Barack Obama. Veien til Det hvite hus

EN FAGBOKFORFATTER SOM KAN RISSE OPP EN PROFIL

Hva er det som gjør det mulig for en nokså alminnelig gutt med en nokså alminnelig oppvekst å bli valgt til president i USA? Er det mulig å formulere et balansert og ikke så sensasjonelt svar på dette spørsmålet uten å miste tilhørere eller lesere? Knut Lindhs bok om Barack Obama er et eksempel på at det kan la seg gjøre.

Populær fagboksjanger
Først tall. Blant Kulturrådets 74 innkjøpte fagbøker de siste tre årene (2007-2009), er 19 å regne som rene biografier. Av disse er 13 om menn, og 15 om døde personer. To personer (Skram og Wergeland) er det kjøpt inn to ulike biografier om. Litt grovt sortert kan de biograferte personene fordeles på tre kategorier: kunstnere (Æsop, Wergeland, Collett, Skram), artister (Disney, Monroe, 2Pac) og politisk-ideologiske ledere (Jesus, Jeanne d’Arc, Mandela, Che Guevara, Obama).Knut Lindhs Barack Obama-biografi er ikke på 2009-listen over innkjøpte bøker (men kommer kanskje på 2010-listen). Det er derimot den
pensjonerte nrk-journalisten Bjørn Hansens barnebok om Obama som er én av flere i forlaget Kagges nylig påbegynte Fortellingen om-serie..

De siste årene har særlig forlagene Cappelen Damm og Gyldendal bygget opp biografiserier der målgruppen først og fremst kan sies å være ungdom mellom tretten og seksten år. Gyldendal har endatil skapt to serier, en med det vi kan kalle kunstnerbiografier (for eksempel Ibsen, Skram, Munch) og en med biografier om populærkulturens ikoner (Ikon-serien) om blant andre 2Pac og Marilyn Monroe. Mens Gyldendal har engasjert ulike, ofte også skjønnlitterære, forfattere med personlig stemme til å skrive de ulike biografiene i Ikon-serien, så har Cappelen Damm knyttet til seg et knippe, etter hvert rutinerte, biografiforfattere. I tillegg til Knut Lindh, som også har skrevet biografiene Adolf Hitler. Blod og ære og Leiv Eriksson oppdager Amerika, har Cappelen Damm benyttet seg av Torbjørn Færøvik, som har skrevet Mahatma Gandhi. Elsket og hatet og Marco Polo. Reisen til verdens ende og Else Færden, som har skrevet Æsop – og fablene hans, Henrik Wergeland – dikter og villstyring og H. C. Andersen. Den modige andungen.

Biografi eller portrett
De fleste av de biograferte personene i de ulike seriene er døde, men noen dreier seg om ennå levende personer, som Madonna, Bob Dylan og Mandela. Knut Lindhs biografi om, eller kanskje riktigere portrett av, Barack Obama i Cappelen Damms ungdomsbiografiserie, hører til blant disse. At teksten kanskje kan beskrives som portrett framfor biografi, begrunner jeg med Obamas alder og lengden på hans liv som offentlig og kjent person. Å biografere en person er nesten som å gravlegge, eller i hvert fall oppsummere, et omfattende og markant liv. Til sammenlikning har både Madonna og Dylan profilert seg gjennom plater og konsertert i flere tiår. De har skaffet seg eller skapt seg en profil. En noe søkt tolkning av de ulike omslagene (alle interessante og emblematiske montasjer av Stian Hole) i Cappelen Damms serie kan derfor være at mens de andre personene er avbildet i profil og halvprofil, er Obama avbildet med hele ansiktet direkte og åpent smilende mot leseren. Som biograf er Knut Lindhs oppgave ikke bare å fortelle om Obamas liv fra 1961 til i dag, det er også å undersøke mannens egenskaper og forsøke å framheve hvilke av disse som berettiger det å skrive bok om ham. Lindhs tekst vil være en av flere som trekker opp linjene i det som i ettertiden kan bli stående som Obamas særegne profil.

Karakteristiske trekk ved en profil
Denne meldingen dreier seg ikke om en vurdering av Obamas liv og livsførsel, men om hvilke momenter biografen vektlegger i sin framstilling av mannen. Det er mulig å hevde at det i hovedsak dreier seg om tre momenter. Disse presenteres ikke hver for seg, men dukker opp som et slags refreng i teksten. Det dreier seg om Obama som taler, Obama som rastløs og utålmodig og Obama som dannet eller utdannet. Skal vi, i tråd med normen i tradisjonelle biografier, forstå dette som karaktertrekk ved mannen som også gjør ham forbilledlig, tror jeg vi overser viktige kvaliteter ved Lindhs tekst. Som i biografien om Hitler viser Lindh at han er i stand til å balansere og drøfte hvordan en persons karaktertrekk både skal framstilles og forstås. I tilfellet Obama viser dette seg blant annet i vurderingen av det rastløs og utålmodige. Er det et positivt eller negativt trekk ved karakteren? I framstillingen av Obamas far er det negativt. Han beskrives som en som ikke kunne slå seg til ro og som var ustabil og upålitelig. Dette kleber også ved framstillingen av Obama og kan motivere leseren til å stille spørsmål om Obamas utålmodighet er en drivkraft som gjør at han får ting gjort, at han kan iverksette forandring, eller om den er en trussel? Vil han holde ut fire år som USAs president, eller kommer han til å gå lei (som tilfelle er med mye av det andre han har engasjert seg i).

Biografens grep
Når det gjelder biografiens struktur, benytter Lindh seg av et nokså tradisjonelt og etablert grep. Første kapittel er en slags prolog, en øyeblikksskildring av en avgjørende hendelse i den biografertes liv. I Obamas tilfelle har Lindh, under overskriften ”Skjebnestund”, valgt å gi leserne et glimt av Obamas sytten minutter lange tale på Det demokratiske partis landsmøte i 2004. Talen, og situasjonen rundt talen, samler i seg alle de elementer som de etterfølgende, og stort sett kronologisk ordnete, kapitlene kommer til å belyse nærmere: Obamas afrikanske tilknytning, verdien av skolegang og studier og Obamas smittende optimisme og påvirkningskraft. Selv om Lindh i det store og hele risser opp et bilde av en samlende, rettferdighetsforkjempende og motiverende (eller etterlikningsverdig) person, så males langt i fra alle sider ved Obamas liv rosenrødt. Lindh er flere ganger inne på sårbare og mindre forbilledlige sider ved Obamas liv. Ikke minst gjelder dette Obamas søken etter egne forbilder (aktivister som Malcom X eller idealister som Martin Luther King) og Obamas bruk og misbruk av både alkohol og narkotiske stoffer i ungdomsårene.

Foruten hovedteksten om Obamas liv, er boken, på satsbladene, utstyrt med kart over USA der de ulike statene er tegnet inn, med en kronologisk oversikt over ”viktige årstall”, en oversikt over ”ord og navn” og en litteraturliste som både viser til norske oversettelser av Obamas egne bøker, nye norske oversiktsbøker om USAs presidenter, engelskspråklige biografier og tekster om Obama, Obamas egne nettsider og nettstedet http://barackobamaforbeginners.com.

Mellom det moralske og det populære
Mens eldre biografier tradisjonelt har omhandlet moralsk forbilledlige person, eller i hvert fall framstilte dem som det, har det de siste årene skjedd en interessant dreining mot personer med en mer utfordrende, kontroversiell, men også ofte populær attityde. Obama-figuren har potensial til å samle i seg begge deler og Lindh balanserer og drøfter godt det livet som ligger mellom disse posisjonene.