Tittel: Hva jeg gjorde med pengene
Tekst: Maren Skolem
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2022
Antall sider: 351

Anstandsdrama

Hva jeg gjorde med pengene er et sterkt psykologisk portrett av en ung kvinne som blir voldtatt. Dessverre klarer ikke et viktig tema å oppveie for en langtekkelig og lite engasjerende fortelling.

Johanne er student og journalist. En dag intervjuer hun den sjarmerende vokalisten Torjus i bandet Ask for October. Etterpå havner de hjemme hos henne, men det som begynner som en pirrende flørt, ender i en brutal voldtekt. Like etter blir det klart at den superpopulære influenseren Aina, lillesøsteren til Johanne, skal være med bandet på europaturné. Aina er betatt av Torjus, og Johanne føler hun må redde søsteren, koste hva det koste vil. Hun kommer opp med en genial idé. Som journalist kan hun dekke bandets turné, og passe på lillesøsteren samtidig. Medietilsynet støtter prosjektet. Men søsteren er langt fra begeistret for å ha med sin nerdete storesøster på tur. Det er med andre ord duket for personlige konflikter og drama.

Liksom-seriøs journalist

Maren Skolem har konstruert en ekstremsituasjon som setter hovedpersonen på mange prøver. På turneen omgås Johanne daglig Torjus samtidig som hun må late som hun er en seriøs journalist. Mange gode metaforer som beskriver Johannes indre verden, løfter fortellingen, uten at de dominerer språket.

Skolem har skapt et sterkt og troverdig psykologisk portrett av et voldtektsoffer. Johannes emosjonelle opp- og nedturer, hennes kroppslige reaksjoner og skildringen av den langsomme nedbrytningen av kropp og sjel, er sterk kost. Hun skammer seg over det som har skjedd, bebreider seg selv, og retter sinne og angst innover like mye som utover mot overgriperen. Først mot slutten av boka – og turneen – klarer hun å betro seg til noen.

Mottageren for fjern?

Dessverre holder ikke fortellingen samme nivå som portrettet av Johanne. Skolem har laget en skriveramme man aksepterer, men som ikke engasjerer. Johanne har fått støtte til å følge bandet på turne. Nå skriver hun til Medietilsynet for å fortelle hva hun gjorde med pengene, som også forklarer tittelen på boka. Men hva Medietilsynet skulle mene om pengebruken til Johanne, er aldri noe man egentlig lurer på. Først helt mot slutten av fortellingen forstår vi at skrivingen har hatt en terapeutisk effekt på Johanne, og dermed blir skrivesituasjonen meningsfull. Selv om Medietilsynet er en logisk mottaker av Johannes skrift, lurer jeg på om Skolem kanskje burde valgt en annen mottaker, og dermed en annen skrivesituasjon for sin plagede heltinne. Eller er det et poeng at mottakeren skal være fjern, utilgjengelig og egentlig noen (eller noe) som ikke bryr seg?

Det som engasjerer i Hva jeg gjorde med pengene er hvorvidt Johanne klarer å holde lillesøsteren Aina unna Torjus. Hun blir en slags anstand fra helvete, sett med Ainas øyne. Johanne bruker alt hun har av kløkt og en stor dose dirty tricks for å holde de to turtelduene fra hverandre. Men 250 sider med slike forviklinger er rett og slett ikke nok for å holde på interessen. Skolem klarer heller ikke å avdekke Torjus’ sanne, kjipe jeg på en troverdig måte. For eksempel forteller hun at Torjus med overlegg kjøper mat med kjøtt til den helfrelste veganeren Aina, noe som i fortellingen blir blåst opp til et slags overgrep. Dessverre skjønner verken Aina eller denne leseren at Torjus nå er avslørt som den drittsekken han egentlig er.

En skulle tro at et band på turné vil skape nok av spennende scenarioer og kreative gnisninger mellom pompøse egoer. Dessverre viser deg seg at det litterære motivet «band på turné» heller ikke skaper det helt store leseengasjementet. Bandmedlemmene småkrangler, sitter mye i buss eller på kafé, de spiser og prater skit. Noen av dem trener. En blir forelsket. Innimellom er det selvsagt konserter. Men det blir aldri særlig interessant.

Vonde opplevelser må deles

Skolems viktige budskap er krystallklart: Den som opplever å bli voldtatt, må dele opplevelsen. Skyld og skam svekkes når man deler tunge opplevelser med andre. Skolem skal ha mye ære for å ta opp dette temaet i en ungdomsbok og aktualisere det i en setting som kanskje ligger litt fjernt fra de fleste ungdommer, men som de selvsagt kan relatere seg til og forstå. Selv om turnélivet viser seg å være mye kjedeligere enn man skulle tro, har jeg en mistanke om at Skolem gir en ganske realistisk beskrivelse av det hele. Men flere personlige og kreative konflikter innad i bandet, hadde gjort seg – for fortellingens skyld.

 



Skrevet av:

Kommentarer