Ber om hjelp fra bokelskere

Guri Fjeldberg har fått statens kunstnerstipend  til prosjektet «101 barnebøker», der hun vil plukke ut de 101 beste barne- og ungdomsbøkene utgitt i Norge de siste 10 åra. Dette skal  resultere i en bokutgivelse, og målet er både å gi innsikt i mangfoldet på feltet, og å skape videre debatt om hvilke bøker som er viktige. 

– Guri Fjeldberg, du har fått statens kunstnerstipend for et helt år, hva har du tenkt å bruke denne muligheten til?

– Jeg har fått penger til prosjektet «101 barnebøker». Målet er å plukke ut de 101 beste barne- og ungdomsbøkene utgitt i Norge de siste 10 åra.

– Hvilken vinkling vil du ha i utvelgelsen av bøker?

– Jeg har funnet støtte hos en litteraturprofessor som heter Catharine R. Stimpson. Hun sier at en boks verdi kan måles i hvor høyt elsket den er. Jeg har fundert mye på hvor ulike måter vi elsker bøker på. Noen fester seg bedre enn andre – men hvorfor? Det første jeg vil gjøre, er å be alle der ute som arbeider med barne- og ungdomslitteratur om hjelp. Foreslå fem titler du mener er verdt å elske. Kriteriene er følgende: Boka må være utgitt i 2005 eller seinere. Den må fins på norsk, men kan godt være oversatt. Og den må ha barn eller ungdom som målgruppe. Så langt har jeg ikke sett noen grunn til å avgrense meg i forhold til sjanger. Det betyr at man kan foreslå alt fra badebøker til diktsamlinger, lydbøker og sakprosa. Og det er ingen grunn til å være beskjeden. Jeg håper forfattere vil fortelle meg hvilke bøker de anser som de beste i sitt forfatterskap, og at redaktører tipser om sitt forlags beste utgivelser.

– Kommer du også til å involvere barn eller ungdom i dette?

– Ja, jeg reiser en del rundt til skoleklasser blant annet for å holde anmelderverksteder. Slike klasser kommer også til å bli oppfordra til å foreslå titler. Men epostinnboksen er i prinsippet åpen for alle. Husk dessuten at jeg er journalist, dermed er jeg forplikta til å holde mine kilder hemmelig.

– Og så?

– Så skal jeg lese og diskutere. Like viktig som at 101 barnebøker til slutt skal bli en bok, er å skape debatt både før og etter utgivelsen. En del av prosjektet er knytta til Facebook-sida «101 barnebøker» og bloggen «De101beste.wordpress.com«. Der skal det løpe debatter om bøkene. Det kan for eksempel være: Hvilke grøssere er de skumleste? Hvilke diktsamlinger er best illustrert? Fins det noen kategorier jeg bør utelukke? Er dette egentlig en kamuflert voksenbok som nesten ingen barn liker – og kan den i så fall få være med likevel? Jeg håper mange vil dele synspunkter med meg og hverandre, for det er fortsatt mye å lære.

– Hvordan vil det ferdige produktet fremstå?

– Godt spørsmål. Det skal bli en bok på rundt 200 sider med 101 bokpresentasjoner inkludert noen mindre essay. Jeg fantaserer om rikt illustrert firefargetrykk.

– Hva ønsker du å oppnå med denne utgivelsen?

– Jeg håper å gi alle som formidler litteratur til barn og unge ny innsikt i det mangfoldet som fins i samtidslitteraturen. Dels skal dette være en hjelp til å orientere seg i det beste som fins, men jeg ønsker også å bidra med noen nye tanker om hvilke kvaliteter vi leter etter når vi vurderer og formidler bøker for barn og unge.

– Vil det bli mulig å få tak i alle de 101 bøkene du anbefaler?

– Flere og større bibliotek til folket! Jeg er dessuten i dialog med Nasjonalbiblioteket om mulighetene for at de bøkene som ikke lenger er i salg, kan gjøres tilgjengelige gjennom bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket sier ja dersom forfattere, illustratører og forlag gir sitt samtykke til at boka gjøres digitalt tilgjengelig for norske IP-adresser. Dessuten planlegger jeg å offentliggjøre en liste over de 50 første utvalgte allerede til høsten. Men det spørs vel om det er nok til at forlagene trykker opp nye opplag.

– Hvem vil ha interesse av den ferdige boka?

– I utlandet er sånne «De 100 beste»-gaider gjerne retta mot foreldre. Jeg håper så klart at norske foreldre også synes de kan trenge en slik bok, men meningen er å skrive såpass grundig at den vil være vel så aktuell for barnebibliotekarer, lærere og deres studiesteder.

– Hva vil dette prosjektet ha å si for barnelitteraturen og -kritikken?

– Jeg hører til de litteraturkritikerne som legger lista høyt fordi jeg mener at de som lager de aller beste bøkene fortjener å skille seg ut fra resten. Dessuten synes jeg barn fortjener tilgang til de aller beste bøkene. Om noen vil oppfatte mine 101 beste som en kanon, er jeg spent på. Selv om drømmen er å skrive en slags «barnebibliotekarenes bibel», innser jeg at prosjektet er i overkant ambisiøst. Hvis mitt utvalg derimot kan føre til en debatt om hvilke bøker som burde vært med, har jeg oppnådd veldig mye. Det viktigste for litteraturkritikken er at vi aldri blir helt enige om hva som er en god bok, men at vi fortsetter å diskutere det.