Krokelvdal barneskole i Tromsø, rundt 1980. Frøken skulle lese Rick redder spøkelsene for oss mens vi spiste matpakkene våre. Det var avtalt på forhånd, og det var jeg som hadde tatt boka med hjemmefra.
Selv på en relativt liten skole i det norske innlandet fantes den store verden. Av og til fikk vi besøke den.
Eg lærte å lesa før eg begynte på skulen. Heime i huset til mor og far står framleis ei bokhylle full av barnebøker. Dei fleste står på rad og rekke fint ordna etter alfabetet. Men noen er så store at dei ligg. Oppå kvarandre ligg dei. Og øverst: Tante Grønn, Tante Brun og Tante Fiolett.
I Louis Jensens Halli! Hallo! Så er der nye firkantede historier er der historier, men også digte, der undersøger, hvad sprog og skrift er. Gennem temaer, form og stil er bogen en særlig blanding af en mundtlig fortælletradition og en skriftbevidst digtekunst.
Å lese bøker som barn var som å få tilgang til en ekstra sans. I hvert fall har noen bokopplevelser gitt meg fysiske spor som bare musikk og lukter ellers kan.
Å velge ett barnebokminne er omtrent like vanskelig som å velge seg en favorittsang, et spesielt kyss eller et dobesøk. Det er for mange av dem, og de er gode og spesielle på hver sine måter.
Barndommen min var full av sterke bokopplevelser. Jeg er sikker på at de alle har vært med på å forme forestillingsevnen min, gleden min over fantasi – og troen på fantasiens utrolige betydning på godt og vondt. Også den lille, slitte Disney-bildeboka Malermester Langøre som jeg arvet etter brødrene mine.
En bok er ikke bare en bok, og lesing er ikke bare lesing. En bok er, foruten innholdet, også omslaget, fontene og lesningen. Og lesingen – selve absorberingen av innholdet – påvirkes i stor grad av den som leser; stolen hen sitter i, rommet, årstidene, familieforholdene, kroppen (om en føler seg varm eller tykk) og…
Jeg var veldig glad i å bli lest for da jeg var liten og det virket som om mine foreldre likte Albert Åberg best. Det var noe med den pappaen som var blid og litt rotete, og Albert som hadde så mange prosjekter, vi kunne identifisere oss i dem begge. Så jeg valgte Albert-bøkene slik…
Barnebokkritikk tar ferie, og ønsker alle våre lesere en riktig god sommer.
Vi publiserer igjen fra midten av august.
Bilde: Eilif Peterssen: «Sommernatt på Sandø», 1884.
Uprisen 2026 gikk til Jan Tore Noreng for Det hvite rommet (Gyldendal). Han vant også prisen for ti år siden.
Guri Fjeldberg lurer på om det er sant, som Trine Skei Grande i Forleggerforeningen hevder, at vi har en «modig barnelitteratur» her til lands.
Kritikerlaget inviterer til skrivekurs for unge kritikerspirer, med vekt på å få inn nye stemmer, perspektiver og økt mangfold i feltet. Kurset foregår over to lørdager i Oslo: 9. og 26. september. Barnebokkritikk er blant Kritikerlagets samarbeidspartnere i prosjektet, og vil kunne tilby å publisere enkeltanmeldelser som tilfredsstiller våre krav til kvalitet og aktualitet. Søknadsfrist 8. juni.
Arild Torvund Olsen meiner at staten badar nynorskelevane i bokmålsbøker. Foto: Tone Solhaug.
Vinnerne av Kultur- og likestillingsdepartementets priser for 2025 ble utdelt 16. mars:
Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2025 gikk til Annika Linn Verdal Homme for bildeboken Lava (Aschehoug).
Vinneren av Ungdommens kritikerpris er «Jeg var lenge død» av Karl Ove Knausgård, Oktober.
Vinneren av Barnas bokpris er Andreas K. Iversen med sin tegneserie Max Manus (Kagge forlag).
Vinnerne av Brageprisen i år er: Sakprosa for barn og unge: Erna Osland og illustratør Victoria Sandøy: «Barnas Verdshistorie», Skald. Barne- og ungdomsbøker: Hilde Hagerup: «Du eneste», Gyldendal. Hedersprisen gikk til Anna Fiske (Cappelen Damm).
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024 går til svenske Sara Lundberg for bildeboka Ingen utom jag. Juryen kaller den «en storslått utviklingsroman for bildebokleserne, der den løsnede knuten blir katalysator for et frigjørende eventyr.»
Vinnaren av Uprisen 2025 er Therese Garshol Syversen med «Eg skal rive deg i filler».
Barnebokkritikk takker på det varmeste prisutdeler IBBY Norsk Barnebokforum for Askeladdprisen 2022! Prisen deles ut til «den/de som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk, kunstnerisk eller praktisk karakter har bidratt til fremme av god barne- og ungdomslitteratur.» Vi takker også styret vårt, tidligere redaktører, anmeldere, podkast-programledere, samarbeidspartnere, støttegivere og alle andre som har bidratt og bidrar til at Barnebokkritikk lever på snart 20. året. Prisen er et bilde av Mari Kanstad Johnsen.
Har du innspill til vår redaksjonelle dekning, eller til våre debatter og seminarer? Vi ønsker oss både tilbakemeldinger og ideer. Vi kan ikke besvare alle henvendelser, men alt blir lest og vurdert.
Din henvendelse vil ikke vises på nettsiden, men gå direkte til BBKs e-postadresse, som har redaktør som adressat. Redaktør vil kunne lufte tilbakemeldinger videre med styre/redaksjonsråd. Vi registrerer kontakt- og personopplysningene dine i forbindelse med din henvendelse. Personopplysningene dine blir bevart så lenge som nødvendig, for å kunne ta kontakt ved behov. Etter dette vil vi slette opplysningene dine. Ønsker du å trekke samtykket ditt, gjør du det når som helst. Informasjonen du oppgir i forbindelse med registrering (navn, e-postadresse) behandles i henhold til personopplysningsloven.
Se ellers BBKs personvernopplysning. Ved spørsmål, kontakt oss gjerne, på redaksjonen@barnebokkritikk.no, eller på tlf. 472 36 114.