Årets anmelder

Laila Løvheim Hakkan ble kåret til Årets anmelder av Foreningen !les.

Fra august til desember i fjor anmeldte Laila 18 av årets norske ungdomsromaner på uprisen.no, og Foreningen !les begrunner kåringen med at hun er en uredd, kritisk og begeistret anmelder. Laila er elev ved Grim ungdomsskole i Kristiansand. Les intervju med Laila her.

Barnebokkritikk har fått tillatelse til å publisere noen av anmeldelsene hennes.

Synne Sun Løes: Miss, Aschehoug

Miss Forstått. Miss Fornøyd. Miss Tro. Miss Tenkt. Eller bare Miss.

Ea er 16 år og har ingen meninger om hva hun vil gjøre senere i livet. Perfekt og normalitet er ord Ea ikke liker å bruke. Hun mener selv at hennes liv som tjukkis er unikt, unikt på sin egen måte. Med en bestevenn som er miss perfekt, en nabo som er narkoman og foreldre som ønsker at hverdagen med Ea hadde vært annerledes. Miss er en bok om Eas liv som unik.

Når jeg først begynte å lese denne boka fikk jeg et veldig spesielt inntrykk av Ea, men det var ikke et godt inntrykk. Forfatteren velger å begynne boken ved å ramse opp alle tingene Ea hater. Sammen med noen veldig gode skildringer greide jeg fra første kapittel å danne meg et bilde av hvordan Ea ser ut og hvordan hjernen hennes jobber. Jeg likte dette veldig godt fordi jeg fikk en følelse av å følge hennes liv, både gjennom tanker og skildringer.

Jeg ble også veldig nysgjerrig på om boka ville ende godt eller ikke. Dette føler jeg at forfatteren greide å dra meg med på. Man får ikke altfor mange hint gjennom boka, men mange nok til å holde spenningen oppe.

Miss får terningkast 4+ av meg. Grunnen til at den ikke fikk 5, var fordi det var flere uinteressante og unødvendige deler i boka hvor jeg tenkte «hvorfor i alle dager er dette med i boka?»

Hans Petter Laberg: Ingenting blir som før, Cappelen Damm

Forandring fryder, ikke.

Da Markus møter Sara siste helga i 10. klasse blir alt forandret. Han som ikke liker forandringer får livet sitt snudd på hodet. Samme helg, samme kveld møter han sin bror Victor. Victor elsker forandringer, så mye at han valgte bort sin egen familie mot dop. I denne boka følger vi Markus og hans møte med broren, broren som han aldri fikk lov til å ta kontakt med.

Ingenting blir som før er en bok om kjærlighet, livet, døden og ikke minst om forandringer. Jeg syntes det var veldig interessant å lese hvordan en jevnaldrende gutt taklet forandringer. Markus har sine egne meninger og tanker som gjør at jeg greide å holde meg oppdatert på livet hans. Denne boka var ikke skummel for min del, men heller ikke barnslig. Forfatteren greide å holde spenningsnivået høyt gjennom hele boka, noe som gjorde at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Det beste med Ingenting blir som før er skildringene. Selv om deler av handlingen forgikk i en bil kunne jeg føle spenningen. Hjertet mitt gjorde et eksta hopp når kapittelet var slutt, fordi jeg ikke helt visste hva som ventet på neste side. Det var for min del det som holdt historien og handlingen i gang. Siden jeg synes at denne boka er veldig god og passer godt for aldersgruppen 12–16,  får den terningkast 5-. Det eneste som trekker ned er at jeg gjerne vil vite mer om historien. Ikke bare fra Markus sitt synspunkt, men fra Sara og Victor. Er Victor så dum som jeg tror han er? Så om forfatteren skulle skrive en oppfølger vil jeg gjerne lese om Victors historie.

Anders Totland: Så lenge ingen ser oss, Gyldendal

Budskapet som er så viktig den dag i dag

Den nye stefaren til Jon er perfekt. Ole lager pannekaker om morgenen, hjelper moren til Jon og trener bygdas fotballag. Han tar til og med Jon med på telttur. En tur som ikke bare blir hyggelig, tvert imot. Jon strever med skyldfølelse etter turen og det eneste han kan tenke på, er hvordan han kan beskytte sin lillebror mot stefaren som skulle være så perfekt.

Når jeg leste baksideteksten visste jeg med en gang hva den skulle handle om. Jeg fikk en ekkel følelse og ble nesten kald på ryggen. Temaet og handlingen er så aktuell i dag, og mange barn opplever akkurat det samme som Jon. Defor kan denne boka bli litt for voldsom for enkelte personer fordi hele boka handler om Jon og hans vonde opplevelse. Jeg sier ikke at ingen burde lese den, men hvis man tenker litt gjennom boka vil man finne ut at den er ganske trist og egentlig en helt forferdelig historie. En ting jeg syntes var veldig bra, var at forfatteren ikke hadde gått i detaljer, men heller fortalte historien godt.

Jeg synes denne boka kan bli nominert fordi den har et godt språk og formidler budskapet bra. Så lenge ingen ser oss får terninkast 5+ av meg, og en av grunnene til at den ikke fikk 6 var fordi jeg syntes at historien kanskje var litt for sterk og kan påvirke mange unge.

Lars Mæhle: Jag är supermann, Samlaget

Forvirring som skremmer.

I Jag är supermann møter man veldig mange personer og flere fortellinger. Det er vanskelig for meg å forklare hva boka handler om fordi jeg ble helt forvirret. Boka er delt inn i 5 forskjellige fortellinger som på en eller annen måte skal henge sammen. Det er her problemet er, forfatteren greide ikke å fange meg med noen av dem. Alle historiene sluttet så brått, så med en gang jeg skjønte hva det handla om, var det slutt og jeg måtte begynne på en ny historie. Derfor synes jeg ikke at denne boka burde bli nominert, det var alt for mange forvirringer og ingenting som hang sammen. Det eneste som trekker boka opp er at forfatteren skildrer veldig bra og jeg greide flere ganger å danne meg et bilde inni hodet. Hvis du liker en bok som er lettlest, forvirrende og med flere korte historier med en åpen slutt så burde du kanskje lese denne. Bare ikke bli skuffa hvis du heller ikke skjønner noe. Jag är supermann får terningkast 2 av meg.