Belest debutant

Ingrid Wreden Kåss er debutant. Hun er åpenbart en erfaren barnelitteratur og fantasyleser, og legger ikke skjul på sine litterære inspirasjonskilder. Hun henviser både direkte og indirekte til klassikere som blant annet Harry Potter, Alice i Eventyrland, Mio, min Mio og Frendeløs.

Helter må gjennom motgang for å bli helter

Helt siden Alvas foreldre ble kidnappet av SLASK-geriljaen i Amasonas da hun var 4 år gammel, har hun bodd i fosterhjem hos Bidella. Her har livet vært langt fra enkelt. Bidella driver baren «Den glade flaske» og Alva har gjort tjeneste som gratis arbeidskraft så lenge hun kan huske. Etter at Bidella giftet seg med Bus, ble Alvas liv om mulig enda tristere. Hun må sove på en madrass i den mørke kjelleren, får kalde hamburgerrester å spise, går kledd i avlagte filler og mobbes på skolen. Det eneste som lyser opp i en trøstesløs tilværelse er vennskapet til Pelle. Han går ikke på noen skole, men lever av å selge sjokolade og prøver så godt han kan å få livet til å henge sammen, selv om han har foreldre som bare er opptatt av å putte pulver i nesene sine.

En natt overhører Alva en samtale mellom fosterforeldrene. Hun skjønner at hun er arving til en stor formue, og at fosterforeldrene planlegger å få foreldrene hennes erklært døde. Da kan de adoptere henne og myrde henne, for siden å arve formuen hennes.  Og ganske riktig: En dag dopes hun ned og fraktes til en høy klippe. Hun kommer til seg selv idet fosterfaren dytter henne over kanten.  Alva klamrer seg fast til buksebeinet hans et øyeblikk, og er i ferd med å trekke ham med seg ned i avgrunnen, men så slipper hun taket – og faller inn i en annen verden: Sagalia.

En snill heltinne

Alvas ankomst til Sagalia skjer ved en tilfeldighet. Hun blir ikke valgt på grunn av sine personlige egenskaper eller skjulte talenter. Det er ingen andre å velge, og Alva er et barn som ikke har noe å tape på å bli fjernet fra sin egen verden. Hun skildres som en vanlig, snill, litt engstelig 12-åring, som alltid unngår å skade andre. Selv om hun får opplæring, og utstyres med hjelpemidler, så er det intuisjonen og hennes menneskelige egenskaper som hjelper henne å ta de riktige valgene når hun stilles på prøve.

Filosofiske samtaler

Inni bokomslaget står det at forfatteren har mastergrad i filosofi, mellomfag i religionshistorie og hun er i tillegg utdannet bibliotekar. Og det forklarer nok de lange filosofiske samtalene som er flettet inn i teksten. Alva er en tenksom jente, og hun prater mye og gjerne med dem hun møter.

Redningskvinnen

I Sagalia viser det seg at Alva er den eneste som kan redde denne verdenen fra Ormekongen. Han har kidnappet alle barna i landet og holder dem fanget på slottet sitt. Etter hvert som barna mister håpet, så slokker stjernene på himmelen, og når gleden blir borte, vil Sagalia gå under. Hvis lyset blir borte fra Sagalia vil alle historier, eventyr og all magi bli borte fra vår verden.

Alva trenes til å takle ulike prøvelser, hun møter følgesvenner og hjelpere, hun sviktes av noen hun stoler på og så legger hun ut på oppdraget sitt; alene.

Kjent og kjært

Boken er delt i tre deler. Første del omfatter presentasjonen av Alva og fosterhjemmet, overgangen til den andre verdenen, introduksjonen til dette universet og opplæringen hun gjennomgår. Del to handler om reisen mot Ormekongens tilholdssted og prøvelsene hun må gjennom underveis, mens tredje del utspiller seg i Ormekongens slott.

Forfatteren forholder seg trofast til Fantasy-sjangeren. Historien er skrudd sammen av kjente og kjære elementer.  Likevel er universet handlingen utspilles i, og beskrivelsen av en del av bifigurene, originalt nok til at dette oppleves som en ny fortelling.

En fortelling gjemt i mange ord

Det finnes absolutt en historie her, men den gjemmer seg bak unødvendig mange ord. Denne boka er ikke på noen måte lettlest, og markedsføres ikke som det heller. Den er på 450 sider, og det ser ut som om den er rettet inn mot lesere på ca 10-13 år. Disse leserne bør nok ha en stor dose utholdenhet og pågangsmot. I deler av boka er det lange sekvenser, i form av samtaler, hvor informasjonen formidles så omstendelig at meningsinnholdet smuldrer bort på veien.  Handlingen kommenteres og forklares i retrospekt, ved hvert sceneskift.  Fremstillingen blir på den måten tilbakeskuende, og retningen og fremdriften blir borte. Fortellingen ser tilbake på seg selv og tolker det som allerede har skjedd, mer enn den peker framover og skaper nysgjerrighet til hva som skal hende videre.

Og det er synd. For som sagt: Det er noe her; det er noe fint bak de språklige hindringene. I denne teksten er det en vilje til refleksjon, det er bakt inn noen verdier og en god dose psykologisk innsikt og varme. Og det har nok forlaget også ment da de bestemte seg for å gi ut denne boka. Det er fristende å tenke at de kunne vært bedre fødselshjelpere til å forløse fortellingen. Særlig når det, som her, er snakk om en debutant. For hvorfor trenger en forfatter å uttrykke seg unødvendig tungvint, når hun også kan skrive: «Man kan faktisk lære en hel del av å omgås marer, det er bare så forbausende få som tar seg bryet.»