Tittel: Avstikkere
Tekst: Øyvind Torseter
Forlag: Cappelen
Årstall: 2007
Antall sider: 62

ISBN: 978-82-0227233-3

Avstikkere

Urovekkende billedfortelling

Øyvind Torseter lager stor og tankevekkende kunst i et lite format enten det er tegninger og animasjonsfilm han viser i et kunstgalleri, eller det er bilder samlet mellom to permer. Nå har han gjort det igjen, i billedboka «Avstikkere». En billedbok blottet for tekst, men full av fortellinger.

Kunstbok og opplevelsesbok
Avstikkere er en kunstbok og en opplevelsesbok, skriver forlaget. Og legger til at den er beregnet på små og store mennesker som liker å se på bilder og bruke fantasien sin.
Jeg vil holde de minste utenfor målgruppen. Man trenger rett og slett en del referanser til billedspråk slik vi finner det i tegneserier og film, for å få utbytte av «Avstikkere».
Boken er et stykke Kleinkunst, i betydningen; forseggjort og preget av fine detaljer. Det betyr at hvert bilde, hver side må granskes, studeres nøye for å få med alle sporene som er lagt ut til annen billedkunst, til litteratur, og populærkultur som film og tegneserier.
Allerede i tittelen henspilles det på denne hangen til å ta avstikkere til andre uttrykksformer. Det er noe slentrende, lekende, usystematisk, men allikevel med et mål et eller annet sted, som karakteriserer denne boka. Slik sett ligner den et essay i billedform. Du vet bare ikke hva målet er eller hvor du havner, og du får heller ikke vite det for det er ingen vanlig fortelling med begynnelse, handling og slutt.

Mister Random
Avstikkere er tematisk en oppfølger til Mister Random, som fikk prisen Årets bildebok i 2002. Tematisk beslektet er de i den forstand at det dreier seg om billedbøker uten et definert tema og uten tekst, fortellinger uten begynnelse og slutt.

Omslagsillustrasjonen, en sort/hvit pennetegning-sekvens (to bilder), presenterer persongalleriet som en slags spillbrikker/sjakkbrikker på sokkel. Her er leopardkvinnen og elefantmannen, og supermann(?), og her er Midstream Ron, og nok en cowboylignende figur. Figurene bæres bort av en annen cowboy(?). På det neste bilde ligger de bastet og bundet på et lastebilplan.

Boken består videre av fem ulike drømmelignende billedsekvenser befolket av disse forunderlige typene. På hver side konstrueres liv og fortellinger som kan leses uavhengig av de andre. Miljøet, by eller land, og noen steder også den innledende tittelen, avgrenser den enkelte sekvensen. Slik lyder den første: «ÅTTETOGET Mister Random & Midstream Ron». Deretter følger en mini-tegneseriesekvens der vi får presentert et urbant miljø.
Gjennomgangsfiguren Mister Random introduseres her. Han er en Philip Marlow-lignende mann (Raymond Chandlers hardkokte privatdetektiv med et skråblikk på samfunnet) med trenchcoat og hatt. Vi får og et gjensyn med leopardkvinnen og elefantmannen, to figurer fra Mister Random.

Oppslagene fyller sidene, de er retro i detaljer, i fargeholdning og stemning. De synes næret av film noir, 50– tallets film-utgave av Raymond Chandlers sort/hvitt verden fra 30-tallet.

Punctum
Føste hovedoppslag: En dresskledd mann, Mr. Random(?) sitter i en jernbanekupé, fra 60-tallet ser det ut som, med nagler i vegger og tak. Setene står vis-à-vis hverandre, bord i midten, stresskoffert på hyllen. På bordet er det en sigarettpakke, et askebeger og et drikkebeger av papp. Utenfor vinduet skimtes et storbylandskap sett ovenfra. Ytterst til høyre på siden løper en spalte, som i en film. En menneskelignende skikkelse går på en gate, og under det, et nytt bildeutsnitt fra kupeen der vår mann er i ferd med å løfte stresskofferten ned fra bagasjehyllen. Alt er tegnet i tynn strek i tusj/blekk og kolorert med transparent farge i brunt og rød-orange. I det øverste bildet av en gate er det en ubestemmelig detalj. En maskinlignende del sirlig tegnet, men uten funksjon, og som hentet fra en annen virkelighet. Slike ubestemmelige detaljer er Torseters varemerke og det går igjen i alle oppslagene. De antar maskinformer, eller de er bare amorfe former som dukker opp blant menneskene. Det er som om forfatteren sier; finn det som ikke passer inn i dette bildet? Det er som det punctum språkfilosofen og kritikeren Roland Barthes (1915-1980) peker på i boken Det lyse rommet, tanker om fotografiet. (Pax 2001): Det punktet i et bilde (fotografi) som forstyrrer oss og som gjør at bildet skiller seg ut fra de mange, og får en betydning for betrakteren.

I Avstikkere havner vi rett inn i en handling vi ikke aner noe om. Vi er in medias res. Vi får heller ikke vite hvordan det går. Vi befinner oss i en mellomposisjon, på terskelen mellom random og midstream, mellom det tilfeldige og det som er på det jevne. Mellomposisjonen skaper spenning. Det er ubehagelig, intuitivt og assosiativt. Posisjonen gjør oss til medforfattere og medskapere, vi må selv tenke ut hva som skjer. Det er våre assosiasjoner som gjelder selv om Øyvind Torseter legger raust ut med mangslungne spor.
Det gjør denne boken til en fin opplevelse, en av de beste hittil i dette bokåret, for dem som liker å lete.



Skrevet av:
Kommentarer