Bare ikke deg

FORBUDTE FØLELSER

Erotikk og spenning i seig blanding

Endelig starter livet! Emma er ferdig på skolen, fyller snart 20, har fått jobb på kaffebar og egen leilighet. De andre i gjengen står også på terskelen av voksenlivet. Bestevenninne Ellinor er for eksempel blitt samboer med kjæresten, Adrian. Selv er Emma singel, men har noe som er bedre enn en kjæreste, nemlig den frikete, originale sjelevennen Markus. Det har alltid vært ”de to”.

Brå tiltrekning
På innflytningsfesten begynner ting å slå sprekker. Ellinor og Adrian krangler – det har de aldri gjort før – og noen dager etter gjør Adrian seg et ærend hos Emma. Det blir en klem i entréen, bare en klem, men den klemmen er eksplosiv. Før Emma vet ordet av det, faller hun pladask.

Markus er Emmas betrodde, og lytter uten å moralisere, enda ting ligger i luften dem imellom. Uansett er han neppe den rette til å snakke moral – han tester ut kokain. Dette blir farlig, særlig når Emmas lillebror Edwin viser seg å være involvert. Ikke godt å si hva som er verst for Emma, at hun ligger med Adrian eller at Edwin trues av narkopushere.

Både seig og tettpakket
Katarina von Bredow har siden debuten i 1991 etablert seg i toppsjiktet blant Sveriges ungdomsbokforfattere. Kritikerros har blitt gjennomgangstonen, og litterære priser har det vært mange av. I tidsrommet 1993 – 2008 er fem av hennes bøker utgitt i Norge, den siste var Det er mitt liv! (Gyldendal 2008) Von Bredow er kjent for å sette ungdomsproblemer under debatt – hun skriver om rus, seksualitet, mobbing og vanskelige vennskap, gjerne i én og samme bok. Bare ikke deg er intet unntak – det er ikke få problemer hun tar opp. Her er utroskap, flere ulike romantiske intriger, skilsmisse-, rus- og abortproblematikk, samt alminnelig identitetsproblematikk. Klarer forfatteren å sy det hele sammen til en velfungerende helhet?

Ved flere anledninger ser det stygt ut. Det første problemet vi møter på, er faktisk at svært lite skjer. Boken er seig i starten. Selvsagt finnes her viktige frempek, men innimellom er det lange partier som kjennes som ”transportetapper” – bare at det egentlig ikke er noen bevegelse. Emma og Markus skravler mye. Ikke alt er like interessant. Meningen er vel å skape et inntrykk av hva slags vennskap de har, men det burde være mulig å få dette frem på en mer økonomisk måte.

Neste problem er at det midtveis brått synes å være altfor mange problemer på én gang, som om von Bredow gaper for høyt. Ville det ikke vært best enten å konsentrere seg om utroskapsdramaet eller om narkotikatematikken? Ville ikke boken vært ryddigst enten som kjærlighetsroman eller som spenningsbok? Og hvorfor trekke inn foreldrenes flokete skilsmissehistorie?

Spriker, men fungerer
Først var jeg skeptisk til vellet av problemer, men måtte etter hvert dempe innvendingene litt. Von Bredow makter å sette sammen disse ganske sprikende elementene til en helhet som fungerer, litt slik som Markus kombinerer klær som egentlig ikke matcher. På måter jeg ikke skal røpe her, viser det seg at elementene griper inn i hverandre. Det som til noen grad fortsetter å henge utenpå historien, er skilsmisseproblematikken, men også denne har en viss relevans. Den kan bidra til å kaste lys over den litt ustabile og tilhørighetssøkende personen Emma viser seg som.

Det er Emma som forteller, og følgelig blir det henne vi sympatiserer med. Vi tas med i alle hennes mentale rundkast og samvittighetskvaler, og lider med henne. Selv om leseren, som Emma, vet at hun handler galt, er det likevel lett å forstå henne. Det er vanskelig for leseren å rent ut fordømme henne. Ja, von Bredow skildrer henne så levende at vi kan kjenne det lille agget hun har mot Ellinor. Gjennom Emmas og Adrians øyne ser vi Ellinor som en kjedelig og småegoistisk hindring. Egentlig får hun ikke noe eget liv over seg, og underveis opplevde jeg det som et problem at hun var såpass blekt skissert, men ser nå at dette faktisk er en konsekvens av det Emma gjør mot henne. Emma kan ikke ta seg råd til å fullt ut ta innover seg hva Ellinor ville følt dersom hun fikk høre om sviket – Emma må nærmest devaluere henne som person.

Autentisitet og spenning
Katarina von Bredows største styrke som ungdomsbokforfatter er hennes innlevelsesevne i ungdomslivet. Det er en sterk autentisitet over miljøskildringene, dialogene, situasjonsbeskrivelsene og ikke minst følelsesstormene som kjennetegner mange unge.

Jeg må minne meg selv på å puste. Trekke inn oksygen. Det suser i hodet. Og i resten av kroppen også. Storm. Følelsestyfon.

Slike følelser er det som gjør at Emma må gi tapt for det hun selv vet at er ”forræderi”. Tiltrekningen matches imidlertid av frykten for å bli oppdaget, og sammen med narkodramaet er dette med på å gi Bare ikke deg en thrilleraktig kvalitet. Kombinasjonen erotikk og spenning er en blanding som nok appellerer til målgruppen. Det kan godt tenkes at Emmas jevnaldrende (eller like gjerne de som er litt yngre) vil ha større tålmodighet enn undertegnede med det noe seige inngangspartiet. Selv om venneskravlingen, festbeskrivelsene og utseendeskildringen sinker historiens driv, er det noe såpeoperaaktig underholdende ved det. Tydelige typetegninger og gjenkjennelig miljø gir de narrativt irrelevante scenene en slags funksjon.

Kunne vært strammere
Likevel hadde nok romanen tjent på å være atskillig strammere i oppbygningen. Seig oppstart og tettpakket midtdel tyder på noe mangelfull planlegging. Bare ikke deg er en god, tankevekkende og underholdende ungdomsroman, men mangler poleringen som må til for å plassere den blant de beste i sin sjanger.