Årets litteraturkritiker!

For å bli en god kritiker av barnebøker, må du kunne mye om barn og lesing, sier Guri Fjeldberg, årets litteraturkritiker 2014.

Jeg burde ha tatt med blomster. Jeg er i kjelleren på Litteraturhuset, på utdelingen av Norsk kritikerlags priser for 2014, fordi Barnebokkritikk har hørt pålitelige rykter om at Guri Fjeldberg er kåret til årets litteraturkritiker. Oppdraget mitt er å overvære seremonien, gratulere vinneren på vegne av Barnebokkritikk, og kanskje avlokke henne en uttalelse. Jeg burde absolutt ha tatt med blomster. En bukett fra Barnebokkritikk. Nå er det for sent.

For det er allerede i gang. Kritikerlagets Henrik Keyser Pedersen introduserer ”den ene dagen i året der kritikerstanden snakker med én stemme” – den ene dagen der kritikerne ikke bare er unisone, men også unisont rosende. Foruten årets litteraturkritiker deles det ut priser til årets barne- og ungdomsbok, årets oversettelse, årets sakprosabok og årets voksenbok. Kåringen er gjort av oppnevnte fagjuryer for hver kategori. Først ut er litteraturkritikerprisen, og Adresseavisas Ole Jakob Hoel fremfører juryens samstemte vurdering: Årets litteraturkritiker har en vennlig tone som samtidig stiller krav til litteraturen. Hun er tydelig, engasjert og inkluderende, en smittende formidler av god litteratur. I prisens statutter understrekes det at den skal favne bredt og omfatte alle sjangre av litteraturkritikk, og juryen bidrar til å ivareta denne bredden med årets valg. ”Det er en stor glede å dele ut årets kritikerpris til Guri Fjeldberg,” sier Hoel.

Kvalitetskontrollør

Fjeldberg får mer fortjent ros av Inger Østenstad, som er invitert til å holde en gratulasjonstale. Østenstad sier at hun er litt snurt over at juryen unnlot å nevne Barnebokkritikk da de ramset opp arenaene for Fjeldbergs virke. Fjeldberg har skrevet for Barnebokkritikk siden 2005. Da tidsskriftet startet opp i 2002, fantes det knapt andre steder å drive med seriøs kritikk av barne- og ungdomslitteratur, påpeker Østenstad. Hun sier at Fjeldberg har et særeget engasjement og presisjonsnivå, og en journalistisk evne til å gå bøkene etter i sømmene. Slik har hun blitt en kvalitetskontrollør på barneleserens parti. Kombinasjonen av innlevelsesevne og journalistisk teft har bidratt til å løfte kritikken av barne- og ungdomslitteratur, mener Østenstad.

Fjeldberg slipper til orde selv også. Det medbrakte manuset bekrefter min mistanke: Vinnerne er informert på forhånd. Derfor er det ingen som holder pusten. Ingen som gisper når vinneren annonseres. Ingen synlige tegn på skuffelse. Ingen tilløp til overstadighet ved bordet med gratis hvitvin. Bare vinnerne og deres familie, venner og forleggere. De andre nominerte gadd ikke engang å komme. Fjeldberg holder en fin tale. Hun snakker om den særegne utfordringen ved å skrive om en litteratur som er beregnet på andre enn henne selv. Det har tatt mange år å utvikle en posisjon hun kan stå inne for. Hun retter en takk til barn og unge for å ha lært henne så mye om lesing og om litteratur. ”Måtte vi aldri bli enige om hva som er den ultimate boka,” sier Fjeldberg til slutt.

Anerkjennelse av hele feltet

Etter at samtlige priser er utdelt, går jeg bort til henne – uten blomster. Jeg overrekker gratulasjonen på vegne av Barnebokkritikk. Fjeldberg har fått mye ros i dag, og er raus tilbake:

– Jeg vil si takk til Barnebokkritikk for at det er den arenaen det er. Det har aldri blitt omsatt så mye barnebøker som nå, og det skjer mye spennende på feltet. Barnelitteraturen har aldri vært bedre og aldri vært dårligere. Da er det fint å jobbe for en redaksjon som tar imot nyskaping i litteraturen med nyskaping i kritikk. Jeg tenker at både jeg og mine kolleger bør bruke den arenaen Barnebokkritikk tilbyr enda bedre, til å prøve oss mer frem, til å trekke kritikken videre.

– Inger Østenstad nevnte at da Barnebokkritikk startet opp, var det nærmest den eneste arenaen for å drive med dette. Er det at du får denne prisen et signal om at barne- og ungdomslitteraturkritikken har oppnådd status på linje med annen litteraturkritikk?

– Ja. Jeg tar dette som en anerkjennelse ikke bare av meg, men av hele feltet. Det samme gjorde Anne Schäffer den gangen hun ble den første som fikk kritikerprisen innenfor samme felt. Denne typen kritikk er annerledes enn den for voksenlitteratur: Å mene noe om bøker som ikke er ment for deg, er slett ikke enkelt.

– Du nevnte i talen at du har brukt mange år på å finne en posisjon. Føler du nå at du har lyktes?

– Jeg synes det er godt å kunne holde en tale der jeg sier: Dette er min posisjon. De fleste famler rundt, prøver seg frem og vet ikke helt. Vi skal lese bøkene som om de er ment for oss, vi skal ta frem barnet i oss og gjerne også konsultere barn. Du kan sitte på universitetet og bli en god kritiker av voksenbøker. Du kan ikke sitte på universitetet og bli en god kritiker av barnebøker, fordi du må kunne mye om barn og lesing, avslutter Fjeldberg.

Guri Fjeldberg er tidligere redaktør for Barnebokkritikk. Les et utvalg av hennes anmeldelser og tekster her.