Tittel: Bitching. En bok om jenter og mobbing
Tekst: Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland
Forlag: Omnipax
Årstall: 2008
Antall sider: 192

ISBN 82-530-3035-7

Bitching. En bok om jenter og mobbing

BITCHING. IKKE FOR HVEM SOM HELST

Bitching er en viktig bok om jentemobbing – et underkommunisert og grusomt fenomen. Synd derfor at boka ikke kommuniserer med den viktigste målgruppa.

Subtil mobbing
Bitching. En bok om jenter og mobbing er en viktig bok. Den setter søkelyset på jenters subtile mobbestrategier. Dette er en type mobbing som det er vanskelig å oppdage og vanskelig å gripe tak i. Mobbingen kan foregå rett foran øynene til lærere og andre voksenpersoner, men den er diskret og nesten uangripelig. Bare et blikk, en lett fnising, et uskyldig spørsmål kan være nok: ”Så fin jakke du har. Hvor har du kjøpt den? Den var bare dritlekker da. Var den billig, eller?” kan en si. Kommentaren er slu, for hvis en voksenperson reagerer på tonen eller hvem kommentaren er rettet mot, vil jenta i misforstått harme kunne replisere. ”Er det ikke lov å være hyggelig, eller?” Men den som kommentaren er rettet mot, vil sannsynligvis oppfatte den implisitte stemplingen av jakken.

Jenter er jenter verst
Bitching er delt i tre deler. Første del definerer og forklarer begrepet jentemobbing. Definisjonen inkluderer kroppsspråk, ironi, utfrysing, baksnakking og sladder, falskt spill, nett- og mobilmobbing. Arenaene er mange og metodene avanserte. En vanlig mobbestrategi som er vanskeligere å oppdage, er ulike former for avvising. I Bitching får vi mange eksempler og historier om jenter som plutselig ikke lenger er en del av det gode selskap. De blir ikke invitert på fest. Jentegruppa snur ryggen til når de kommer. De er plutselig paria. Og så dukker kanskje ryktene opp. Et eksempel fra boka er et rykte om en jente som ikke skiftet tampong når hun hadde mensen. Hvordan skal du forsvare en slik påstand? Og utestengingen har fått en ”plausibel” forklaring. Boken er et overflødighetshorn av slike mobbefortellinger. Jentene kommer selv til orde gjennom fortellinger presentert i Aftenposten Si;D-sider. Dette er bokens sterkeste sider, og kanskje de tekstene som best kommuniserer med jenter i det yngste sjiktet av målgruppen.

Intimitetstyranni?
Andre del handler om jentekulturen som ligger bak mobbingen. Jentekultur er ikke ukultur, snarere tvert imot. Boken skriver langt og grundig om kulturens positive sider, men ser også hvilke trekk som gjennom forsterkning og forvrenging utvikler seg til å bli mobbing. Boken skildrer en slik overgang slik:

Men de intense jentevennskapene innebærer en risiko for sårhet og kulde når de svikter. Og siden venninnene er en slags indikator på hvor vellykket du er, blir frykten for å bli frosset fra fellesskapet en stressfaktor. Jenter mobber som regel jenter de kjenner, og relasjonen brukes som et middel i mobbingen. (side 85)

Eksemplet fokuserer på jenters behov for intimitet og følelsesmessig nærhet. Relasjoner spiller en avgjørende rolle, men sitatet gir ingen god forklaring på hva det er i de tette relasjonene som også bærer spiren til en mobbeliknende atferd. Boken mangler analytisk perspektiv, men det er kanskje like greit når pressemeldingen fra forlaget påstår at boken passer for de som er cirka 12 år. Men at 12-åringer skal få noe fornuftig ut av sitatet overfor, er kanskje også en smule optimistisk. En av bokens svakheter er mange passasjer med vanskelig og utydelig voksenspråk.

Hva skal vi gjøre?
Del tre av Bitching presenterer 15 strategier mot jentemobbing. Boken er i seg selv et godt eksempel på et tiltak. Kunnskap om jentemobbing er første skritt på veien mot å bekjempe det. Boken er et forsøk på å sette denne type mobbing på dagsorden og gi lærere et insentiv til å slå ned på det subtile spillet, ironien og avvisningen i visse jentemiljøer. Et første skritt kan være å forstå at det ofte er populære, pene og flinke jenter som står i spissen for denne type mobbing. De kan være lærerens yndling – og samtidig manipulerende drittsekker overfor de andre jentene i klassen. Neste skritt: Snakke om det – uansett (som undertittelen i et av kapitlene sier). Men kan voksne kvinner uten status i jentemiljøet trenge gjennom? Og kan mannlige lærere ta tak i dette like godt som kvinnelige? Boken problematiserer ikke dette, men det er et nederlag hvis voksenpersonen må være vakker, trygg, tøff – og kvinne, for å løse problemet. Men kanskje er virkeligheten så urettferdig…

Bitching for hvem?
Boken er som sagt viktig. Og den gjør det en bok om et underkommunisert og uangripelig fenomen bør gjøre, nemlig snakke om fenomenet – på alle tenkelige måter. Boken er fylt av fortellinger. Dessverre blir det også mange gjentakelser. I starten blir for eksempel forskjellen på typisk gutte- og typisk jentemobbing forklart flere ganger. Hver brikke i puslespillet jentemobbing blir også behørig kommentert, noen ganger til det kjedsommelige. 12-åringene må jo ramle fullstendig av lasset. Men er du lærer, og bruker du boken som oppslagsverk (noe som sikkert er hensikten), vil du finne mange gode fortellinger og mange innfallsvinkler til å jobbe med fenomenet. Og ære være deg for det!



Skrevet av:
Kommentarer