Bok til alle-aksjonen: Mæhle, Engström, Linde Fatland, Ousland

Tekst: Lars Mæhle
Tittel: Landet under isen

541 sider
ISBN 82-8157-032-0

Det norske samlaget, 2009

Landet under isen

Lars Mæhle

Det norske samlaget

2009

541

Mikael Engström
Dogge

250 sider
ISBN 82-8157-029-0

Cappelen Damm AS, 2009

Dogge

Mikael Engström

Cappelen Damm

2009

250

Heidi Linde
Sug

175 sider
ISBN 82-8157-033-7

Gyldendal Norsk Forlag – Gyldendal Barn & Ungdom, 2009

Sug

Heidi Linde

Gyldendal Norsk Forlag

2009

175

Erika Fatland
Foreldrekrigen

157 sider
ISBN 82-8157-030-6

Cappelen Damm AS, 2009

Foreldrekrigen

Erika Fatland

Cappelen Damm

2009

157

Bjørn Ousland
Nordover. Sydover

115 sider
ISBN 82-8157-031-3

Cappelen Damm, 2009

Nordover. Sydover

Bjørn Ousland

Cappelen Damm

2009

115

BOK TIL ALLE?

Av Jostein Andresen Ryen

Leselystaksjonen tenker på guttene, og jentene får sitt, selvsagt. Aksjonens fem titler favner bredt, men er du funksjonell analfabet, og jente!, sliter du. Men fortvil ikke. Du trenger ikke kunne lese! Eller?

Nasjonal leselyst
Bok til alle eller Leselystaksjonen er et tiltak i den store nasjonale strategiplanen Skapende læring. Strategi for kunst og kultur i opplæringen 2007-2010. ”Denne strategiplanens overordnede mål er å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning” (sitert fra innledningen til planen). Norske elever leser som kjent ikke godt nok. Selv om resultatene fra siste PISA-undersøkelse gir grunn for en beskjeden optimisme, er ikke resultatene bedre enn de var i år 2000. Og da var ingen fornøyd. Nå, når vi vet at alt kan bli verre, brukes resultatene politisk for det de er verdt. ”I dag kan hele Skole-Norge rette ryggen og glede seg over norske elevers prestasjoner” uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene. Takk for det! Men trenger man egentlig å kunne lese i dagens Olje-Norge?

Aksjonens intensjoner
Bøkene skal i følge informasjon på aksjonens internettsider være av nyere utgivelse og skape leselyst hos elever på sjette og syvende trinn. Bøkene er plukket ut etter en faglig vurdering: ”Bøkene skal være godt skrevet”. ”Blant de fem bøkene skal alle elevene finne en bok de selv har lyst til å lese”. Over 2000 elever er i forkant spurt om hvilke bøker de helst vil lese. Med andre ord må vi gå ut ifra at minst 2000 elever vil finne noe for sin smak blant årets fem utvalgte.

Aksjonen retter seg mot en viktig og vanskelig gruppe boklesere, de såkalte tweens. Dette er elever som er i en fase mellom barn og ungdom. De har begynt å bli kritiske og distanserer seg fra det mest barnslige. Samtidig er de ikke ungdom, med alt dét innebærer. Som lesere er de i enorm utvikling, og i mange klasser vil spriket være stort. Noen er lystlesere, som kaster seg over serier på tusenvis av sider. Andre er funksjonelle analfabeter. Det er denne gruppen Bok for alle skal møte, gjennom fem titler.

Hvordan vurdere utvalget?
To opplagte, kritisk spørsmål: Vil disse bøkene skape leselyst i målgruppen? Og videre: Er det noen kategorier lesere innenfor målgruppen som ikke blir møtt gjennom utvalget? For å svare på disse spørsmålene har jeg laget meg noen enkle, og en smule fordomsfulle rettesnorer, like fullt basert på erfaringer med elevers lesing i norsk skole gjennom 10 år:

1. Gutter leser bøker med mannlig hovedperson, og med en enkel og handlingsrettet dramaturgi. De foretrekker faktabøker, fantasy og humor framfor romaner som lodder de store psykologiske dybder.
2. Jenter leser bøker der følelser og mellommenneskelige forhold står i fokus. Action er underordnet, men ikke utelukket. Intriger er topp!
3. Sterke lesere kan lese hva som helst. Dette gjelder begge kjønn, men mest jenter.
4. Svake lesere trenger bøker med stor og lite tekst og enkel handling uten for mange sidespor. Illustrasjoner hjelper! Svake guttelesere, se i tillegg første punkt.
5. Det finnes alltids unntak, og takk for det!

