Betaler for at barn skal lese i ferien

– Bokgaven «Leselystbøker» på verdens bokdag 23. april og høstens «Leselystaksjonen» er slått sammen til en storaksjon for leselyst blant 5. og 6. klassinger. Hva koster dette?

– Vi har et stramt budsjett å forholde oss til, men er svært glade for å ha fått på plass årets aksjon. Lesesenteret i Stavanger bidrar med 650 000 kroner. Resten er et spleiselag mellom de deltakende bokhandlene og forlagene.

– I år må man for første gang gjøre seg fortjent til leselystboka. Du kan ikke reise i bokhandelen og få utdelt gratis bok før du har lest tre fritt valgte bøker. Blir det færre deltakere på den måten?

– Vi håper det blir mer stas når boka er en belønning. Målet er jo nettopp å få barn til å lese. Dette er et nytt opplegg som det selvsagt tar litt tid å gjøre kjent. Målet om 1000 påmeldte skoler er nådd, og flere tikker stadig inn. Foreløpig ligger vi litt under antallet skoler som deltok på fjorårets aksjon, men det er ikke for sent å melde seg på!

– Og det til tross for at dere lokker både med deltakelse i «Barnas superkviss» og forfatterbesøk til de heldigste klassene. Hva er lærernes rolle i dette?

– Det fins utrolig mange dyktige lærere der ute. Vi vil hjelpe dem å vise elevene hva det fins av ny litteratur å la seg friste av. Alle skal kunne finne noe som passer til deres smak. Elevene får utdelt lesejournal av læreren, som de så må fylle inn og vise i bokhandelen fra 1. juni.

– Ja, for nå handler det ikke bare om å friste med de seks utvalgte gavebøkene. Nettsida lestelystaksjonen.no formidler bøker i kategoriene: spenning, fantasy, humor, grøsser og livet. Kun tre av 23 anbefalinger er på nynorsk, og bare en eneste er sakprosa?

– Det vil variere fra år til år og henger sammen med hvilke bøker som utgis.

– Hvor lurt er det egentlig å oppfordre til lesing i skoleferien, elevene har jo også rett til ferie?

– Vi har sett på «summer reading» i USA, der de har fått til dette. Jeg har en femteklassing selv, og læreren sier alltid før sommerferien: «Husk å øve på gangetabellen, og les mange bøker!» Men hva skal de lese? Det er det vi ønsker å hjelpe til med. Det er annerledes å lese når man har god tid, og ikke fordi man må. I ferien er det lettere å snu pliktlesing til lystlesing. Vi testet ideen med Lesesenteret i Stavanger på forhånd og fikk støtte for den.

– Jeg tenkte først det måtte være Lesesenteret som sto bak utvalget av leselystbøker, men så slo det meg at det er tatt altfor mange utenom-litterære hensyn. De seks bøkene kommer fra seks ulike forlag, en er på nynorsk, to er skrevet av debutanter, tre av hovedpersonene er jenter, tre er gutter. Hvem har valgt ut bøkene?

– Det er en gruppe forleggere og bokhandlere. Først og fremst har vi valgt ut gode bøker som vi tror barna vil like, og som dessuten skal representere ulike vanskelighetsgrader og ulike sjangere.

– Fire av seks bøker er førsteboka i en serie. Bare Grimhaugs bok er frittstående. Kjenner du også lukta av kommersielle baktanker?

– For denne aldersgruppa er det mengdelesing som gjelder. Veldig mange av bøkene for denne gruppa kommer i serier, noe vi vet mange barn er glade i. Hvis vi kan skape lyst til å lese ikke bare 200 sider, men 2000, så gjør vi gjerne det. Det er ikke rasjonelt å anbefale den tredje boka i en serie selv om det er den nyeste og den kan fungere alene.

– Det er påfallende mange populære utgivelser i utvalget?

– Nå er jo også to av seks forfattere debutanter. Men ved å ha med enkelte mer kjente bøker vil kanskje noen elever kunne anbefale disse til sine klassekamerater fordi de har lest eller hørt om bøkene før.  Det kan være litt stas og kanskje øke motivasjonen i klassen for å delta.

– Men å bli valgt ut her betyr unektelig mer for forfatterkarrieren til debutant Lars Joachim Grimstad enn for en etablert forfatter som Ingunn Aamodt. De mest populære bøkene i utvalget må gi forfatterne en betydelig merinntekt?

– Forfatterne tjener fire kroner per bok. Forhåpentlig gir det også en ekstraverdi for forfatterne at tusenvis av barn nå blir enda bedre kjent med forfatterskapet deres.

– Seriøst? Dette er åndsverk som skal lønnes med royalties. Hvis 10 000 5. og 6. klassinger velger Grimhaugs bok, tjener han bare 40 000 kroner?

– Aksjonen er et spleiselag og budsjettet er stramt. Vi er svært glade for at så gode forfatterne har takket ja til å være med, det gjør det mulig for oss å gjennomføre aksjonen.  Vi har heldigvis klart å øke royaltyen med en krone fra i fjor.

– Men hvis jeg bor i Honningsvåg, blir dette likevel en dyr gave. Da har jeg drøyt 20 mil til nærmeste bokhandel som deltar i aksjonen.

– Enda en god grunn til å legge aksjonen til ferien, da mange reiser litt mer. Nesten 300 bokhandlere deltar, og du finner oversikt over hvilke på nettsiden. Det er motiverende at elevene selv kommer i butikken med lesejournalene og blir fortalt for hvor flinke de har vært til å lese.

– Og lesejournalene, hvor havner de? Det må gi et bra forskningsmateriale for å kartlegge hva 5. og 6. klassingene i Norge oppgir at de leser? Det skulle jeg gjerne visst.

– I utgangspunktet havner de hos de ulike bokhandlene, men det hadde vært mulig å samle dem inn for eksempel til Lesesenteret.

– Og hvilke av de seks leselystbøkene tror du det vil gå mest av?

– De fleste barn sier at de foretrekker spenning, men nå  er det opp til barna selv å gjøre seg kjent med bøkene og velge den de helst vil ha.