Månedens sak fra Periskop

Å ta barns perspektiv med i beredskapsplanene er viktig av flere grunner. Leseopplæring bør være en sentral del av dem, sier barneombud Mina Gerhardsen.

f. 1978. Master i litteraturvitenskap og tilknyttet Stiftelsen LESE som prosjektleder. Jobbet med barne- og ungdomslitteratur som redaktør, kritiker, konsulent, forsker og formidler siden 2001. Styreleder i Foreningen God Kritikk (utgiver av Barnebokkritikk). Foto: Chad Stokes

Med bildeboka «God morgen» har Joakim Kjørsvik endelig skrevet barnebok, men det er erfaringen til illustratør Annette Saugestad Helland som redder prosjektet i havn.

Erna Osland er ein forfattar som stadig held fram med å utfordre seg sjølv – og lesarane sine. Denne hausten gir ho oss heile verdshistoria på under hundre sider.

Rikskjemiker Alexander H. Sandtorv og illustratør Fredrik Edén vil lære ettåringer om fotosyntese og tyngdekraft. Noen har gjort det bedre før.

Aina Basso er blant dei få norske forfattarane som skriv historiske romanar for ungdom. «Før det blir morgon» er ei typisk bok frå hennar hand.

Kvart år kjem det ut biletbøker som tematiserer døden. I år leverer Inger Lise Belsvik eit sterkt og stillferdig bidrag til den stadig veksande bunken.

Terje Torkildsen skriv leikande lett om ei fjern fortid – i eit språk som både kler den historiske romanen og er tilgjengeleg for målgruppa.

Det er skrive lite om humor i norske barnebøker. Antologien Med blikk for humor fyller med andre ord eit hol, og boka gir oss eit mangfald av ulike innfallsvinklar til emnet.

Arnfinn Kolerud har skrive ei forteljing som tar meg humrande gjennom dei mange tragiske misforståingane til den tolvårige hovudpersonen – med klump i halsen.

«Vitenskapens ABC» forklarer alt fra kvantefysikk og Pangea til immunitet og umami, så underholdende og tydelig at både seksåringen og bestemor kan forstå hvordan verden henger sammen.

I Noreg har 11,6 % av skuleungane nynorsk som hovudmål, men berre 6 % av barne- og ungdomslitteraturen er på nynorsk. Det er ikkje godt nok.

Å ta barns perspektiv med i beredskapsplanene er viktig av flere grunner. Leseopplæring bør være en sentral del av dem, sier barneombud Mina Gerhardsen.

Uprisen 2026 gikk til Jan Tore Noreng for Det hvite rommet (Gyldendal). Han vant også prisen for ti år siden.

Guri Fjeldberg lurer på om det er sant, som Trine Skei Grande i Forleggerforeningen hevder, at vi har en «modig barnelitteratur» her til lands.
Kritikerlaget inviterer til skrivekurs for unge kritikerspirer, med vekt på å få inn nye stemmer, perspektiver og økt mangfold i feltet. Kurset foregår over to lørdager i Oslo: 9. og 26. september. Barnebokkritikk er blant Kritikerlagets samarbeidspartnere i prosjektet, og vil kunne tilby å publisere enkeltanmeldelser som tilfredsstiller våre krav til kvalitet og aktualitet. Søknadsfrist 8. juni.

Arild Torvund Olsen meiner at staten badar nynorskelevane i bokmålsbøker. Foto: Tone Solhaug.

Vinnerne av Kultur- og likestillingsdepartementets priser for 2025 ble utdelt 16. mars:

Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok 2025 gikk til Annika Linn Verdal Homme for bildeboken Lava (Aschehoug).
Vinneren av Ungdommens kritikerpris er «Jeg var lenge død» av Karl Ove Knausgård, Oktober.
Vinneren av Barnas bokpris er Andreas K. Iversen med sin tegneserie Max Manus (Kagge forlag).

Vinnerne av Brageprisen i år er: Sakprosa for barn og unge: Erna Osland og illustratør Victoria Sandøy: «Barnas Verdshistorie», Skald. Barne- og ungdomsbøker: Hilde Hagerup: «Du eneste», Gyldendal. Hedersprisen gikk til Anna Fiske (Cappelen Damm).

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024 går til svenske Sara Lundberg for bildeboka Ingen utom jag. Juryen kaller den «en storslått utviklingsroman for bildebokleserne, der den løsnede knuten blir katalysator for et frigjørende eventyr.»

Vinnaren av Uprisen 2025 er Therese Garshol Syversen med «Eg skal rive deg i filler».

Barnebokkritikk takker på det varmeste prisutdeler IBBY Norsk Barnebokforum for Askeladdprisen 2022! Prisen deles ut til «den/de som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk, kunstnerisk eller praktisk karakter har bidratt til fremme av god barne- og ungdomslitteratur.» Vi takker også styret vårt, tidligere redaktører, anmeldere, podkast-programledere, samarbeidspartnere, støttegivere og alle andre som har bidratt og bidrar til at Barnebokkritikk lever på snart 20. året. Prisen er et bilde av Mari Kanstad Johnsen.
Har du innspill til vår redaksjonelle dekning, eller til våre debatter og seminarer? Vi ønsker oss både tilbakemeldinger og ideer. Vi kan ikke besvare alle henvendelser, men alt blir lest og vurdert.
Din henvendelse vil ikke vises på nettsiden, men gå direkte til BBKs e-postadresse, som har redaktør som adressat. Redaktør vil kunne lufte tilbakemeldinger videre med styre/redaksjonsråd. Vi registrerer kontakt- og personopplysningene dine i forbindelse med din henvendelse. Personopplysningene dine blir bevart så lenge som nødvendig, for å kunne ta kontakt ved behov. Etter dette vil vi slette opplysningene dine. Ønsker du å trekke samtykket ditt, gjør du det når som helst. Informasjonen du oppgir i forbindelse med registrering (navn, e-postadresse) behandles i henhold til personopplysningsloven.
Se ellers BBKs personvernopplysning. Ved spørsmål, kontakt oss gjerne, på redaksjonen@barnebokkritikk.no, eller på tlf. 472 36 114.