Fantasy som ser lyset
For de sterke leserne, som har pløyd seg gjennom Harry Potter x-antall ganger, og nå er klar for nye utfordringer – Ringens Herre, kanskje – har vi Landet under isen. Boken er spennende tvers igjennom, mye takket være et originalt krimplot og en bevisst bruk av ulike tidsplan. At den er skrevet på nynorsk, gjør den kanskje ytterligere utilgjengelig for en bokmålsleser. Men likevel: Er ikke dette den store norske fantasy-romanen vi har ventet på? Romanen sikter høyt og pløyer dypt. Dens allegoriske sider er kanskje ikke så lett å se for en ung leser. Et av spørsmålene til diskusjon hjelper på forståelsen. ”Handler boka om religion?” spør aksjonen. Svaret er ja selvsagt, men blir det et god diskusjon ut av et ja/nei-spørsmål?

Gutteleser/jenteleser
Det virker som utvalget har hatt gutteleseren i bakhodet når de har kommet opp med sine fem titler. Dette er en udokumentert påstand, men også en vurdering som (hvis den er sann) virker fornuftig. Sterke jentelesere leser like gjerne typiske guttebøker som jentebøker. Guttene derimot har større problemer med å kaste seg over en typisk jentebok, en bok med kvinnelig hovedperson, der sosial interaksjon står over et handlingsrettet plot. Landet under isen retter seg i første rekke mot en gutteleser. Den har en gutt som hovedperson, og er skrevet innenfor en sjanger som tradisjonelt sett appellerer mest til gutter. Kompleksiteten og formatet peker derimot mot en sterk jenteleser, som ikke lar seg skremme av 541 sider.

Blant de fem titlene er det bare en bok som passer karakteristikken for den typiske jenteboka, og det er Sug. Her står hovedpersonen Annikas forelskelse i Marius i fokus. Hvordan skal Annika vinne drømmeguttens hjerte? Jo, ved å lære seg å spille heavy-bass av nabogutten Sigge. Romanen er enkelt skrevet, men har sine tvister som holder på oppmerksomheten. Den er sjarmerende, og bør absolutt også kunne appellere til en gutteleser, hvis læreren bare klarer å motivere han til å lese en bok om følelser og forelskelse. Ikke overraskende kommer aksjonen disse fordommene i forkjøpet, når de skjelmsk spør leserne om dette er en typisk jentebok.

”Den var fxxmeg jxxxlig morsom”
Dogge er en annen bok som i større grad dreier rundt det sosiale samspillet i en liten småby i Sverige, og i mindre grad har en tydelig fremadrettet handling. Miljøet i boken kan minne om Bjarne Reuters Busters verden, for de som kjenner den. Hovedpersonen verden formørkes da han gjør seg til uvenn med den beryktete Perra i bokas første scene. Alle bokens små og fornøyelige episoder utspiller seg i skyggen av trusselen om ”grisebank” fra ”sjefen over Tottvägen-guttene”. Strategien er ”flight”, inntil den endelige konfrontasjonen framtvinger en slags ”fight”. Her er et fargerikt og festelig persongalleri: Tante grønn som alltid sykler på rødt, Ola som samler på ispinner, den smellvakre Lora i rød kjole, Koskela med plastbeinet…

Har boken en bred appell? Situasjonene og tenkemåten er typisk guttete. Jentene i boken er mødre, klassevenninner og andre kvinner som fungerer som objekter for guttens blikk. De har ingen avgjørende posisjon i boken. Dette blir eksemplifisert i scenen der guttene tjuvkikker på en vakker, eldre jente i håp om å få se henne i undertøyet. Sitatet av Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament, kombinert med et cover der en toppløs kvinne pirrer, er nok ment som en forlokkende invitt til den tøffe gutteleseren. Men Dogge er vanskelig for en utrent leser, selv om språket er forholdsvis enkelt. De mange små enkeltepisodene skaper en mosaikk av inntrykk som kan være vanskelig å sortere for en leser som jobber med meningsinnhold på linje eller avsnitt. Dette er boken for gutter som vil være tøffe – og som kan lese! Eller voksne som fyller de samme kriteriene (jfr. Aksel Borgersrud).

Krig!
Foreldrekrigen er kanskje boken med bredest appell. Den har en kvinnelig hovedperson, men det får bare gutta bite i seg. Her er ellers mer enn nok som skulle appellere til dem. Boken er som Kramer vs Kramer meets Rambo I, II og III. Illustrasjonene til Per Dybvig gir klare assosiasjoner til Dahls legendariske illustratør, Quentin Blake. Han har en røff og utrert stil som underbygger fortellingens absurditeter. Men fortellingen har flere små nikk til det roald-dahlske univers. Da mor forgifter svigermor under middagen, går tankene automatisk til Georgs magiske medisin. Farmor går fra grønn til oransje, før hjernemassen formelig tyter ut av ørene på henne. Dette er bare starten på oppgjøret som ender i full krig mellom foreldrene, med bomber, miner og det som verre er. Og midt oppi dette står Amanda, et barn som elsker både sin mor og sin far (men kanskje ikke sin farmor…). Heldigvis er naboen oberst, og vet hvordan man håndterer aggresjon og utagerende atferd. Sammen med Amanda intervenerer de, redder situasjonen, og nesten ekteskapet også.

