Årets anmeldere
Hanna Andersen og Malene Jebsen fra Midtstuen skole i Oslo vant tittelen Årets anmeldere etter å ha skrevet henholdsvis 22 og 21 bokanmeldelser på uprisen.no i 2016. Barnebokkritikk har fått trykke noen av anmeldelsene.
De omtalte titlene er: Med på leken av von Hirsch, Så hyggelig! Av Christian Lyder Marstrander, Om noko skulle skje av Ragnar Hovland, Det hjelper ikke å blunke av Lene Ask, Jeg er ikke av Martina Gaux.
Hanna Andersen:
Med på leken
Von Hirsch
Gyldendal
Min opplevelse av boka: Temaet i fortellingen er voldtekt, kjønnsdiskriminering og forskjellige forventninger gitt av samfunnet til de ulike kjønnene. Veldig tidlig i boka blir leseren presentert for det første temaet, hvilket førte til en viss spenning og interesse for hva som ville skje videre i romanen. Hovedpersonen ble et offer for et seksuelt overgrep, og i fortellingen følger vi henne og hennes reaksjon på dette. Det hele er en lang prosess hvor hun utvikler seg på ulike måter, og det er tydelig at hun oppnår et nytt syn på samfunnet på grunn av hendelsen. Denne delen av boka lærte meg utrolig mye om voldtekt, og hvordan offeret i et overgrep preges av dette. Jeg har egentlig ikke tenkt veldig mye på det før fordi det ikke har angått meg eller noen jeg har vært glade i. Derfor var det utrolig nyttig for meg å lese Med på leken.
I tillegg inneholder romanen mye fakta om kjønnsdiskriminering og hvordan kvinner har blitt, og fremdeles blir, undertrykt i samfunnet opp gjennom årene. Dette var noe som både trakk ned og forbedret leseropplevelsen min. Enkelte steder ble det litt for mye fakta som førte til at jeg kunne oppleve romanen som litt langtrukken. Likevel synes jeg det er bra og viktig at forfatteren har fått med denne faktaen fordi jeg er sikker på at det kan endre kvinnesynet til leseren til det bedre. Jeg merker selv at boka har påvirket meg, og at den har gitt meg bedre forståelse for enkelte temaer. Jeg synes avslutningen var veldig bra. Den rundet historien godt av. Den var original fordi boka endte både trist og lykkelig på samme tid. Jeg er veldig imponert over at forfatteren har fått til det.
Språk, originalitet og troverdighet: Boka hadde ganske liten skrift og var på omtrent 400 sider. Den var derfor ikke særlig lettlest, og på de partiene i fortellingen der jeg ikke var særlig oppslukt av handlingen kunne den være litt tung å lese. Selve språket i romanen passer godt til karakterene og miljøet i handlingen. Jeg har ikke lest noen bok som er bemerkelsesverdig lik denne. Fortellingens handling er svært troverdig, og jeg er sikker på at det kunne ha skjedd der jeg bor. På enkelte steder kunne jeg også kjenne meg igjen i handlingen og dermed relatere til hovedpersonen.
Oppsummering: Boka tar for seg viktige og alvorlige temaer, og jeg lærte mye nytt av den. Jeg føler også at den har påvirket mitt syn, ikke bare på menn og kvinner, men også på det samfunnet vi lever i. Til tider kan handlingen være litt langtrukken, men romanen inneholder også mange gode spenningstopper. Det er fullt mulig å kjenne seg igjen i bokas hovedperson og enkelte bipersoner. Dette førte til at fortellingen ble mer troverdig. Jeg gir derfor boka terningkast 5.
Om noko skulle skje
Ragnar Hovland
Samlaget
Min opplevelse av boka: Jeg synes innledningen til fortellingen var temmelig god og engasjerende. Den fanget interessen min og ga meg forventninger til romanen. Dette skyldes nok at jeg allerede her fikk spørsmål til fortsettelsen på handlingen. Boka handler om Reiner som drar ned i Underverdenen for å ta tilbake sin døde kjæreste. For meg virker det litt urealistisk at en fjortenåring, i Reiners situasjon, er villig til å ofre sitt liv for noe slikt til tross for at jeg fikk inntrykk av at han ikke lenger verdsatte livet sitt noe særlig. Derfor ble det vanskelig for meg å forestille meg hvordan Reiner hadde det.
