Barnebanden: to bøker

Tekst og illustrasjoner: Søren Tomas og Karsten Mungo Madsen
Barnebanden – Baronens svineri
30 sider
ISBN: 978-82-8238-016-4
Mangschou Forlag 2011

Tekst og illustrasjoner: Søren Tomas og Karsten Mungo Madsen
Barnebanden – Uret i jordens indre
30 sider
Mangschou Forlag 2011

SKURKEJAKT I TID OG ROM

Finn den onde baronen og hans banditter, er oppgaven i to spenstige myldrebøker fra Danmark.

Myldrebøkene har blitt en utbredt sjanger i bildebøkenes verden, og Mangschou Forlag gir nå ut et par fine representanter for sorten.

Som i mange av de mest vellykkete av dette slaget, innfører også bøkene om Barnebanden et element av sport eller konkurranse. Her gjelder det ikke bare å finne hovedskurken, men også ti underbanditter, fem griser og en kjælerotte, i tillegg til objekter som varierer fra oppslag til oppslag.

Verden sett fra verden
Grunnstrukturen i disse fortellingene hviler trygt på velprøvde populærkulturelle forestillinger om barna som virker som agenter og bekjemper global og kosmisk kriminalitet. De fire heltene i Barnebanden har alle internasjonale eller anglosaksiske navn: James, Felix, Tracy, Penny. Deres evige motstander er den rimeligvis tyskættede baron von Myller og medhjelperne hans.

Bøkene har et temmelig internasjonalt preg, og kunne like godt ha vært laget i et hvilket som helst annet land enn Danmark. Man skal ikke se bort ifra at bokskaperne kan ha hatt en mulig eksport i tankene.

Opphavsmennene Søren Tomas og Karsten Mungo Madsen har i hovedsak erfaring fra animasjonsfilm. De ser ut til å ha beholdt den kollektive arbeidsmetoden og står kollektivt ansvarlig for tekst og tegning. Dette er en interessant metode som godt kunne få større gjennomslag her til lands, der mange i bokbransjen fortsatt henger igjen i en forestilling om at teksten i en bildebok skal ha hovedrollen, istedet for å betrakte tekst og tegning som likeverdige størrelser.

De to bøkene er strukturert som en reise henholdsvis i rom og i tid. I Baronens svineri reiser baron von Myller verden rundt, og slipper ut miljøavfall på steder som i Antarktis, på havets bunn, i regnskogen og i ørkenen. Barnebanden reiser etter, men kommer alltid sørgelig på etterskudd, og klarer bare å jage baronen og banden hans videre til neste oppslag.

I neste bok, Uret i jordens indre, må våre helter ta i bruk en tidsmaskin og reise i historien for å stoppe baronens planer. Dette gir tegnerne anledning til å boltre seg i forestillinger om hvordan de hadde det da, og man unnser seg heller ikke for å legge inn en og annen anakronisme, som for eksempel en dinosaur i renessansen, da baronens reise oppskriftsmessig lager kluss i tids–rom-kontinuumet.

I denne tidsreisen er femtitallet i USA og istiden likestilt som epoker, noe som trolig sier et og annet om hvordan vi mennesker oppfatter tid.

Rufsete detaljrikdom
Tegningene er proffe, sprelske og lette å lese. De ligger ganske tett opp til fransk-belgiske tegneserier av typen Asterix og Viggo, litt mer slurvete i uttrykket, antakelig, paradoksalt nok, fordi de er utført på data. Det kan se ut til at tegnerne prøver å kompensere for det sterile uttrykket mange datategninger lett kan få, ved å være ekstra uvøren i streken.

Mylderet på hvert oppslag er virkelig overveldende, og oppgavene med å finne alle objektene gjør naturligvis at hver enkelt tegning blir gransket med ørneblikk. Et bedre grep for å få leserne til å virkelig nærlese illustrasjonene dine, er det vanskelig å tenke seg.

Litt skuffende er det å oppdage at tegnerne ikke har tegnet alt for hånd, men har falt for fristelsen til å bruke kopiér-og-lim-funksjonen på diverse småfigurer, som fisker, kyllinger, måker og lignende. Selv om det er en forståelig snarvei og boken knapt blir noe dårligere av det, så ligger likevel noe av fascinasjonen for denne typen bøker i vissheten om det utrolige omfattende tegnearbeidet som ligger bak.

Tegnestilen bør kunne appellere godt til barn, og spesielt gutter, i alderen 3–8 år, og voksne burde heller ikke ha vondt for å tilbringe en del tid i selskap med disse livlige figurene.

En av fordelene med disse bøkene er at de godt kan leses av et barn og en voksen sammen. Men har man først skjønt opplegget, er det ikke noe problem for barnet å fortsette jakten på egen hånd, uten noen videre instruksjoner.

Kan man så lære noe av Barnebanden? Ja, ikke så rent lite. Ikke minst kan man lære at verden dypest sett er et komplisert og ekstremt uoversiktlig sted, der ondskapen nok kan bekjempes og jages videre, men aldri utryddes. I listen over bøkenes kvaliteter må vi altså legge til: «hyperrealisme».