Fortellingen er godt skrevet. Imponerende med tanke på at det er en debutant. Erika Fatland er tydeligvis et navn å merke seg for framtiden. Konfliktlinjene er klare. Scenene er fornøyelige og dramatiske – samtidig! Boken egner seg til høytlesing, stillelesing og debatt. Spørsmålene aksjonen stiller, er også gode og relevante. Her er det mye og hente for en god lærer i aktiv dialog med klassen. Et av spørsmålene lyder: Hvorfor er boken morsom? Et enkelt spørsmål, som man kanskje aldri blir ferdig med, bare man lodder dypt nok!

Ekstreme ytterpunkt
Nordover og Sydover tar for seg durabelige strabaser på verdens ytterpunkter. Morsomt nok er dette en bok (sammensatt av to) som møter både den funksjonelle analfabeten, og den ressurssterke fagboknerden. Her er virkelig et møte mellom to ”motpoler”. Boken er en slags illustrert fagbok, der enkle, men poengterte tegninger er god støtte for en svak leser. Enkle replikker formidlet gjennom snakkebobler støtter forståelsen. For den sterke leser er boken i tillegg full av faktastoff presentert i mindre tekst innimellom bildene. Her er det mye nerdesnacks for den polarinteresserte. Alt sammen er presentert gjennom en spennende fortelling fra virkeligheten. Jeg har aldri lært så mye om Nansens og Amundsens polferder som gjennom denne enkle tegneserieromanen. Det er i seg selv en bragd!

Boken er krydret med små, artige detaljer fra polarferdene. Visste du for eksempel at da Nansen og Johansen overvintret i Arktis, pyntet de seg til julaften slik: Nansen vasket seg i sin gamle underbukse, mens Johansen vrengte skjorta. Scenen er fornøyelig illustrert. Dette er bare en liten bagatell, men artig lell! Den type hverdagsepisoder er boken full av, og det er det som gjør fortellingene om de gamle heltene så levende! Her har elevene mye å glede seg til. Og læreren kan stryke polarhistorie fra gjøre-listen sin! Mitt eneste kritiske spørsmål er om også jentene vil omfavne disse brave guttebragdene?

Titler vi savner
Det er alltids en diskusjon om hvilke bøker som skal med og hvilke som havner utenfor en liste på 5 titler. Listen har som tidligere nevnt en klar gutteprofil, med bare én skikkelig jentetittel. Skulle jentene fått mer? Her er en liten liste over noen ”jentebøker” aksjonen kunne ha valgt:

1. Super av Endre Lund Eriksen. Om en ”blinddate” med overraskelser. Spennende, men bedre for en teens?
2. Ingen som røyker hopper strikk av Linde Hagerup. Sprø memoarer. Hovedpersonene har rett alder, men feil moral?
3. Jenteloven av Annette Münch. Sterke jenteroller, men kan skape angst for framtiden.
4. Bendik og Maria. Bråtebrann av Sverre Henmo: Hva er feil med denne (selv om den handler om porno)? Ingen er for gamle her eller representerer feil verdier!

Listen kunne lett gjøres lengre, bare fordi det er mulig. Men her kan jo læreren selv anbefale bøker, blant annet ved å sjekke ut barnebokkritikk.no sine sider. Det er mer gull i fjorårets produksjon enn det som får plass i denne anmeldelsen.

Konklusjon
Aksjonen Bok til alle er en del av en nasjonal strategi. Å få gutter til å lese mer – og bedre – er en viktig del av denne politikken. Også kroppsarbeidere må kunne lese, i dag. Du kan vanskelig fullføre yrkesfaglinjene uten denne kompetansen. Lesing, kanskje den viktigste av alle de grunnleggende ferdighetene. Lesing, som beriker livet, stimulerer fantasien og åpner matoppskriftenes hemmeligheter. Å si noen annet i Norge i dag enn at lesing er viktig, er utdanningspolitisk nakkeskudd. Likevel: Vår kultur er mer visuell enn noen gang. Folk tar et bilde i stedet for å skrive en huskelapp. Vi leser inn beskjeder og spiller dem av senere. Bruksanvisningene kommer som fargesprakende reklamefilmer. Halvparten av en sms består av smileys og forkortelser. Og når du i tillegg vet at i Olje-Norge ordner alt seg, uansett, hvorfor skal du da lære å lese? Bok for alle er en kamp. Gå i krig med glede!