldig. Overdosen på det tematiske planet får dessuten sin parallell i et insisterende følelsesspråk. Føl! roper teksten til meg. Føl slik! Dette fører bare til at jeg føler meg presset ut av teksten og drevet på avstand. Et eksempel på hvor det bikker over, fremtrer i følgende avsnitt:

[J]eg kunne nesten ikke se, for øya mine var så hovne, bare noen sprekker mot doveggen, for jeg grein og grein og hulka og ingen hørte meg. (min uthevning)

Hvis Hagerup bare hadde begrenset seg og stanset før utsagnet om at ingen kunne høre Malin, kunne det fremdeles vært rom for leseren til både å tolke, tenke og føle. Dette er representativt for mange andre formuleringer i boken.

Sjokkfortelling
Alt som er galt med Georg er i store partier en rystende og usedvanlig presis beskrivelse av mobbingens nådeløse vesen og voksnes ødeleggelsespotensial overfor barn. Hagerup befester sin posisjon som en av våre mest innsiktsfulle skildrere av tenåringers interaksjon. Likevel er det som om hun ikke stoler på at teksten fungerer uten et aktivt følelsestrykk, som om hun ikke tror historiens alvor kan formidles uten at alle nyanser er strøket bort. Dette fører dessverre til at en svært viktig historie har blitt redusert til en flat sjokkfortelling.

Heidi Sævareid

Født 1984. Forfatter, oversetter og kritiker. Master i nordistikk fra UiO. Har tidligere jobbet som lærer, frilansjournalist og forlagsredaktør, samt redaktør for Barnebokkritikk.no. Bosatt i Bristol i Storbritannia. Foto: Heidi Furre