Tittel: Boka om verden
Tekst: Johan Olsen
Illustratør: Thomas Hjorthaab
Oversetter: Nina Aspen
Forlag: Omnipax
Årstall: 2019
Antall sider: 160

Barnas Bill Bryson

Boka om verden prøver det umulige, og lykkes langt på vei. Etter å ha lest denne boken vil barna selv brenne etter å forklare hvordan universet utvider seg, og hvorfor fuglene ikke tisser.

Den danske forfatter Johan Olsen kaster leseren ut i universets mest kompliserte gåter, og påstår at det er enkelt å forstå Einsteins relativitetsteori. Nei, det er faktisk feil. Men en ung leser vil strekke seg langt for å følge tankene til en begeistret og kunnskapsrik forteller. Drikker vi vann som kommer fra verdensrommet, kommer atomene i kroppen vår fra en stor stjerneeksplosjon? Dessuten får vi høre om alt det forskerne ikke vet, de hvite flekkene på kunnskapskartet som du selv kan forske på når du blir stor.

11-ku-pa-soppel

«Alt er relativt» – men det er ikke det relativitetsteorien handler om.

Boka om verden tar opp så store spørsmål at den virkelig skiller seg ut i den store faktajungelen. Boka nøyer seg ikke med kuriositeter eller søte fortellinger om populært naturvitenskapelig stoff, men prøver virkelig å forklare, og aller helst det som er vanskelig å forstå. Sjangeren gjenkjenner vi fra voksenhylla, med forfattere som Richard Dawkins (The selfish gene) og Bill Bryson (A Short History of Nearly Everything), men det er sjelden vi ser en faktabok for barn med slike ambisjoner.

Fortvilet metaforjakt

Første kapittel handler om atomene, og så utvider perspektivet seg til det uendelige universet, til kvantemekanikk og Einsteins relativitetsteori. Men hvordan kan dette stoffet bli morsomt og barnevennlig, og ikke minst forståelig? Det mest tydelige grepet er metaforbruken. Men jakten på treffende metaforer kan også bli slitsom. Det er greit at et atom blir beskrevet som en slags legokloss, men for å forstå sammenhengen mellom tid og rom må vi se for oss kuler som ruller på magen til en tykk katt. Skjønner vi da noe mer, eller er vi bare med på en fortvilet metaforjakt?

13-meteorolog

Rommet krummer i 3D rundt noe tungt som en sol eller en planet. Det kan være ganske vanskelig å forestille seg.

Et annet grep er også tydelig – forfatteren vil fremstå som en muntlig forteller, som ber deg følge med, eller tenke tilbake på noe du har lest tidligere. Han kaster ut påstander om at noe er enkelt, også når det slett ikke er det, eller at noe er rart – uten å forklare hva det rare består i. Men boka blir likevel mer og mer spennende, så grepene virker. Sakte forstår vi at avtalen med leseren neppe er så ambisiøs som vi trodde. Naturligvis kan ikke barn forstå kvantemekanikk eller Einsteins likninger, det gjelder jo også de aller fleste voksne, men forfatteren kan lykkes i to andre prosjekter. Det ene er å gjøre oss kjent med vanlige begreper innen naturvitenskap, det andre er å begeistre.

Forfatteren konkluderer da også slik: «…vi kan lage en modell av et atom. Vi kan beskrive det med skikkelig komplisert matematikk eller gjøre eksperimenter og finne ut hvor stort det er eller noe sånt. Men vi kan aldri forstå det.»

To store tenkere

27_austral

Australopithecus afarensis. Den første ble funnet i 1974 i Afar i Etiopia og ble kalt «Lucy».

Boka sirkler rundt to store tenkere, og etter at Einstein har dominert de første kapitlene, kommer turen til Darwin, til livets gåte. Igjen åpner det for ufattelige perspektiver, om millioner og milliarder av år, og om usynlig kodestoff inne i cellene våre. Og hvor kommer livet fra? Tanken tøyes for både barn og voksne, for hvem kan fatte at det «fins flere bakterier i en håndfull jord enn det fins mennesker på jorda»? Når forfatteren er dansk, blir det også plass til en tredje smarting, den danske atomfysikeren Niels Bohr, han som var så smart at han utfordret selveste Einstein.

Mens Einstein ville fange verden med store likninger, gikk Bohr ned i detaljene. Her fungerer metaforene bedre, og etter å ha lest denne boka blir det vanskelig å se for seg et atom uten å tenke på hyllene i et kjøleskap. Du må bestemme deg for en hylle, maten kan ikke sveve mellom hyllene, og det samme gjelder elektroner. Et elektron er enten i en bane eller i en annen, men aldri midt imellom, og det var det Bohr som fant ut.

Tar ingen hensyn

I skoleverket har vi vanligvis en spiralprogresjon når det gjelder vanskelig stoff. Man lærer først noe på et enkelt nivå, kanskje bare navn på begrepene, så kommer de vanskelige likningene noen år senere. Denne boka tar ingen slike hensyn, men leker seg fram, og selv om du ikke forstår relativitetsteorien, vil du se for deg en mann som blir tynnere og tynnere jo fortere han løper, fordi han nærmer seg lyshastigheten. Vi bor i galaksehopen Laniakea, et vanskelig navn som mange vil glemme, men ingen glemmer bildet av en bolledeig med rosiner, som utvider seg på samme måte som universet. Og hva med historien om terrorfuglen, en stor, utdødd fuglerase som løp rundt og hakket andre dyr i hodet – den er også uforglemmelig.

Barn tar lett til seg nye ord, og Boka om verden fører begreper som elektroner, protoner og molekyler inn i dagligtalen. Mange begreper er nok også ukjente for voksne, for vi er ikke bare mennesker, men dypest sett eukaryoter, fordi vi ikke er noen vanlige bakterier, og som dyr er vi tetrapoder, altså firbeinte. Men det er også fuglene, som riktignok bruker to av føttene til vinger, mens vi bruker dem til hender. Til slutt snubler det litt i tungen når vi prøver å uttale deoxyribonuklinsyre, altså DNA.

Rock og vitenskap

20-rart-dyr

Fruitaden er en av de minste dinosaurene vi kjenner til. Den kunne bli cirka 70 cm lang.

Da er vi inne på forfatterens spesialområde, for Johan Olsen forsker selv på livets innerste bestanddeler, som proteinkrystallograf. I Danmark er han godt kjent fra radio og TV, og aller mest som rockesanger i bandet «Magtens korridorer». Johan Olsen synger tekster som treffer den moderne danske folkesjela, og det er i skjæringspunktet mellom rock og vitenskap denne boka har funnet sin spesielle form. Alt er ikke like godt forklart, men forfatteren forfører med selvtillit og entusiasme, og flyten blir ikke avbrutt av rammer og fotnoter. Det samme gjelder de morsomme tegningene til illustratør Thomas Hjorthaab som nøyer seg med å bekrefte stemningen i teksten, uten å bli plansjer du må studere nærmere.

Men en smekk skal forfatteren ha. Litt morsomt skriver han: «Hvis vi samlet alle bøkene som er skrevet om dinosaurer og gjorde dem om til toalettpapir, tror jeg at alle som bor på jorda kunne tørke seg med det resten av livet.» Likevel går han i fella selv, og de tyve sidene om dinosaurer faller helt utenfor bokas egentlige prosjekt. Denne boka skulle vel bevise det motsatte – at realfag og naturvitenskap kan være spennende nok, for en gangs skyld uten dinosaurer?

 



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.