Tittel: Body effex
Tekst: Bente Clod
Oversetter: Hege Mehren
Forlag: Omnipax
Årstall: 2007
Antall sider: 207

ISBN: 978-82-530-3034-0

Body effex

Med kroppen som den homofiles kunstverk?

Ursula er Bente Clods hittil siste heltinne, et interessant bekjentskap så lenge lesningen varer. Og Hege Mehrens pålitelige oversettelse tar godt vare på den intense stemningen som driver leseren åndeløst videre i avdekningen av Ursulas liv. For fort går det. Body effex er en bok som leseren ikke vil legge fra seg hvis hun ikke absolutt må. Men hvorfor er Ursula glemt så snart lesningen er overstått? Det kan da ikke være fordi denne første romanen om henne er god?

Interessen for kvinners roller, utfoldelsestrang og potensielle styrke går som en rød tråd gjennom den danske forfatteren Bente Clods produksjon. Hun debuterte på 1970-tallet med artikkelsamlingen Det autoriserede danske samleje og andre nærkampe, etterfulgt av romanen Brud. Siden har hun beveget seg innenfor de fleste litterære genrer henvendt mot både voksne og barn. Hun driver sin egen forfatterskole og har gitt ut lærebøker i skriving. I 2002 fikk hun det danske Kulturministeriets barnebokpris. Bente Clod kan ”alt” om å skrive og mye om å velge en aktuell tematikk. Kanskje Body effex er like raskt glemt som den er lest fordi den er ”perfekt”?

Det homofile Jeg
Ursula og Nadja er to uatskillelige venninner som nettopp har begynt på videregående i København-området. De er hengivent opptatt av klær, sminke, fremtiden og hverandre – så begynner de å forelske seg. Nadja forelsker seg i gutter og Ursula i Nadja. Body effex er Ursulas egen fortelling om å erkjenne sin seksualitet.

På ett plan åpnes det opp for en rekke indre konflikter som sårede, skjulte følelser, problemer i skolehverdagen og angstfylte forestillinger om at å være lesbisk er å bli som en gutt. Men romanen kan også leses som en seksualveiledning: Hvordan gjør man? spør Ursula. Gjennom hennes seksuelle erfaringer får leseren tydelige svar.
Dessverre oppstår det samtidig en distanse mellom «jeget» og «de andre». Jeg-fortellerformen kunne ha motvirket dette skillet dersom romanen var mindre tydelig i de seksuelle skildringene. Men Bente Clod har lagt mer vekt på å svare på behovet for seksualveiledning, enn på å utviske forskjeller og gi heterofile anledning til å identifisere seg med homofile.

Vi trenger bøker der lesbiske jenter får anledning til å være det selvfølgelige «jeg» og ikke alltid blir henvist til å være «andre». Body effex dekker et slikt behov, men det er synd at den samtidig blir så pedagogisk gjennomsiktig.

Kroppen som kunstverk
Som karakter og mulig identifikasjonsfigur er Ursula kjennetegnet ved sin evne til å betrakte sitt kaotiske indre og vedstå seg sine ambisjoner og utfoldelsestrang. Begge deler forenes i hennes kunstneriske virke. Og det er karriereambisjonene, ikke problemene med å forholde seg til seksualitet og følelser som er handlingsdrivende i romanen. Ursula vil bli make-up-artist. Derav følger det miljøet som romanen trekker leseren med inn i: Ursula arbeider for et filmrekvisitt-verksted og hjelper til med å lage lik, snøfnugg, varulver, you name it, når hun da ikke tar ekstrajobber for fantasy-spill i skogen, er på skolen, på fest, eller hjemme. Og når sjefen hennes må ta seg av sin syke kone, sender han Ursula som stand-in
til en body paint-konkurranse i London slik at hun får prøvet seg. Der får hun også et innblikk i sosietetscafeer og club-miljøer.

Body paint handler om å gjøre kroppen til et kunstverk, den blir både det den «egentlig» er og det den ser ut til å være. I splittelsen mellom å være og bli oppstår det en enorm frihet når Ursula aksepterer sin seksualitet, for de to handlingstrådene fungerer godt sammen. Resultatet er at Body effex speiler sin tids ungdomsidealer med hensyn til å iscenesette sin identitet samtidig som den innskriver lesbisk seksualitet som en mulighet.

Page-turnerens problem
Svakheten ved romanen er paradoksalt nok at den er godt komponert, medrivende fortalt og har et viktig tema. Dette er ikke en ungdomsroman om kjærlighet og body-paint. Det er en veiledning i å gjennomskue spillet og komme ut av skapet. Følgelig handler den om mennesket bak masken, at det er det viktigste, og at mennesket er et seksuelt kjønn. Men homofilitemaet blir så pedagogisk gjennomført at den litterære effekten blir liten.

Body effex er en page-turner. Leseren tas til de store fortvilelser så vel som til de store høyder. Det gir rytme og variasjon i teksten. Men boken avslører samtidig page-turnerens dilemma. Den er så tydelig i sitt budskap at det ikke blir noe igjen til leseren å finne ut av etter at hun er ferdig med å lese alle de 207 spennende sidene. Teksten røper selv alt den vil si om seksualitet og kvinneroller. Den har ingen undertekst. Derfor blir Ursula for fort glemt.



Kommentarer