Min første blå ordbok
Norsk
Illustrasjoner Inger Landsem
82 sider
ISBN: 978-82-573-1703-9
Kunnskapsforlaget 2006

Min første blå ordbok
Engelsk
Utarbeidet av ClareKirtley
Illustrert av Georgie Birkett
Norsk utgave ved Vibecke Haslerud og Ingvil Gaasland
66 sider
ISBN: 978-82-573-1731-7
Kunnskapsforlaget 2006

Barnas store blå ordbok
Norsk
Illustrert av Lars Rudebjer
224 sider
ISBN: 978-82-573-1718-8
Kunnskapsforlaget 2006

Blå ordbøker

Slå opp i ordboka selv, da!

Hvor store må barn være for å ha nytte av ordbøker i egentlig forstand? Spørsmålet er aktualisert av Kunnskapsforlagets satsing på orbøker for barn.

Blå ordbøker
«La barna bli med inn i de blå ordbøkenes spennende verden!» forkynner baksideteksten på disse ordbøkene for barn. Jeg har flere blå ordbøker for voksne fra Kunnskapsforlaget. De har lenge fått meg til å tenke at ordbokkunsten er en vanskelig kunst basert på arvet kunnskap om ordene og ordbokmakeriet. For å dyrke kunsten og foredle den ser det ut til at mange nok kloke hoder ikke kan legges i bløt lenge nok. Mitt inntrykk av de blå er at både er arven litt mangelfull og antallet hoder for lite. Innfallsmetoden ser ut til å være den som rår. I denne sammenheng hadde dette vært en annen sak, hadde det ikke vært for den merkevaretroskap som De blå ordbøkene for barn så åpenbart ønsker å bygge opp.

Pekebok og ABC i ett

Forelegget til Min første blå ordbok er engelsk, og den norske ordboka følger stort sett forelegget, men noen forskjeller er det. Så reklamerer også den norske ordboka med å være «Norskutviklet – til barnas beste!»

Begge ordbøkene har stort sett 6 ord på hver side, 12 på hvert oppslag. Selve oppslagsordet skrevet med litt større font, over ordet står en forklarende illustrasjon og under en ordforklaring. I en rute for eksempel tegningen av en enkel gul buss, ordet «buss» og forklaringen «På bussen er det plass til mange mennesker». Hvis det da kan regnes som en forklaring. Her har disse bøkene et formproblem: Hvordan skal ordene forklares uten at forklaringen blir for vanskelig å lese? Ofte er den forklarende teksten heller en illustrerende ABC-tekst til leseøvelse.

Flere ord i den norske
Den engelske ordboka har stort sett en dobbeltside pr. bokstav, med unntak for de bokstavene hvor det er færre ord å ta av. På norsk er opplegget mer variert. Det er tatt med flere ord og det er lagt større vekt på begrepsopplæring. For eksempel er ordet familie presentert i en større rute hvor ordet blir illustrert og forklart og dessuten presenteres (potensielle) familiemedlemmer med egne oppslagsord og tegninger: mor/mamma (som merkelig nok ligger på gulvet og spreller med beina), far/pappa, bror og søster (Mange barn vil ha atskillig større eller mer komplekse familier). Kanskje trenger også teksten som skal forklare ordet familie, «Familie er de nærmeste rundt deg», denne presisjonen. Ordet «nær» i overført betydning for å forklare det konkrete ordet «familie» virker lite velvalgt.

Enkle illustrasjoner
Også illustrasjonene er nye i den norske boka, og Inger Landsems enkle tegninger skiller seg åpenbart fra tegningene til Georgie Birkett i den engelske ved at Birketts er mer fargemettede enn Landsems. Dessuten er menneskene hos Birketts mer varierte i hud- og hårfargen. Det er synd at disse nyansene er blitt borte i den norske boka, for menneskelig mangfold synes spesielt viktig i en bok som henvender seg til barn som lærer språket på denne måten.

Pekebok, ABC, språkopplæring
Denne typen bøker ofte er temadelte: for eksempel klær på et oppslag; ting som har med livet på gården å gjøre på et annet oppslag; ting som en finner på kjøkkenet på et annet. I ordboka er oppslagsordene alfabetisk ordnet og retter en oppmerksomhet mot alfabetet som ordboka utnytter ved å sette noen sider av til å skrive alfabetet med både små og store bokstaver. Av en eller annen grunn er den norske ordboka også utstyrt med et register over alle ordene. Noe som virker ganske unødvendig i og med at ordene er alfabetisk ordnet.

Summa summarum er det lett å se for seg ordglade brukere av disse ordbøkene, hva enten de er i ferd med å lære seg å lese – norsk eller engelsk, eller er i ferd med å lære seg norsk eller engelsk.

Til glede og nytte for hvem?

