Bekymringsmelding fra juryen

«Man ankommer ikke i en barnebok, man kommer. Man går heller ikke nedover korridoren, med mindre man befinner seg i et sykehus eller et fengsel, man går nedover gangen,» sier Tone Birkeland.

I barne- og ungdomslitteratur oversatt fra engelsk blir arrive fort til ankomme, mens corridor blir korridor. Så vanlig er slikt slurv at juryleder Tone Birkeland kom med en bekymringsmelding under utdelinga av Kulturdepartementets priser den 20. mars. I talen sa hun at det er «sørgelig å måtte konstatere at altfor mange [oversettelser] bærer preg av hastverksarbeid. Språklig inkonsekvens, dårlig flyt og stive formuleringer, farget av originalspråkets uttrykksformer, lugger og svekker totalopplevelsen.»

Hva er problemet?

– Hensikten med en oversettelse er å gi norske lesere samme opplevelse som leserne av originalteksten. Da nytter det ikke bare å oversette ord for ord. Mange forlag ser ut til å nøye seg med at leserne forstår det som står. En god oversettelse må omformulere ord og uttrykk uten å miste originalens betydning, og gjøre bevisste valg når man ikke har dekkende ord. Det gjelder å få fram  tekstens  tone eller grunnholdning.

Du plasserer ansvaret hos forlagene?

– Mange forlag har en jobb å gjøre når det gjelder ferdigstillelse av bøker. Vi ser veldig mye sjusk og språkfeil. Språkvaskeren må i flere tilfelle ha vært svært rask på labben.

Er det blitt verre de siste åra?

– Dette er mitt tredje år i juryen. Forskjellen i år er at dårlig oversetterarbeid er kommet på dagorden i forbindelse med voksenlitteraturen. Da er det viktig å si ifra at dette i høyeste grad også gjelder barne- og ungdomslitteraturen.

Oversetterforeningen valgte å ikke dele ut Bastianprisen for 2012. Var det aktuelt for dere ikke å dele ut noen oversetterpris i år?

– Nei, det var det ikke. Vi leste godt og vel 70 oversatte bøker. Blant disse var det flere tekster med opplagte kvaliteter. En del av disse var også godt oversatt.

Hvordan vurderer dere kvaliteten på oversettelser fra språk ingen i juryen behersker?

– Da ber vi eksterne konsulenter om å komme med en uttalelse om disse oversettelsene.  Både den nominerte fra finsk og fra italiensk har blitt lest og vurdert av språkkyndige oversettere utenfor juryen. Dessuten har vi jo en erfaren oversetter i juryen, Øystein Rosse, han har et skarpt blikk for språklige inkonsekvenser og har lært oss mye.

Begrunnelsen deres til vinner Guri Vesaas for Rosas buss lyder som følger: «Oversettelse dreier seg ikke bare om å finne ord som er dekkende for det som blir sagt i originalen, det dreier seg også om å finne klangen og setningsrytmen i verket. Den norske oversettelsen av Rosas buss har fin rytme, flyt og musikalitet. Vesaas har et skarpt øre for språklige nyanser, og formidler den personlige tekstens alvorlige tone i et stilsikkert og engasjert språk.» Bare tre av femten setninger handler om oversettelsen, resten handler om boka?

– Det er viktig å løfte fram boka og hva den står for. Å si så mye mer om oversettelsen ville blitt for detaljert. Vi velger å løfte fram bøker med kvaliteter.  Blant disse ser vi etter den beste oversettelsen. Oversetterprisen skal gå til en bok som kan være med på å utvide vår egen hjemlige litteratur og våre egne begreper om kvalitet. Den er opprettet for å synliggjøre utenlandske barne- og ungdomsbøker som fortjener oppmerksomhet og anerkjennelse.

Betyr det at prisen ikke nødvendigvis går til den beste oversettelsen, men den beste boka?

– Det står tydelig i statuttene våre at fokuset skal ligge på oversettelsen. I fjor valgte vi å gi prisen til det mange vil karakterisere som populærlitteratur, Spille død og Nære på i Blade-serien. De inneholder mye slang og må ha vært en stor utfordring å oversette. [Oversatt av Jørn Roeim, skrevet av Tim Bowler]

– Hva er det som gjør Rosas buss bedre oversatt enn de to andre nominerte, Diktatoren av Ulf Stark og Ella-bøkene til Timo Parvela?

– Det er det skjønn som avgjør. Det er i alle fall ikke vanskelig å finne gode argumenter for at Rosas buss er interessant, viktig, vakker og godt oversatt. Avgjørelsen var enstemmig.

Det kan se ut som det er lettere å nå opp med oversettelser av relativt korte tekster fra språkområder vi ikke opplever så ofte i barnelitteraturen?

– Kanskje det er lettere å oversette godt når boka ikke er så lang? Vinnerteksten  vant ikke fordi den kom fra Italia, men fordi den engasjerer og berører, og fordi den er  godt og overbevisende  oversatt. At den i tillegg profilerer et språkområde som er marginalt i norske barnebokoversettelser, kan en jo velge å se på som flaks.



Skrevet av:

Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.