Billedbøker med illustrasjoner av Ragnar Aalbu

Bildebøker
Tekst, bilder, formgivning: Ragnar Aalbu
Grundig om gris
Cappelen 2005

Grundig om gris

Ragnar Aalbu

Cappelen

2005

Tekst: Petter Gulli
Bilder: Ragnar Albu
Det regner bare på Bastian
Cappelen 2005
Anmeldt av Anne Schäffer

Det regner bare på Bastian

Petter Gulli

Cappelen

2005

Å ta barn bokstavelig og på alvor

Grundig om gris er billedbok nummer to i Ragnar Aalbus gjennomillustrerte landbrukstrilogi leser jeg på www.patron.no, et illustratør-kollegium med dyktige og etter hvert opptil flere prisbelønnede illustratører. Ragnar Aalbu er en av dem. For den fantasifulle faktaboka Fokus på ku mottok han Kultur- og kirkedepartementets debutantpris i 2004 enda han for lengst hadde illustrert flere gode barnebøker. Men nå hadde han hele regien; tekst, illustrasjon og formgiving, og det har han vellykket fortsatt med.

Grundig om griser som forløperen en bildebok uten aldersbegrensing. Det saklige faktaorienterte i boken er understreket med forfatterens tittel: odelsgutt, og med forstørrelsesglasset på grisen. Og på baksiden: Odelsgutt og oppdagelsesreisende Ragnar Aalbu har gjort nitidige og nennsomme studier av dette mangfoldige dyret.
På billedsiden følges det saklige opp med et galleri over de ulike svinetypene; fra kosegris til gammel gris.

Konseptet er som forløperen om ku. I bilde og tekst drodler og assosierer forfatteren/illustratøren vilt rundt fenomenet gris, det går i tekst, bilde og intertekstuelle elementer. Det vil si at språket har dobbeltbunn, og bildet har mulighet til å si andre ting og mer enn teksten. Alle kyr har et syskenbarn i Kuwait mens Alle griser har et syskenbarn på Svinesund. Her er ingen fortelling, ingen dialog eller monolog, kun slagord og karakteristikker. Kort og godt; meget talende faktaopplysninger.

Ellers henviser jeg til kollega Nina Gogas grundige anmeldelse av Fokus på ku. Det meste kan sies om denne boken også. Og den er like god. Gjentakelsen av konsept og av den lekne omgangen med assosiasjoner, ord og intertekstualitet forsterker gleden over starten på en samling absurde leksika; Heslig om hest er kanskje neste bind ut? Uten at jeg vet det. Det geniale, det som treffer leseren uansett alder og som gjør boken leseverdig for ulike aldersgrupper, er forfatter/illustratørs evne til å konkretisere, til å ta ting bokstavelig ned til den minste detalj. Det gjør Ragnar Aalbu og dermed tar han også barn bokstavelig og på alvor. Det er godt gjort.

Å ta barn på alvor, det gjør også Petter Gulli og Ragnar Aalbu i den ganske kortfattede, men allikevel megetsigende boka Det regner bare på Bastian
Den handler om barns sinne, om søskensjalusi, barns evne til å lyve og til å angre.
En bok med samme evne til å ta barns følelser på alvor som Dahle/Nyhus gjør i bøker som for eksempel Snill og Bak Mumme bor Moni.

Det handler om Bastian som er sint på lillesøster fordi hun har ødelagt legoflyet hans. Han hevner seg ved å tegne på kjøkkenskapet og la lillesøster få skylden. Men så blir lillesøster så lei seg at tårene danner en sky som henger over hodet til Bastian uansett hvor han går. Og hva gjør han med det? Situasjonen er klassisk og jeg tipper flere småbarnsforeldre vil sette pris på en bok der man kan snakke om og rundt problemet.

Dette er en bok beregnet på de yngste, de som det leses høyt for, eller kanskje de som prøver å lese selv. Her er ingen påtrengende pekefingermoral, men en slags selvløsende oppgave: Ulykken blir så stor at Bastian må gjør noe med den for å slippe unna regnskyen over hodet sitt. Petter Gullis tekst er god å lese høyt; korte setninger, gjentakelser, bokstavrim. En avsluttet tekst for hvert sceneskifte, hvert oppslag.

Som i Ragnar Aalbus bøker om griser og kyr, er fargeholdningen litt retro. Litt slik 50-60-talls korridorfarger. Det vil si at fargene er ispedd ørlite sort og antar gusjeaktige farger; grønt og brunt og en ubestemmelige blått. Ja, ikke bare fargene er retro. Ser du nærmere på biler, busser og bylandskap er det veldig retro, med en gold men framtidsoptimistisk swung over det. Men illustrasjonene er klare og entydige. Bastian med stort rundt hode er stilisert som alt rundt ham, men allikevel har han karakter. Synsvinkelen veksler fra Bastians halvhøye til et voksent fugleperspektiv der vi ser ned i store mørke barnegap. I oversiktsbilder brettes perspektivet ut og busser kjører bokstavelig talt oppover gaten på boksiden, mens Bastian forfølges ustoppelig av en insisterende regnvær-sky. Han ha bokstavelig talt en sky hengende over hodet .

Aalbu er sparsom med detaljene, men det er akkurat mange nok til å både gå utover teksten og å kommentere den. Åpningsbildet viser for eksempel et nærbilde, et skikkelig close-up av Bastians sinte ansikt med sammenbitte tenner i forgrunnen av billedflaten. Bak, på den ellers tomme veggen, henger et bilde av en blid Bastian med bade-and i bånd, og antyder en annen karakter. På gulvet ligger et par tre legoklosser og antyder grunnen til raseriet som vi får vite mer om når vi blar om. De voksne er så godt som fraværende. De vises kun i attributter som hatt og frakk, eller som bena til mor. Slik fortoner verden seg for små mennesker, og det formidler Gulli/Aalbu.