Mens Min første blå ordbok er en bok med ord, er Barnas store blå ordbok en bok som forklarer betydning av 2000 ord i alfabetisk rekkefølge og den er bygd opp som en vanlig ordbok med noen tilpasninger til målgruppen. «Hva kalles en skummel drøm?» er det pirrende spørsmålet i innledningen. «Hva heter huset som vepsene bor i?» Et problem med ordboka blir da at det er litt vilkårlig om den gir svar på slike leksikon-spørsmål. Under oppslagsordet «drømme» finner en riktignok tilleggsopplysningen «Skumle drømmer kalles mareritt», og oppslagsordet «veps» gir opplysningen om vepsebolet. Men hva heter huset til en bie? Heter det også bol? Oppslagsordet «bie» gir ingen svar på dette spørsmålet og «bol» er ikke et eget oppslagsord.

«Se selv i ordboka, da vel!»
Jeg har de siste femten årene svart på mine barns mange spørsmål om ord. «Se selv etter i ordboka, da vel!» kunne jeg ha sagt hvis vi hadde hatt en slik tilpasset ordbok i hylla. Men ville barnet ha fulgt oppfordringen, eller ville det følt seg avvist? Jeg har en teori om at en av de største kjærlighetshandlinger mennesker kan gjøre mot hverandre er å rette på hverandres språk og forsøke å besvare hverandres spørsmål om ord. Nå forsøker jeg å se for meg en situasjon hvor mine barneskolebarn – som må være målgruppen til denne ordboka – skulle ha tydd til denne ordboka med sine spørsmål isteden. Jeg må innrømme at jeg ikke finner den.

Nybegynnernivå
Tanken bak ser ut til å være at den skal være tilpasset et slags nybegynnernivå i norsk. Oppslagsordene er som regel svært vanlige hverdagsord og når ordet har flere betydninger er den vanligste forklart. Når ordet har en annen, rarere betydning som barna gjerne kan støte på og lure på, og virkelig kan ha grunn til å ty til en ordbok for å finne forklaringen på, vil denne ordboka skuffe dem. For eksempel gir oppslagsordet «ark» bare betydningen «Et ark er et enkelt papir. Kan jeg få et ark å tegne på ♦ Her er noen ord som rimer på ark: bark, mark, park, spark.» Noas ark forblir en gåte.

Bak oppslagsordene står ordklassen, men ikke alltid. Er ordet et substantiv, adjektiv eller verb, blir ordklassen oppgitt, men ikke når ordet er en konjunksjon, preposisjon eller et adverb. Det virker nesten som noen har tenkt at det ikke må finnes noe fremmed og ukjent i denne ordboka, og da får den jo begrenset verdi. Istedenfor denne satsingen på det mest alminnelige og allerede kjente, kunne en ha tenkt seg en ordbok som tok for seg noen av de ordene som barna virkelig har grunn til å lure på, rare ord, morsomme ord, sære ord og stygge ord. Den boka ville sikkert flere barn enn mine kunne ha kastet seg over en regnværsdag eller tre.

En kan også lure på hvorfor Kunnskapsforlaget bare har valgt –en-form av hunnkjønnsordet «boken», men skriver «sola». Slår en opp på oppslagsordet «boken» finner en ingen alternativ bøyningsform i bestemt form entall. Er «boka» feil? blir et ganske nærliggende spørsmål.

Ordboka er gjennomillustrert. Lars Rudebjer illustrasjoner er ikke opplysende, men snarere humoristiske og bringer sammen elementer som er tatt fra de forskjellige opplagsordene: «Hva har haren med til heksen med det lange håret?» er teksten til illustrasjonen på side 66-66 under bokstaven H. Svaret er hermetikkbokser.

Små ord i de store
En annen lek som Barnas store blå ordbok legger opp til er å lete etter ord i ordet. Ta for eksempel oppslagsordet «skurtresker », som innledningsteksten retter oppmerksomhet mot: «Hvor mange ord finner du gjemt inni ordet skurtresker?»

skurtreskersubstantiv

      (skurtreskeren, skurtreskere)

 

      En skurtresker er en maskin som bonden

 

      bruker til å slå kornet om høsten.

 

      Skurtrekseren samler opp korn og slipper ut halm.

 

      ♦ Små ord kan gjemme seg inni store ord.

 

      Finner du ordet ku, tre, eske og er inni ordet

 

    Skurtrekser?

Hva med ordene «skur» og «treske», er ikke de små ord inni det store? Hvorfor er ikke de tatt med? Oppslagsordet som står over «skurtresker» er «skur» som forklares som et lite, veldig enkelt hus. Hva har det med maskinen som bonden bruker til å slå kornet om høsten, å gjøre? Ethvert barn med observasjonsevnen i orden må jo stille seg det spørsmålet. Ordet «treske» finner en forklaring på i ordboka, og godt er det. Men når det gjelder spørsmålet om hva ordet «skur» har å gjøre i «skurtresker», må barna enten se for seg en maskin til å skjære korn som har et lite, veldig enkelt hus på toppen, eller spørre mor.

PS: À propos innfallsmetoden: Slå opp oppslagsordet «II skur eller skurd -en» i Bokmålsordboka, Kunnskapsforlaget, 3. utgave 2005 (en av Kunnskapsforlagets blå ordbøker), les: «1 det å skjære, særlig modent korn…» Et substantiv er altså forklart med et verb… Sukk, tenker man, så var det dette med ordklasser, da. Som sagt om ordbokkunsten: det er en vanskelig kunst.



Skrevet av:
Kommentarer