Blir bøkene dårligere?

Onsdag 16. november inviterte Svenska barnboksinstitutet til fagdag under tittelen «Kvantitet eller kvalitet. Barn- och ungdomslitteraturens dilemma». Både bokprodusenter og formidlere diskuterte sine utfordringer i en bransje som preges av stadig sterkere tidspress. Slik jeg oppfattet det som ble sagt i løpet av dagen, er du som leser nå den eneste som fortsatt kan ta den tiden du trenger med boka.

Økt konkurranse

– Optimismen i barnebokbransjen har ført til etablering av flere forlag. Det gir flere utgivelser, men lavere salg av hver bok. Da blir det vanskeligere for forfatterne å leve av bøkene sine. Dermed skriver de flere bøker, som de utgir på ulike forlag. Slik blir de konkurrenter til seg selv, konkluderte Åsa Warnqvist, forsker ved Svenska barnboksinstitutet.

Hun innledet temadagen med å presentere de nyeste utgivelsestallene. Ifølge Norsk barnebokinstitutts statistikk har antall utgivelser for barn og unge også i Norge økt betydelig de siste 15 årene. I Sverige er det snakk om bortimot en dobling. Mens jeg har hørt flere i Norge vise til en såkalt «Harry Potter-effekt», pekte Warnqvist på helt andre forklaringer.

– Den viktigste forklaringen er at den svenske bokmomsen i 2002 ble senket fra 25 til 6 prosent. Det ga billigere bøker, større salg og en stor optimisme i bokbransjen, sa hun. Men også PISA-undersøkelsen har hatt effekt.

– At svenske barn leser dårligere enn gjennomsnittet i OECD-land, førte til stor oppmerksomhet rundt lesing og initierte en rekke leseprosjekter. Vi ser for eksempel et veldig oppsving i lettlestbøker med en fordobling i antall titler fra 2011 til 2012.

Samtidig som produksjonskostnadene for å utgi bøker har gått ned, har antall forlag skutt i været.

– Nå er det til og med mulig å utgi bildebøker i firefargetrykk til en overkommelig stykkpris uten å måtte trykke et stort opplag, sa Warnqvist. De svenske tallene er talende. Utgivelser med illustrasjoner øker mest: bildebøker, lettlest, faktabøker og tegneserier.

Men samtidig som antallet utgivelser øker, går det totale salget ned. Det er vanskelig å presentere sikre tall siden de minste forlagene sjelden er medlem av den svenske forleggerforeningen og dermed ikke inngår i deres statistikk. Likevel er Warnqvist nokså sikker på at salget hos de minste forlagene ikke er stort nok til å kompensere for nedgangen hos de store og etablerte utgiverne. Resultatet er dårligere tider for illustratører og forfattere som forsøker å leve av yrket sitt.

Halvert royalty

Et panel bestående av svenske forfattere og illustratører kunne bekrefte dette. Ulf Stark fortalte om en halvering av sine royalty-inntekter.

– Min teori er at et uoverskuelig marked gir færre bestselgere. Kjøpene spres på flere titler, sa Stark. Han føler seg fanget i en markedslogikk som hele tiden krever nye produkter.

– Jeg har skrevet over 100 bøker. Problemet er at de ikke fins. Før kunne forlag og forfattere leve litt på gamle utgivelser. Nå er man debutant hvert år, sa han.

Stark fikk støtte av kollega Åsa Lind. Hun mente at det er en trussel for kvaliteten i barnelitteraturen at eksponeringstida i bokhandelen er så kort, og at forlagene kvitter seg med lagerbeholdningen før det er gått et år.

– Barnelitteraturen skiller seg fra voksenlitteraturen ved at vår leserkrets fornyes hvert år. Det har ikke forlag og bokhandlere nok forståelse for, sa Lind.

Stark utdypet: – Det er ikke sant at hver bok du skriver er bedre enn den forrige. Økt erfaring er ikke nok til at en bok nødvendigvis blir bedre. Kanskje skrev du den beste for 15 år siden. Men den får altså ikke barn tak i.

Fra salen fortalte forfatter Christina Björk hvordan tyske forlag gjerne tar med eldre titler i sine kataloger. Hun ikke har fått gjennomslag for det samme i Sverige.

– Mitt forlag mente at det ville «virke forstyrrende» for de nye titlene.

Forfatter Kalle Güettler anbefalte å tilby gamle titler gjennom «print on demand»:

– Det krever ingen lagerplass.

Bristende lojalitet

Forlegger Johanna Ringertz hos Natur och Kultur kunne også vitne om en ny jobbhverdag. Forfattere og illustratører sender ikke lenger til ett forlag om gangen. De øker sannsynligheten for et raskt napp ved å sende til flere, og dette øker presset på forlagene.

– Antallet spontanmanus er doblet. Da tar det lengre tid å svare folk. Samtidig oppstår et hastverk fordi vi nødig vil at de beste plukkes opp av andre først. Jeg må innrømme at vi bruker mindre tid på hvert manus, sa Ringertz.

Forfatterne merker at redaktørene har mindre tid til dem.

– Det er lenge siden en redaktør kunne sette av en hel dag til å gå gjennom et av mine manus. Men e-post erstatter nok mye av den tidligere kontakten, sa Stark. Han mente at det blir naturlig å utgi bøker på flere forlag fordi forlagene har ulik profil, dermed åpner det seg flere muligheter.

I den nye virkeligheten er det lettere for forfattere og illustratører å velge minste motstands vei, mente Ringertz.

