Åpent om det subtile

Boktittel: Krussedullehår
Forfatter: Marta Mboka Tveit
Illustratør: Malin Fjellvoll Andreassen
Forlag: BedreVi Forlag
Årstall: 2024
Antall sider: 21
Sjanger: Bildebok
«Krussedullehår» handler om et barn som må navigere i omgivelser preget av rasisme.
Boka åpner sterkt. Leseren plasseres rett inn i hverdagen til den navnløse hovedkarakteren. Vi forstår umiddelbart at hun bryter med normer for hvithet, og at det påvirker henne.

Håret mitt
er sort og peker oppover.
De andre i barnehagen
har hår som er gult,
eller brunt, og peker nedover.
Noen ganger spør de ande:
– Hvorfor er håret ditt så høyt?!
Da svarer jeg:
– Så jeg kan nå helt opp til himmelen!»
I åpningsscenen møter hun spørsmål fra de andre barna i barnehagen om håret sitt. Det er et jeg som snakker direkte med leseren. Rytmen fortsetter slik gjennom store deler av boka: Først er stemmen fortellende, deretter beskrivende ved at den viser til dialoger hun har hatt med andre barn, og som hun konfronterer. Dette skaper en god flyt i fortellingen.

Intens skildring
Hovedkarakteren insisterer på å eie fortellingen om seg selv. Intensiteten hennes avslører at hun sier det like mye for å overbevise seg selv, som andre.
En av de mest gripende scenene er når de andre vil ta på håret hennes:
De andre barna maser:
– Får jeg ta på? Kan jeg kose?!
Da svarer jeg noen ganger ja,
og noen ganger nei.
Det såre kommer frem i samspillet mellom tekst og illustrasjon. Det er en hvit hånd i det svarte håret. Hovedkarakteren sier altså noen ganger ja, selv om hun ikke vil bli tatt på håret, dette skaper et ubehag i henne som smitter over på leseren. Teksten bryter med bokas rytme ved at jeg-et ikke insisterer, men gjengir noe hun blir utsatt for.
Å bryte med normer
Det er tydelig at forfatteren vet hva rasisme er og hvordan normer virker: De er som regel usynlige før man stanger mot dem. Når det først skjer, fortsetter man å stange i dem igjen og igjen, og det forplanter seg til alle arenaer i hverdagen. For eksempel i slalåmbakken:
I skibakken
er håret mitt
en varm lue
Guttene brøler:
– Se, hun får ikke på seg slalomhjelmen!
Da svarer jeg:
– De må lage større hjelmer! Løype, unna veg!
Konflikt og motstand
Barn som bryter med normer for hvithet utsettes for rasisme. Det skjer overalt, og starter allerede i barnehagen. Selv om det ofte kommer til uttrykk på subtile måter har det svært negativ effekt.
Krussedullehår viser hvordan rasisme skaper en indre konflikt hos hovedkarakteren. Sårheten og motstanden hun viser er nødvendig for at hun skal holde fast i den hun er, eller kan være, når hun slipper å bli redusert til hud- og hårfarge.
Det slipper hun i en scene på badet sammen med moren som vasker og steller med håret hennes. Her fungerer morens trygge omfavnelse som sterk kontrast til det utrygge i hverdagen utenfor hjemmet. Hun får et pusterom når hun slipper å navigere i det hvite blikket.

Å skrive om rasisme
Det er en vanskelig kunst å introdusere barn for rasisme. For å unngå at rasismen blir reprodusert, krever det at den samtidig blir motsagt. Forfatteren får det stort sett til, men det glipper noen steder.
På luciadagen
er håret mitt
en glitrende krone
Jentene hvisker
– Du kan aldri være Lucia, for du har feil hår.
– Kan jeg vel, ler jeg. – For jeg kan hele Lucia-sangen baklengs!
Denne Lucia-scenen virker ufullstendig. Hva vil hovedkarakteren? Det kommer ikke frem hva som kan være en handlingsmulighet, eller alternativ. Det skaper mer konflikt og avstand mellom henne og de andre barna enn nødvendig.

Tar barnet på alvor
Alle barn fortjener litteratur som snakker til dem og som tar deres realitet på alvor. Det finnes ikke mange norske barnebøker som tematiserer rasisme like direkte og tilgjengelig som denne boka. De få som finnes er skrevet for eldre barn enn målgruppen, som her er barnehagebarn. Krussedullehår åpner opp for å snakke med de minste barna om rasisme.