Dei et ikkje sjokoladepålegg i krigen formidler dramatikk og hverdagserfaringer fra annen verdenskrig på en måte som både tydeliggjør tidsavstanden og engasjerer. Ved hjelp av et vel utprøvd fortellergrep skaper Ingunn Røyset i sin første barneroman både god historieformidling og en god historie.
Denne begrepsbokas styrke er dens åpne, lekende og spørrende omgang med mange forskjellige hemmeligheter. Den vil kunne fascinere både den som leser og den som blir lest for.
Med Anna Fiskes Alle har en bakside foran meg på kritikerbordet, er spørsmålet hvem denne boken er laget for og hvilken historie om kroppen den forteller? (Subsidiært: Hvilken historie forteller den ikke?) Med barnesangen «Noen barn er brune som et nystekt brød» surrende i hodet, vil jeg forsøke å besvare disse spørsmålene, som synes helt essensielle for…
Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus’ Krigen er en hjelpe- og trøstebok, og kanskje også en skremmebok. Den synliggjør skaden en skilsmisse kan utsette barn for.
Hvorfor blir man forfatter? Hvordan blir man forfatter? Disse spørsmålene kan mang en håpefull forfatterspire stille seg. God fantasi, skrivekløe og utholdenhet er svaret Lise Männikkös gir i Dikterjenter. Lycy Maud Montgomery og jeg. Og et forbilde.
En familie opplever katastrofen: Mamma er blitt alvorlig syk og innlagt på sykehus. Situasjonen vekker angst hos voksne og barn. Hun er jo aldri syk. På foruroligende vis og med utsøkte virkemidler utforsker Førstemamma på Mars denne angsten i en sårbar liten familie.
Faen ta skjebnen er en engasjerende kjærlighetsfortelling med et sjeldent alvor: Gjennom sitt kjærlighetsforhold sprenger Hazel og Augustus seg ut av den begrensede og begrensende identiteten som kreftsyk og dødssyk.
«Hun var den som var pågående.» Fjorårets profilerte rettssak mot ordføreren i Vågå lot offentligheten erfare uhyrligheten i en slik rettferdiggjørelse av en voksens seksualiserte omgang med et barn. Lille ekorn går inn i en overgrepssituasjon fra den pågående fjortenåringens perspektiv.
Fuck off. I love you er ingen stor roman, men den vil kunne engasjere ganske unge lesere i moralske dilemmaer rundt spørsmålet om den enkeltes ansvar for å unngå å begå onde gjerninger. Det er ikke dårlig.
Å ta barns perspektiv med i beredskapsplanene er viktig av flere grunner. Leseopplæring bør være en sentral del av dem, sier barneombud Mina Gerhardsen.
Uprisen 2026 gikk til Jan Tore Noreng for Det hvite rommet (Gyldendal). Han vant også prisen for ti år siden.
Guri Fjeldberg lurer på om det er sant, som Trine Skei Grande i Forleggerforeningen hevder, at vi har en «modig barnelitteratur» her til lands.
Kritikerlaget inviterer til skrivekurs for unge kritikerspirer, med vekt på å få inn nye stemmer, perspektiver og økt mangfold i feltet. Kurset foregår over to lørdager i Oslo: 9. og 26. september. Barnebokkritikk er blant Kritikerlagets samarbeidspartnere i prosjektet, og vil kunne tilby å publisere enkeltanmeldelser som tilfredsstiller våre krav til kvalitet og aktualitet. Søknadsfrist 8. juni.
Arild Torvund Olsen meiner at staten badar nynorskelevane i bokmålsbøker. Foto: Tone Solhaug.
Vinnerne av Kultur- og likestillingsdepartementets priser for 2025 ble utdelt 16. mars:
Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2025 gikk til Annika Linn Verdal Homme for bildeboken Lava (Aschehoug).
Vinneren av Ungdommens kritikerpris er «Jeg var lenge død» av Karl Ove Knausgård, Oktober.
Vinneren av Barnas bokpris er Andreas K. Iversen med sin tegneserie Max Manus (Kagge forlag).
Vinnerne av Brageprisen i år er: Sakprosa for barn og unge: Erna Osland og illustratør Victoria Sandøy: «Barnas Verdshistorie», Skald. Barne- og ungdomsbøker: Hilde Hagerup: «Du eneste», Gyldendal. Hedersprisen gikk til Anna Fiske (Cappelen Damm).
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024 går til svenske Sara Lundberg for bildeboka Ingen utom jag. Juryen kaller den «en storslått utviklingsroman for bildebokleserne, der den løsnede knuten blir katalysator for et frigjørende eventyr.»
Vinnaren av Uprisen 2025 er Therese Garshol Syversen med «Eg skal rive deg i filler».
Barnebokkritikk takker på det varmeste prisutdeler IBBY Norsk Barnebokforum for Askeladdprisen 2022! Prisen deles ut til «den/de som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk, kunstnerisk eller praktisk karakter har bidratt til fremme av god barne- og ungdomslitteratur.» Vi takker også styret vårt, tidligere redaktører, anmeldere, podkast-programledere, samarbeidspartnere, støttegivere og alle andre som har bidratt og bidrar til at Barnebokkritikk lever på snart 20. året. Prisen er et bilde av Mari Kanstad Johnsen.
Har du innspill til vår redaksjonelle dekning, eller til våre debatter og seminarer? Vi ønsker oss både tilbakemeldinger og ideer. Vi kan ikke besvare alle henvendelser, men alt blir lest og vurdert.
Din henvendelse vil ikke vises på nettsiden, men gå direkte til BBKs e-postadresse, som har redaktør som adressat. Redaktør vil kunne lufte tilbakemeldinger videre med styre/redaksjonsråd. Vi registrerer kontakt- og personopplysningene dine i forbindelse med din henvendelse. Personopplysningene dine blir bevart så lenge som nødvendig, for å kunne ta kontakt ved behov. Etter dette vil vi slette opplysningene dine. Ønsker du å trekke samtykket ditt, gjør du det når som helst. Informasjonen du oppgir i forbindelse med registrering (navn, e-postadresse) behandles i henhold til personopplysningsloven.
Se ellers BBKs personvernopplysning. Ved spørsmål, kontakt oss gjerne, på redaksjonen@barnebokkritikk.no, eller på tlf. 472 36 114.