Amerika I og Amerika II

Faktabøker
Clive Gifford
Amerika I. Arktis, Nord- og Mellom-Amerika
Originaltittel: The Kingfisher Geography Encyclopedia. The Arctic, North and Central America (2003)
Oversatt av: Elisabeth Bjørnson
56 sider
ISBN 978 82 05 36249 9
Gyldendal 2007

Amerika I. Arktis, Nord- og Mellom-Amerika

Clive Gifford

Gyldendal

2007

Clive Gifford
Amerika II. Karibia og Sør-Amerika
Originaltittel: The Kingfisher Geography Encyclopedia. The Caribbean and South America (2003)
Oversatt av: Eirik Myhr
56 sider
ISBN 978 82 05 37640 3
Gyldendal 2007

Amerika II. Karibia og Sør-Amerika

Clive Gifford

Gyldendal

2007

56

FAKTA UTEN KUNNSKAPSVERDI

Er det landskap eller politiske
systemer som bestemmer hvordan verden ser ut? Fakta er fint nok, men har liten kunnskapsverdi hvis de ikke kan
bli del av selvstendig tenkning.

Del av helhet
Siden 2005 har Gyldendal gitt ut faktabøker i en serie de kaller Gyldendal Kunnskap. Serien beskrives som ”en ny og stor faktaserie for store barn og ungdommer som vil vite mer [om] aktuelle og spennende temaer”. Aktuelle og spennende temaer er, etter utgivelsene å dømme, blant annet menneskekroppen, Midtøsten, mumier, romerne og store dyr. Serien har noenlunde samme målgruppe som en annen Gyldendal-serie, nemlig Vitenskapsbiblioteket (se for eksempel Menneskets utvikling og Internett). Mens bøkene i Vitenskapsbiblioteket er skrevet av ”norske kapasiteter”, så er bøkene i Gyldendal Kunnskap oversettelser fra den engelske Kingfisher Knowledge-serien.

Amerika-bøkene som her skal omtales, er ikke opprinnelig utgitt som to bøker, men inngår som deler i et større verk, faktisk på hele 488 sider, med tittelen The Kingfisher Geography Encyclopedia (2003). De to bøkene om Europa som også gis ut i Gyldendal Kunnskap, er sannsynligvis fra den samme ensyklopedien. En ensyklopedi som forøvrig fikk prisen som mest ”Noteable Children’s Trade Book in the Field of Social Studies” i 2004.

Fakta uten refleksjon
Bøkene i Gyldendal Kunnskap beskrives som ”tettpakket med lettlest informasjon og nydelige bilder som inspirerer til å sette seg inn i nye emner, jobbe med prosjektoppgaver eller bare lystbetont lesing”. Til Kingfisher Knowledge-serien hører en omfattende nettbasert lærerressurs som tar for seg både språk og tema i bøkene. På den norske kolofonsiden nevnes det at ”adressene til nettstedene var korrekte da boken gikk i trykken”, men utover nettadressen til Gyldendal, finnes det ingen nettadresser i boken. Det er synd, for kanskje hadde det vært tilstrekkelig å ha med originaltekstens engelskbaserte nettsted. Da kunne bøkene vært en ressurs i et fagtekstsamarbeid mellom for eksempel naturfag, samfunnsfag og engelsk.

Mønsteret, eller malen, for de ulike delene eller kapitlene i Amerika I og Amerika II er stort sett som følger: Først presenteres et større område, som Nord-Amerika, Karibia eller det nordlige Sør-Amerika. Deretter behandles ett og ett land, som Canada og USA eller Cuba, Cayman Islands og Jamaica. Til hvert land hører en faktaspalte om areal, befolkning, språk, trosretning, eksportartikler og styreform. Hovedfokuset i de enkelte omtalene ligger på geografiske forhold som landskapsformer (høyeste, dypeste, tørreste osv.) og naturressurser, men også forhold knyttet til befolkning og bosetting nevnes. Særlig hva angår det siste røper tekstene seg som svært etnosentriske og anglo-europeiske. For å si det enkelt – et fjell tar ikke stilling, en regnskog kan ikke klassifiseres etter etniske grupper, men en grense kan trekkes og et område erobres.

Forfatteren Clive Gifford er engelsk, men har reist over hele verden og jobbet hardt med å forsikre seg om at ”as much fascinating material about the peoples and places of the world was crammed into what I hope will be a valuable reference guide” (www.clivegifford.co.uk). Og selv om forfatteren skriver i et registrerende språk, så finnes det spor av begeistring og fascinasjon særlig for natur og landskap i formuleringer som ”Cuba er den største, mest varierte og en av de vakreste av alle de karibiske øyene”, eller ”Denne sommerfuglen, en blå morpo med fantastiske, metallicblå vinger, lever i skogene i Costa Rica”. Bøkene legger fram mye fakta, men sporer ikke til problematisering. Her finner man mange svar, men lite rom å flytte tankene i. Tekstenes mest framtredende skrivehandling er å registrere, beskrive og orientere. Ikke å sammenlikne eller drøfte.

Hva kunne vært drøftet?

Jo, først og fremst perspektivet. Måten å lese kart og landskap på. Måten å strukturere teksten på. Her er det nasjonenes landegrenser som disponerer teksten. Ikke en fjellkjede (for eksempel et kapittel som fulgte Rocky Mountains eller Andesfjellene) og ikke en elv (for eksempel et kapittel om området (landene) som er en del av Amazonas). At bøkene har titlene Amerika I og II er også et signal om prioritert rekkefølge og en nord-sør orientering. Framstillingen forholder seg til en konvensjon, hva om denne kunne vært tematisert eller problematisert? Hvordan ville det hele framstå om framstillingen begynte midt i – med Karibia, eller i sør, med Patagonia eller Falklandsøyene? Periferi bestemmes av hva som er sentrum.

Bøker som Amerika I og Amerika II blir derfor mest pålitelig og uproblematisk når de orienterer leserne i landskapet og kan fortelle at Appalachene

er eldre og lavere enn Rocky Mountains, og store deler av fjellkjeden er skogdekkede åser. Mellom disse fjellsystemene er det enorme sletter som gjennomskjæres av mange elver. USAs lengste elv er Mississippi, som sammen med bielven Missouri utgjør den tredje lengste elven i verden.

Mer forunderlig er det å lese at etter hvert som gårdene og plantasjene i sørstatene ”vokste i størrelse, begynte bøndene å benytte slaver for å skaffe nok arbeidskraft. Millioner av afrikanere ble hentet til sørstatene av slavehandlere”. Å hente noe er en temmelig tilforlatelig handling. Å tvinge, fange eller stjele vitner om maktbruk og kan gi grobunn for kritiske spørsmål.

Merkeligst av alt i denne boken er likevel den detaljerte teksten om USAs styresett. Når teksten er så nøye med å gjøre rede for hvordan maktfordelingsprinsippet er ivaretatt i USAs styresett og ikke gjør rede for maktfordelingen i noen av de andre statene, så kan det gi inntrykk av at alle andre land på dette kontinentet er mindre velfungerende og suverene. Noe også ordbokdefinisjonen av en ’amerikaner’, som en ”person fra Amerika, særlig fra USA”, understreker.