Ble satt pris på
Kvaliteter som ble verdsatt under gårsdagens utdelinger av Kritikerprisen og Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur, var bl.a. alvor, underfundighet, musikalitet, uærbødighet, bredde og ambisjon.
Kritikerprisene og Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur for utgivelsesåret 2013 ble begge utdelt torsdag 6. mars på henholdsvis Litteraturhuset og Nasjonalbiblioteket i Oslo. Forfatter Gyrid Axe Øvsteng og illustratør Per Ragnar Møkleby ble dagens store vinnere med bildeboka Førstemamma på Mars. Boka, utgitt på Samlaget, høstet både Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok og Kulturdepartementets bildebokpris.
Et likeverdig samarbeid
Alle de fire nominerte til kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok var i år bildebøker. Pristaler Anne Katrine Straume understreket at det i 2013 ble utgitt mange gode bildebøker for barn, og trakk fram viktigheten av bildeboka som sjanger. Vinneren ble i år Førstemamma på Mars, en alvorlig bok hvor illustrasjonene og teksten ifølge pristaler framsto som likeverdig.
Boka handler om en liten jente som vegrer seg for å innse at supermammaen hennes er på sykehus. Varierte illustrasjoner i et ekspressivt formspråk forteller om jentas reaksjoner. Dette er forfatter Gyrid Axe Øvsteng og illustratør Per Ragnar Møklebys tredje samarbeid. Øvsteng slet selv med alvorlig sykdom under arbeidet med boka, og det var en berørt forfatter som i en sterk tale takket sine samarbeidspartnere under prismottakelsen.
Kulturminister ikke enig med seg selv
Utdelingen av Kulturdepartementets litteraturpriser fant sted like etter på Nationalbiblioteket. I år var 31 bøker nominert i de respektive syv kategoriene. Prisen, som første gang ble utdelt i 1949, har talt om endringer i barnelitteraturstrømningene de siste 65 årene. Fra 1960 og over et tiår framover var det Alf Prøysens tekster som dominerte. Slik sett var det ikke tilfeldig at evenementet startet med en Alf Prøysen-konsert ved Sølvguttene, som sang to av hans kjente «gutteviser». Deretter ønsket Kristin Ørjasæter ved Norsk Barnebokinstitutt velkommen. Hun benyttet anledningen til å flette inn en liten politisk appell, og kommentere regjeringens nylige reduksjon av støtten til sakprosa for barn med hele 20%. – Det er viktig å øke tilfanget av kvalitet i faglitteraturen for barn- og ungdom, uttalte hun.
Etter dette tok kulturminister og dagens prisutdeler Thorhild Widvey ordet, og innledet paradoksalt nok med ordene «Det viktigste er at barn leser, ikke hva de leser,» men la til at hun ikke var hundre prosent enig i det utsagnet. Hun fulgte opp med å kalle barne- og ungdomsbokforfatterne for de viktigste forfatterne. Deretter begynte prisutdelingen.
Et fyrverkeri av en bok
Vinneren av Litteraturprisen ble Håkon Øvreås med sin bok Brune (Gyldendal). Juryen trekker fram at den en av få bøker som «fyller plassen mellom bøker for de minste og bøker for ungdom,» og at den er poengtert illustrert av Øyvind Torseter. De trekker videre fram at boka balanserer mellom det realistiske og det fantastiske, og er både morsom, underfundig og sjarmerende. Øvreås (født 1974) har tidligere gitt ut to diktsamlinger.
Vinneren av fagbokprisen ble Anne Thelle med Bombene over Hiroshima og Nagasaki (Omnipax). Thelle får juryens berømmelse for å gå «bak historien for å få oss til å forstå både hvordan og hvorfor det kunne skje. Men også for å fortelle hvorfor det aldri må skje igjen.» Anne Thelle (født 1969), som selv er oppvokst i Japan, har skrevet fem fagbøker for barn siden sin debut i 2000.
Eva Jensen, som også selv er forfatter og tidligere har mottatt en rekke litterære priser, stakk av med oversetterprisen for Små Heimar av den amerikanske modernisten Carl Sandburg. Boka er utgitt på det lille Nordsjøforlaget. Her blir det lagt vekt på at gjendiktningen av disse poetiske tekstene har øye for musikken i språket og de poetiske nyansene i originalutgivelsen.
Tegneserieprisen var det i år Steffen Kverneland som fikk for sin biografiske tegneserieroman Munch (No Comprendo Press), hvor Kverneland blander kopier av Munchs bilder med sin egen signaturstrek. Kverneland (født 1963) har også tidligere utgitt tegneserieversjoner av litterære verk. Juryen kaller boka «et fyrverkeri av en montasje» og sier videre at forfatteren gjennom tekst og bilde lar oss komme tett på en av våre aller største kunstnere, med et verk «der kunsten kommenterer kunsten på en særdeles uærbødig og vellykket måte.» Kverneland mottok også Brageprisen 2013 for boka.
Stadig mørkere temaer
Debutantprisen gikk til Heidi Sævareid (født 1984), med ungdomsromanen Spranget. Her la juryen vekt på at boka skiller seg ut i et alderssegment hvor fantasy og grøssere dominerer. Den handler om å finne seg selv, identitet, konvensjonspress og kontroll. Juryen begrunner videre valget av Spranget med at det er en roman med betydelige kunstneriske ambisjoner, og legger til at den også kan leses som en kunstnerroman: Hovedklangen i romanen dreier rundt det å bryte ut av et fellesskap, og rundt ensomheten det kan medføre.
Bo Gaustad vant illustrasjonsprisen for illustrasjonene til ikke mindre enn tre bøker: Buster av Lars Saabye Christensen (Aschehoug), Hvorfor er vannet vått? av Ole Robert Sunde (Gyldendal) og sin egen utgivelse Bøllene (Cappelen Damm). Gaustad (født 1946) har illustrert over 30 bøker, hvorav omkring halvparten er billedbøker for barn. Hun debuterte med egen tekst i 2008, og siden dette har det blitt tre egne utgivelser. Juryen understreker at Bo Gaustad markerer seg som en bokkunstner med et stort register.
Etter Widveys offentliggjøring av prisvinnerne, tok juryleder Tone Birkeland over med noen ord om juryens generelle begrunnelser. Hun påpekte at mens fantasy og grøssere har et jerngrep om ungdomslitteraturen, går den realistiske samtidslitteraturen stillere i dørene. Men også der har de siste årene mørkere tema, som døden, dominert. Er det fordi det er ungdomslitteraturens siste «upløyde mark», spør hun retorisk? Er det som et angrep på tryggheten i samfunnet vårt, eller kommer det av åpenhetsideologien som har preget samfunnet de siste årene? I barne- og ungdomslitteraturen er døden en måte å skrive om livet på, fortsetter hun, der humor og dødsens alvor går hånd i hånd.
Birkeland ønsker også flere flerkulturelle debutanter i Norge, og etterlyser en bredere politisk satsning på dette.
Sølvguttene avsluttet med flere av sangene fra sin nyinnspilte plate Gull i munn, før det var tid for stettglass, kanapéer og mingling.
Vi gratulerer prisvinnerne!