Jeg synes det var utrolig få skildringer i boka. Dette gjorde at handlingen ble flat fordi jeg ikke fikk noen oversikt over hvordan det var å være i Underverdenen, eller hva hovedpersonen syntes om det. I tillegg var det ingen utviding av øyeblikket i handlingen av samme grunn. Jeg må innrømme at det er veldig dumt at forfatteren knapt har benyttet seg av skildringer, fordi jeg mener grunnlaget for en spennende og engasjerende fortelling er her. Du kan sammenligne handlingen med en brødskive uten pålegg. Det er stort potensiale for å få den til å smake godt, men uten pålegget er den bare tørr. Romanens avslutning var original, men siden boka var dårlig skrevet så hadde jeg ikke lenger noen interesse for fortellingens hendelsesforløp da jeg kom hit.
Språk og originalitet: Boka er skrevet på nynorsk. Grunnet at mitt hovedmål er bokmål synes jeg at den til tider var litt tung å lese. Jeg har før lest bøker hvor andre har dratt ned til Underverdenen, men der har ikke omgivelsene vært like som det de var i denne romanen. Jeg synes det er bra at forfatteren har valgt å være original og dermed funnet opp sin «egen» underverden.
Oppsummering: Boka begynte temmelig bra, og den ga meg forventninger da. Dessverre er det en ekstrem mangel på skildringer i romanen. Dette fører til at handlingen blir tam og fargeløs. Det er veldig synd at den ikke inneholdt mer beskrivelser fordi jeg mener fortellingen har et godt potensiale og kunne vært veldig engasjerende hadde det ikke vært for dette. Boka er skrevet på nynorsk, og jeg mener den er original til tross for at det er skrevet mange fortellinger om Underverdenen. Jeg velger å gi romanen terningkast 2.
Så hyggelig!
Christian Lyder Marstrander
Aschehoug
Min opplevelse av boka: Jeg må innrømme at jeg fant romanen engasjerende allerede fra første side. Handlingen i fortellingen foregår i mitt nærmiljø, og jeg kjenner igjen omgivelsene i boka. Jeg synes det var interessant å lese den blant annet fordi jeg var veldig nysgjerrig på hvordan forfatteren hadde tolket miljøet, og det å være ungdom, i Oslo Vest. Jeg synes han har fått det bra til, og at han klarte å skape en spennende fortelling rundt dette. Boka handler om 15 år gamle Lorentz som, likt mange andre ungdommer, sliter med popularitet, forelskelse og familien. Jeg kjenner meg spesielt igjen i idretten og hans ønske om å nå sine mål. Miljøet i idretten jeg driver med opplever jeg derimot som veldig annerledes enn miljøet i bandylaget til Lorentz. Dette er jeg veldig glad for fordi samholdet og vennskapet blant idrettsvennene mine er mye bedre enn blant Lorentz’. Fortellingen gjorde meg mer bevisst på å sette pris på dette, og i tillegg på hvor viktig det er å opprettholde det gode miljøet for å bevare idrettsgleden.
Historien var også innom andre temaer aktuelle for ungdom, som alkohol, vennskap og konfirmasjon. Det eneste negative jeg har å si om boka er at noen av situasjonene var veldig typiske og forutsigbare. Da jeg leste om enkelte av dem fikk jeg en følelse av at det kunne vært et manus på et skuespill på skolen der målet var å lære om mobbing, alkohol eller gruppepress. Dette trakk leseropplevelsen min ned fordi jeg følte at forfatterens eneste mål da han skrev om disse enkelte situasjonene var å lære meg om rett og galt. Jeg likte avslutningen til boka spesielt godt. Jeg fant den veldig original og godt skrevet. Slutten er delvis åpen, og jeg synes dette bedrer min opplevelse av den fordi det gir meg rom til å skape en egen fortsettelse på fortellingen.
Språk: Romanen inneholder en del banning, men jeg mener at det er en naturlig del av det ungdommelige språket og passer fint inn her. Den er skrevet på bokmål, og det er også noen ord på italiensk fordi deler av handlingen foregår i Venezia. Jeg synes ikke dette var et forstyrrende element.
Oppsummering: Forfatteren har klart å skape en interessant og engasjerende fortelling om ungdom som jeg kan kjenne meg igjen i. Historien er lærerik og inneholder mange moralske og etiske situasjoner som er aktuelle for dagens ungdom. Innimellom blir handlingen litt for klisjé-aktig. Dette trakk dessverre leseropplevelsen min ned. Alt i alt synes jeg dette er en svært godt skrevet, spennende og original roman som fortjener terningkast 5.
Malene Jebsen:
Så hyggelig
Christian Lyder Marstrander
Aschehoug
Opplevelsen av boka: Jeg synes boka startet litt treigt. Det var en jevn spenningskurve med noen små spenningstopper. Jeg opplevde aldri et stort vendepunkt/høydepunkt. Dette gjorde boka lite interessant og spennende. Boka sluttet brått og uventet. Jeg følte ikke at slutten avrundet historien, men var starten på en ny historie man måtte komme fram til selv. Boka var ikke noe spennende og var lett å legge fra seg. Samtidig var den lett å leve seg inn i fordi handlingen foregikk i området der jeg bor. Dette gjorde også boka mer troverdig.