– I stedet for å lytte til redaktørens råd om å la manuset modnes og så omarbeide det, kan forfatteren heller prøve et annet sted. Det nye forlaget tenker kanskje at dette langt fra er denne forfatterens beste arbeid, men siden de så gjerne ønsker denne forfatteren i stallen, lar de det passere. Dermed kommer det ut flere bøker som ikke ville ha kommet ut for noen år siden, sa hun.

Tilfeldigheter

Mens nye produksjonsvilkår og økt produksjon lar seg stadfeste, er det verre å si noe sikkert om virkningene på kvaliteten i barnelitteraturen. For samtidig som det slipper gjennom flere dårlige bøker, får også barn og unge mer å velge mellom. Men hvordan skal de få hjelp til å finne det beste?

Kritiker Pia Huss innrømmet at det er umulig å ha full oversikt.

– Tilfeldigheter spiller en stor rolle når vi velger ut bøker, sa hun. Samtidig blir det stadig vanskeligere å få en anmeldelse på trykk.

– Jeg har jobbet som kritiker i mange år, og det har aldri vært så trangt om plassen som nå.

Forfatter Mats Berggren bekreftet problemet.

– Mine bøker blir anmeldt sjeldnere og sjeldnere i avisene og oftere og oftere i blogger. Det er problematisk fordi anmeldelsene i blogger ikke holder like høy kvalitet, sa han.

Selv om anmeldelsene blir færre, bedømmes bøkene fortsatt av en rekke juryer og stipendkomiteer. Berggren, Huss og Ringertz var enige om at det er viktig å spre juryoppdrag på flest mulig.

– Det er utrolig viktig at alle bøker får flere sjanser. Da kan ikke de samme folka sitte i alle juryene, sa Berggren.

– Som kritiker har jeg allerede anledning til å gi min vurdering. Da kan juryene få ha sine synspunkter i fred for meg, sa Huss.

Kvalitetskriterier til debatt

Berggren uttrykte bekymring for at preferansene til barn og voksne skal gli ytterligere fra hverandre. Han har bare funnet noen få eksempler på titler som er prisbelønt både av barnejuryer og voksenjuryer. I arbeidet for Kulturrådets referansegruppe (likner den norske innkjøpsordningen), deler han litteraturen for barn og unge i tre: 1) den som slår bredt an; 2) den som er av høy litterær kvalitet; 3) den som er begge deler.

– Vi støtter kvalitet, slo han fast.

Det manglet ikke på talspersoner for den litterære kvaliteten:

• Ulf Stark ytret fortsatt ønske om å gi barn en dypere litterær opplevelse.
• Per Gustavsson og Åsa Lind skaper fortsatt sine bøker uten tanke på målgruppe.
• Kritiker Pia Huss jakter fortsatt «kunstens hjertepunkt» – «det jeg ikke vet hva er, men som gjennomstrømmer meg fullstendig når jeg ser det.»
• «Hvordan skal vi lese for at barn skal oppfatte hvor berikende bøker kan være,» spurte universitetslektor Katarina Rejman fra Stockholms universitet.
• Forlegger Erik Titusson fra Lilla Piratförlaget bekymret seg for bibliotek som kjøper inn hva flertallet «vil ha» for å sikre seg høye utlånstall, og argumenterte for at alle barn må få mulighet til å komme videre i sin lesning – til «de bøkene som får rommet til å vibrere» og «de bøkene vi bærer med oss resten av livet».

Hvem representerte barna?

Skapere av kalkulerte kommersielle suksesser var derimot ikke representert. Det synes jeg er synd. I barnelitteraturen er kommersiell suksess ikke nødvendigvis et tegn på at man setter penger høyere enn barn. Mange forfattere og illustratører som slår bredt an uttrykker et pedagogisk ønske om å bidra til leselyst. Det burde vært relevant i denne sammenhengen. Bak alle argumentene for å lese litteratur med kunstnerisk verdi, aner jeg en oppfatning om at de mange slukleserne har dårlig smak eller ikke har forstått sitt eget beste. Da var det godt å høre Jonas Andersson fra Kulturrådet:

– Barnelitteraturen må gjerne være både kunst og pedagogisk redskap. De to aspektene er ingen motsetning, de forsterker hverandre.

Kvalitet på barns premisser

Forsker Ann Steiner fra Lunds universitet var blant dem som innledet dagen. Her skal hun få siste ordet fordi innlegget hennes etter mitt syn var det som i størst grad inspirerer til videre diskusjon. Steiner har undersøkt hva barn foretrekker.

– Siden voksne kjøper bøker til barn, tar det tid før markedet oppdager hva barn etterspør, forklarte hun. Undersøkelsen sin konkluderte hun slik:

– Det overproduseres fantasy, mens det underproduseres humor.

Steiner problematiserte noen av litteraturens mest brukte vurderingskriterier, blant annet originalitet og nyskapning.

– For de som elsker fanfiction, har kopiering egenverdi. For mange barn er gjentakelse en kvalitet siden det gir gjenkjennelse. Og for mange har det verdi å samle alle bind i en serie, påpekte hun.

Hun presenterte en rekke vurderingskriterier som kanskje bør spille større rolle i vurderingen av litteratur for barn og unge – for eksempel når det skal deles ut litteraturstøtte. I tillegg til mer tradisjonelle estetiske kriterier foreslo hun kriterier som at boka:

• gir en følelse av samhørighet
• bidrar til samtaler
• skaper leselyst
• bærer emosjonelle verdier (slik jeg forstår: at man lærer seg selv og andre å kjenne)
• bærer sosiale verdier (slik jeg forstår: at man lærer noe om samspill)
• gir eksistensiell støtte (slik jeg forstår: vær deg selv!)

Det burde gi oss noe å diskutere videre.

(Til vår svenske lesere: ‘anmeldelse’ = ‘recension’).