Barbie-Nils og pistolproblemet og Henrik And

Tekst og illustrasjon: Anna R. Folkestad
Henrik And
ISBN: 978-82-521-7957-6
Samlaget 2011

Tekst: Kari Tinnen
Illustrasjon: Mari Kanstad Johnsen
Barbie-Nils og pistolproblemet
ISBN: 978-82-05-40894-4
Gyldendal 2011

MOT TIL Å VÆRE ANNERLEDES

To ulike bildebøker som på hver sin måte handler om å være seg selv.

Henrik And
Henrik And drømmer om å være et annet dyr:

1. Kanskje ein katt?

1. Kattar ser godt om natta.

1. Og dei er kjempegode til å balansera.

Men…

Det store men’et åpenbarer seg på neste oppslag:

1. Kattarfangar rotter og mus.

1. Tenk om han måtte eta dei!

1. Å nei!

1. Det vil han IKKJE!

Då vil han heller vera noko anna.

Mønsteret gjentar seg, ordlyden likeså – og hele teksten får et reglepreg. Kanskje han ville vært en hund? Eller en hamster? En sjiraff? En mark? Eller kanskje en flaggermus? Nei, alle dyrene han tenker på, har et eller annet ved seg som den fornuftige (og lett bekymrede)Henrik And slett ikke vil like.Til slutt lurer han på om han skulle ha vært en and. Teksten følger fremdeles den samme oppbygningen:

1. Kanskje ei and?

1. Ender kan både symja og fly.

Og dei er kjempegode til å dykka etter mat.

Men så blir mønsteret brutt. Her kommer det ikke noe «men», men snarere et euforisk

1. Å ja!

Det vil han!

Henrik And konkluderer altså med at han mest av alt vil være den han er: en helt vanlig and som gjør helt vanlige ting – men likevel helt andre ting enn alle de andre dyrene. «Då har eg jo vore annleis heile tida!» Ja, Henrik And finner ut at han ganske enkelt bør være fornøyd med å være den han er.

Forutsigbart, men humoristisk
Og vi har vel hørt det før. Det er ikke noe originalt ved debutant Anna R. Folkestads fortelling om Henrik And. Moralen – at du ikke skal strebe etter å være noe annet, du er god nok som du er – ligger tykt utenpå boka fra første side.

Likevel: Dette er en morsom bok.De mange gjentakelsene gir teksten en god rytme, som garantert vil appellere til barneleseren. Og Henrik Ands framstilling av de ulike dyrenes karakteristika blir unektelig komiske. En hund, for eksempel, risikerer å bli forkjølet når den kjører bil, fordi den bestandig har hodet ut av vinduet!

Illustrasjonene er i kollasjeteknikk og har enkle, rene flater og sterke farger. Anda trer tydelig fram på hvert oppslag med sin kritthvite dun og sitt oransje nebb. For hvert dyr han forestiller seg å være, har han delvis de ulike dyrenes kjennetegn, samtidig som han har beholdt sitt særpreg som and. Når han for eksempel ser for seg hvordan det ville vært å være en hund, har han fått hundekropp og hundeører – men andas ansikt. Det er kreativt og morsomt. Problemet er bare at jeg mistenker at de minste leserne ikke vil gjenkjenne hunden, eller de andre dyrene, fordi andas trekk fremdeles er så framtredende. Kun når han tenker på en sjiraff, er det tydelig nok for den lille leseren å se at tegningen framstiller en sjiraff med andeansikt.

Utvikling
Henrik And går gjennom en utvikling fra å ville være noe annet, til å være tilfreds med seg selv. Og bare andas ansiktsuttrykk er betegnende for denne utviklingen: På forsiden ser han temmelig undrende ut. Men på det siste oppslaget, når han endelig har funnet ut at han har det best som seg selv, at han faktisk er unik og annerledes enn alle de andre, står han støtt og selvsikkert med et bredt glis om munnen – og tomlene opp.

Barbie-Nils og pistolproblemet
Nils har bursdag. Han blir fem år, og kan få velge én ting, helt fritt, i lekebutikken sammen med pappa. Men pappa har åpenbart ikke regnet med at Nils vil ønske seg en barbie. Dét er rett og slett for tøft for pappa å svelge: «– Hø hø, flirer pappa, som ikke ser på Nils. Han ser på de andre i butikken». Han skammer seg over sønnens uvanlige valg – og vil at Nils isteden skal kjøpe en pistol.

Vel, det er altså enten snakk om en barbie eller en pistol. Begge deler er svært omdiskuterte leker for barn, og de enkle motsetningene gjør at Barbie-Nils og pistolproblemet kanskje taler med vel store bokstaver. Selv om bokas prosjekt ser ut til å være en oppfordring om å se utover de vanlige kjønnsstereotypiene, er det nettopp stereotypiene som blir formidlet: Barbie-Nils slipper ikke unna pistolen.

Det ironiske i det hele er nemlig at for at Nils skal få viljen sin, må han først gjøre som pappa sier: kjøpe en pistol og spille tøff. For, som pappa i sin iver har forklart ham: «med pistol gjør jo folk som du vil!». Nils blir nødt til å erfare at pappa har rett. Ved hjelp av en pistol truer han til seg en barbiedokke. Og pappa møter seg selv i døra.

Men selv om Nils er tøff nok til å stå for den han er, er det neimen ikke enkelt. Det krever styrke å stå imot presset. Nils møter mye motstand for å velge som han gjør, både av faren, av kameraten – og når han skal forsøke å si fra, blir kroppen hans «helt flaggstang».

Røffe og følsomme illustrasjoner
Kanstad Johnsens illustrasjoner gir boka et røft, men samtidig følsomt uttrykk. Kontrastene mellom det harde og tøffe, og det myke og følsomme, er gjennomgående i hele boka, og oppslaget der far og sønn drar av gårde til lekebutikken, er ytterst talende i så måte: Pappa trekker Nils med seg i retning av en mørk, ja, tøff og hard verden med skarpe kanter, mens Nils snur seg etter nabojenta og barbiedokka hennes – og «i hodet har han rosa prinsesser». Han trekkes mot det bløte og feminine, de søte, fargerike lekene og den rosa bakgrunnen. Men faren tvinger ham med seg.

Teksten er håndskrevet, og overalt på sidene. Snakkebobler gir boka tegneseriepreg. Illustrasjonene dekker hele oppslaget, og det hele kan virke kaotisk, men Kanstad Johnsen har et skarpt blikk for detaljer. I lekebutikken ser vi hyllerader fulle av høyst gjenkjennelige leker. Nils’ forventningsfulle ansikt ruver i forgrunnen – ja, akkurat slik må det vel være å være barn i en lekebutikk.

Vær deg selv!
Henrik And forteller om en indre reise. Henrik And ser seg selv som ulike dyr, og han går gjennom en viktig prosess før han skjønner at det i grunn er helt ålreit å være and. Barbie-Nils og pistolproblemet, derimot, forteller en historie. Spenningen – vil Nils virkelig få en barbie, og hvordan skal han greie det? – driver handlingen framover. Folkestad og Tinnen / Kanstad Johnsen har laget to svært ulike bildebøker for barn, både i form, uttrykk og tematikk. Men begge bøkene handler til syvende og sist om at man må godta den man er – og være fornøyd med det.