Språk: Boka var ganske lett å lese. Den var ikke lang, men hadde mye skrift på hver side. Setningene var korte, men innholdet føltes noen ganger langtrukkent. Dette kan ha med at jeg synes innholdet var lite spennende. Det er veldig mye replikker i boka. Noen ganger ble det litt mye replikker.
Oppsummering: Denne boka handler om det å være ung og det å stå ovenfor vanskelige valg. Det beste med boka var at den var lett å leve seg inn i. Bokas svakhet var at den ikke var spennende. Dette gjorde at jeg ikke fikk lyst til å lese videre. Derfor anbefaler jeg ikke boka videre. På grunnlag av dette gir jeg boka terningkast: 3
Det hjelper ikke å blunke
Lene Ask
Gyldendal
Opplevelsen av boka: Boka starter rett i handlingen. Den er ikke veldig spennende i starten, men bygger seg fort opp. Det var en jevn spenningskurve med et par høydepunkter. Jeg synes boka hadde mange gode beskrivelser. Dette gjorde at jeg fikk et forhold til hovedpersonen og det var lett å leve seg inn i boka. Forfatteren klarte å fange interessen min, og jeg ville hele tiden vite svar på hvordan det gikk videre i boka og dermed lese videre. Jeg opplevde boka spennende og troverdig. Jeg synes boka utviklet seg veldig bra, men ble skuffet når jeg kom til slutten. Slutten endte uventet. Det er jo bra, fordi det er kjedelig hvis man kan forutse slutten, men jeg følte at det var spørsmål som jeg aldri fikk svar på. Det føltes litt som om forfatteren bare hadde lagt spørsmålene på hylla. Likevel synes jeg boka var godt skrevet og spennende.
Språk: Boka var lett og lese og ikke lang. Det var korte og klare setninger, og det var en akkurat passe blanding av handlingsreferat og direkte tale.
Oppsummert: Boka er en kjærlighetsfortelling som også handler om det å være ungdom. Den er en underholdende bok. Forfatteren klarte å skape noe spenning, men jeg skulle gjerne opplevd mer. Jeg likte veldig godt beskrivelsene, spesielt de som beskrev hvordan hovedpersonen hadde det. Jeg likte også veldig godt midten av fortellingen, men ble litt skuffet over slutten. Jeg fikk aldri svarene jeg ville og det gjorde at jeg følte boka ikke var ferdig. Ellers var boka godt skrevet. På grunn av dette gir jeg terningkast: 4
Jeg er ikke
Martina Gaux
Gyldendal
Opplevelsen av boka: Boka starter med in media res og rett på sak. Den er spennende fra side en og bygger seg mer og mer opp til en spenningstopp midt i boka. Høydepunktet var uventet og overraskende. Jeg opplevde hele tiden en indre spenning da jeg leste boka. Boka var ikke lett å kjenne seg igjen i, men den virket realistisk. Dette gjorde at jeg klarte å leve meg inn i handlingen. Det var vanskelig å legge fra seg boka. Jeg synes det var gode skildringer av miljøet og karakterene. Boka sluttet uventet, men fint. Boka hadde et tema som jeg aldri hadde lest om før. Dette gjorde at jeg aldri fikk noen mistanke om hva som kom til å skje, og det gjorde boka mer spennende. Jeg opplevde den annerledes og uvanlig. Jeg har aldri lest noe lignende. Boka handlet en del om det å være født i feil kropp, som er et helt ukjent område for meg. Selv om det er et tema jeg ikke har lest mye om likte jeg boka godt. Jeg likte hvordan den var bygget opp, og jeg likte skildringene av miljøet. I tillegg var boka lett å lese. Den var tykk med mye tekst, men den var ikke tungt skrevet. Det var korte spennende setninger som gjorde at jeg kom meg fort gjennom.
Oppsummering: Denne boka handler om det å være født i feil kropp. Jeg tror forfatteren har brukt tid på boka fordi handlingen handler om et tema som mange vet lite om. Det jeg likte best var den spennende starten. Bokas svakhet var at jeg synes det tok litt for lang tid før jeg fikk vite svar på hvem hovedpersonen var. Ellers likte jeg boka godt og anbefaler andre å lese den. Jeg vil anbefale barn over 13 år å lese den. Dette er fordi den kan være litt vanskelig å forstå for barn. Jeg gir derfor terningkast: 5
Vil du lese Barnebokkritikks anmeldelser av de samme titlene, finner du dem her:
Les også sak om Foreningen !les 6.4.2017.