Blodig og bra

Jeg har et elsk-hat-forhold til fantasy. De beste bøkene i sjangeren har gitt meg store leseropplevelser, men jeg har også trasket trøstesløst igjennom grå fantasy-univers. Jernulven landet feilstøtt på elsk-siden. Den var drivende god. Jeg likte det troverdige og stemningsfulle miljøet som Siri Pettersen bygde opp. Fortellingen var spennende, og forfatteren hadde flere overraskende vendinger på lur som holdt interessen oppe helt til slutt. De mest sentrale karakterene var tydelig tegnet, og hovedpersonen Juva var en type man heiet på. Sølvstrupen fortsetter i samme spor som Jernulven, og holder samme høye litterære nivå.

Serie-hukommelse

Å skrive del to i en serie må by på visse utfordringer. Riktignok er personer, miljø og konflikter allerede introdusert, og forfatteren trenger ikke mye plass på å skildre omgivelsene inngående. På den andre siden glemmer lesere, særlig når det går flere år mellom utgivelsene. Sølvstrupen kommer tre år etter Jernulven. Pettersen har bygget opp et stort persongalleri, og det er mange aktører som har både overlappende og motstridende prosjekter. Det er derfor til stor hjelp de gangene Pettersen fletter inn korte repetisjoner av handlingen i den første boka. En liste over persongalleriet først eller sist i boka hadde også hjulpet.

Problemet med vardari-serien er at ikke alle karakterene er like tydelig tegnet, og de stikker seg heller ikke ut med unike prosjekter. Flere ganger måtte jeg bla i Jernulven for å komme på hvem som skjulte seg bak de ulike navnene. For eksempel er det nesten umulig å huske og skille jaktkameratene til Juva. De har stort sett samme funksjon, og jeg klarer ikke å engasjere meg spesielt i skjebnene deres. Verre er det at jeg også hadde glemt Eydala, en av de verste og mest ondskapsfulle vardariene. I Sølvstrupen er hun absolutt tilbake og spiller et kynisk spill der fiender og venner ofres skånselløst for at hun skal beholde sitt «evige liv». Nå vil hun ikke bli glemt med det første.

Sølvstrupen

Juva er en fascinerende hovedperson. Hun er en slags kvinnelig variant av Harry Potter, en som på tross av indre demoner og et tidvis problematisk humør, setter livet på spill for å gjøre det som er riktig, redde vennene sine og hele verden hvis det skulle være behov for det. I bok to holder hun fortsatt på med å jakte ned ulvesjuke, drepe dem og blø dem tørre. I dette arbeidet får hun uventet og uønsket hjelp fra en ny og spennende karakter, som bok to er oppkalt etter.

Sølvstrupen er en sjarmerende fanatiker med fantastiske talegaver, noe navnet tilsier. Juva har en medfødt skepsis til religiøse ekstremister, men blir likevel tvunget til å samarbeide med Sølvstrupen for å bekjempe de udødelige vardari som terroriserer byen med den fryktede og dødelige sykdommen ulvesjuka. Men kan hun egentlig stole på Sølvstrupen? Det er noe som skurrer, og Juva blir nødt til å revurdere alt hun har trodd for å redde Náklav, byen som hun beskytter og elsker, fra total ødeleggelse.

Pettersen har klart å bygge opp et organisk univers der spenningen drives framover av stadig skiftende allianser. Bitre fiender blir tvunget til å samarbeide, og trofaste samarbeidspartnere kan svikte når gamle sannheter avsløres som løgn og bedrag. Sølvstrupen står midt i fortellingens sentrum og hans rolle bidrar til at de overraskende vendingene ikke går på bekostning av fortellingens troverdighet. Han er en egnet karakter: tvetydig, opportunistisk og en som søker makt for enhver pris. Vi har sett denne typen før, og vi vet at vi kan forvente hva som helst av en slik som ham.

Blodsbånd

Noe av det sterkeste med vardari-serien, er bruken av blod som ledemotiv. Blod har sterk symbolkraft, og er både fascinerende og guffent på samme tid. Blodet bærer sykdom, gjør folk gale. Blodet spruter når de ulvesjuke drepes og tømmes. Og blodet gir uventete krefter og evner. Det blir spennende å se hvordan Pettersen klarer å binde fortellingen sammen i det siste bindet i serien, og hvordan hun vil løse de mange gåtene som er knyttet til blodet som renner så friskt gjennom gatene i Náklav. Det som er sikkert er at vi i bok tre vil møte djevelen fra den første boka igjen, og at han gjennom det unike blodet sitt vil snu opp ned på maktforholdene i Náklav. Verden, slik vi kjenner den, vil forandres. For alltid.