Bedre enn Fjeldberg hevder

«2012 er et svært godt år for norsk ungdomslitteratur,» skriver Bjarte Bakken, som satt i nominasjonsjuryen til Brageprisen.

Bedre sent enn aldri… her kommer en kommentar til Jasså?!?-kommentaren om Brageprisen og årets ungdomslitteratur. Jeg satt i juryen som nominerte disse bøkene. Men jeg understreker at denne kommentaren er fra meg og ikke juryen som helhet.

Fjeldberg har et sammensurium av argumenter når hun går inn i ringen for å trimme. Det gjør det vanskelig å svare kort. Men jeg prøver.

For det første: Jeg mener 2012 er et svært godt år for norsk ungdomslitteratur. Det er mange gode titler å velge blant, noe som er et luksusproblem for en jury. For det andre: Jeg minner om at dette er en pris hvor voksne sitter i juryen og skal nominere med sine kriterier. Det er mandatet. Og det synes jeg er greit. Som Eli Frisvold sier i sin kommentar til Fjeldberg: Uprisen finnes. Der er ungdommen sjef. Når voksne kritikere blander ungdoms lesninger med sine egne, går det som regel galt. For hvem er den normale ungdommen? Jeg minner om at ungdom er individer. Jeg klipper fra Uprisen-anmeldelsene av Lille Ekorn (noe også Fjeldberg gjorde). Ett sitat fra hver anmeldelse. Jeg følger anmeldelsene kronologisk:

«Denne boka anbefales ikke til leseglade ungdommer, men ser man etter noe som er lettlest og ukomplisert er dette en mer passende bok.»

«Jeg synes boka er veldig trettende å lese, fordi det rett og slett ikke var så veldig mye som skjedde.»

«Denne boken er en av de beste jeg har lest.»

«Jeg syntes boka var sterk. Den var veldig spennende, fordi det som skjedde i boken var ikke forventet.»

«Denne boka syntes jeg var veldig dramatisk, interessant og spennende. Den var annerledes, fordi forfatteren tenkte utenfor den firkantete boksen.»

«På disse sidene kunne jeg ønske at forfatteren hadde utnyttet selve handlingen. Historien er jo bra, men den er ikke så godt skrevet.»

«Jeg vil gi boka terningkast: 6»

«Jeg syns det var en helt grei, den var ikke så morsom, men den var ikke kjedelig heller.»

«En forvirende og litt ekkel bok.»

«Jeg tar hatten av for deg Linn Sunne, dette er en bra bok som jeg vil anbefale for alle ungdommer.»

«Lille Ekorn, en kjedelig klisje.»

Vel, dette er utdrag fra de 11 første av de 20 anmeldelsene av Lille Ekorn på Uprisen. Boken får, av ungdommen selv, terningkast 6 og full slakt. Spørsmålet er: Sier dette noe om det er en ungdomsbok for ungdom? Det er en bok som har truffet en del, mens andre ikke er blitt særlig grepet av den. Så hvem av disse ungdommene skal Bragejuryen lytte til? Vi holder oss til mandatet og nominerer bøker utfra egne lesninger.

Ville Hunger blitt nominert om den ikke var skrevet av H.R. Eeg? Ja, selvfølgelig! Det hadde vært mye kjekkere å løfte fram en debutant enn en som allerede har vunnet Brageprisen to ganger før. Men at man har vunnet mange priser, bør ikke holdes mot en.

Fjeldberg skriver: «Nominasjonen av Inn i elden er en påminnelse om at noen sjangere har høyere stats enn andre. Det er viktigere å skrive historisk enn humoristisk, mer betydningsfullt å skrive realistisk enn fantasy.» Inn i elden er en historisk roman. Ingen historiske romaner har noensinne vunnet Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. Torill Thorstad Hauger vant imidlertid Kritikerprisen i 1980. Dette er en påminnelse om at hvis du skal vinne Brageprisen, må du ikke skrive historiske romaner. Skriv heller sc-ifi eller en morsom barnebok som f.eks.: Vrengt, Darlah, Tonje Glimmerdal, Markus og Diana.

Og en annen ting om Inn i elden (som har fått strålende kritikk bl.a. av Straume i Nrk som Fjeldberg sitter i juryen til Kritikerprisen sammen med…): Hvis vi leser hele den siterte anmeldelsen fra Barnebokkritikk kommer vi til slutt fram til følgende konklusjon: «Inn i elden er like fullt en inntrykkssterk og rystende bok. Det er nærmest en påkjenning å lese den, for vi tvinges til å ta innover oss at dette faktisk har hendt. Det at historiker Aina Basso benytter virkelige hendelser og personer, originale svartebøker og rettsprotokoller, gjør at hendelsene kommer oss nærere inn på livet. Det er et beksvart kapittel i norsk historie hun skildrer. Heldigvis levner hun også rom for noe lys i all håpløsheten.» En konklusjon som er en Brageprisnominert verdig, spør du meg.

Slik jeg leser Fjeldberg kunne hun ikke ha nominert noen bøker til Åpen klasse i år. Ingen ungdomsbøker holder mål. Og der er jeg sterkt uenig med henne.

 

Bjarte Bakken  jobber også med Uprisen i Foreningen !les



Skrevet av:

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.