Bonussøsken på skurkejakt

Stian og Stine er stesøsken. Stians mor er død, men faren har forelsket seg i Stines mor, som har et prøverørsbarn – med ukjent far. Stian har også en eldre søster, Malin, slik at totalt fem mennesker skal prøve å bo under samme tak – som en ekte familie.

Såpeunivers

Denne moderne familien er et kompakt såpeunivers, og forfatteren sørger for å behandle mange konflikter og spørsmål underveis i boken. Hvordan er det å ikke kjenne navnet på sin egen far? Kan en stefar overprøve din biologiske mor? Bør lojaliteten være sterkere mellom to ekte søsken, enn med en jevngammel stesøster? Kan denne gruppen få gjensidig tillit og bli en hel familie, eller vil den bare være et bofellesskap?

Krimplott som påskudd?

Magnhild Bruheim har sin styrke når hun behandler disse spørsmålene. Hun skaper realistiske scener fra familielivet som hun skildrer med gode replikker og stor troverdighet. De interne samtalene er til å tro på, og bokens sterkeste spenningsfelt er knyttet til spørsmålet om disse menneskene klarer å fungere under samme tak. Først mot slutten av boken blir det styrke i selve krimplottet, som lenge har ligget der, men som mest har virket som et påskudd for å behandle et viktigere emne.

Rir to hester

I første kapittel er Stine og Stian alene hjemme. De ser en mystisk mann i hagen, og en gutt fra romfolket blir påkjørt av en motorsykkel. Samtidig forstår de at Stians storesøster Malin har blitt kjørt hjem på en motorsykkel. Mysteriet burde være lett å løse, og bokens svakhet er at forfatteren rir to hester. Derfor må krimplottet hvile til fordel for skildringene av familiens indre liv. Det øker heller ikke tempoet at detektivene er handlingslammet uten sine elektroniske hjelpemidler, ikke kan huske et bilnummer, men med mye plunder må få fotografert det med mobilen.

Løsrevne spenningsscener

Stian er den offensive detektiven, som gjør research og oppsummerer hvor etterforskningen befinner seg. Samtidig er det Stine som litt tilfeldig blir heltinnen i bokens sluttdrama. Det er litt trist at barnekrim ofte nøyer seg med litt løsrevne spenningsscener, og at det er ikke er en strengere sammenheng mellom detektivarbeid og resultat. Da handler boken egentlig bare om detektivlek, og det er dit mistanken går – at krimplottet bare er en katalysator for å utløse konflikter på familieplan.

Uorden i familien

Motorsykkelmysteriet er første bok i en planlagt serie om Stian og Stine. I første bok er ikke de to detektivene helt samkjørt. Og straks storesøsteren til Stian er involvert, så blir det splittelse og misunnelse mellom detektivene. De har hemmeligheter for hverandre, og konkurrerer både om spor underveis, og om sluttæren. Om detektivenes arbeid ikke bringer oss nærmere løsningen, så har de i hvert fall den funksjon at de bringer uorden i detektivenes familie, utløser konflikter, og til slutt blir en prøve på samholdet i den nyskapte enheten.

Debatten om romfolket

Magnhild Bruheim har også aktualisert handlingen ved å bringe inn romfolket. De egentlige skurkene befinner seg naturligvis ikke blant disse, men utnytter de som bor i romleiren som syndebukker. Til å begynne med aner vi en romantisert fortelling om hvordan barn fra ulike kulturer kan møtes, og det virker ganske enkelt for lett – og kunstig. Denne anmelderen kan godt innrømme at tankene straks gikk til Berit Brænnes klassiker, Tamar og Trine, som i sin tid satte standard for hvor lett det var for norske barn å få varige vennskap i slummen. Men Magnhild Bruheim har i dette spørsmålet en egen eleganse, og det naive barneblikket blir langsomt tilført mer kunnskap, både om romfolk og våre egne fordommer. Til slutt er det realisme som overprøver klisjeén, og hun klarer dermed å berøre den betente debatten om rom uten å lande på en enkel moralsk konklusjon.

Et lite grøss

Bruheim skriver på lettlest nynorsk, og fortjener også lesere i bokmålsleiren. Selv om krimintrigen mangler klare krav til stringens, er det sikkert mange barn som aksepterer detektivleken, og som kan kjenne et lite grøss i flere enkeltscener. Men boken er kanskje mest spennende i sin andre agenda – å beskrive den moderne familien med bonussøsken, som det så fint heter.