Brisley, Joyce Lankester: Milly Molly Mandy
Kjenner du Milly-Molly-Mandy
Joyce Lankester Brisley
Første ugave på norsk Eide 1946
Oversatt av Zinken Hopp
Nina Goga, kritiker og stipendiat ved prosjektet ”Kunstfagdidaktikk” ved Høgskolen i Bergen
Milly-Molly-Mandy og jeg Av Nina Goga, kritiker og stipendiat ved prosjektet ”Kunstfagdidaktikk” ved Høgskolen i
Milly-Molly-Mandy og jeg
Av Nina Goga, kritiker og stipendiat ved prosjektet ”Kunstfagdidaktikk” ved Høgskolen i Bergen
Både som barn og voksen er jeg ofte blitt opptatt av en boks utforming, skrifttype, innholdsfortegnelse, register, smussomslag, vaskeseddel, bildemateriale, utgivelseshistorikk, oversetter eller forlagstilknytning. Min fascinasjon for den slags og mitt minne om at dette fascinerte meg også som barn, kan først og fremst knyttes til landsbykartene på forsatsen i bøker om Milly-Molly-Mandy. Brisley ga til sammen ut seks bøker om Milly-Molly-Mandy. De første tekstene ble trykket i The Christian Science Monitor i 1925 og bokversjonene begynte å komme i 1928. Mitt første møte med en Milly-Molly-Mandy-bok var gjennom Bokklubbens barns utgivelse av Milly-Molly-Mandy Stories på norsk i 1972. Selv om det er Zinken Hopp som først oversatte Milly-Molly-Mandy til norsk, er den boken jeg fikk i hendene oversatt av Toppen Bech. Siden jeg viste interesse for boken da min mor eller far leste den høyt for meg, rotet heldigvis min mor fram to av sine egne Milly-Molly-Mandy-bøker. Disse var blitt gitt ut på Eide forlag i 1949 og 1950 – og var oversatt av Zinken Hopp.
Det var Brisley selv som tegnet kartene på innsiden av bokpermene. På disse kartene kunne jeg følge fortellingens lineære struktur i et spatialt og samtidig bilde. Kartet var nesten en hel verden, min og Milly-Molly-Mandys verden. Det er en verden som framstår som oversiktelig og framkommelig. Som Milly-Molly-Mandy, likte jeg å ferdes fritt – til fots eller på tre- og siden tohjulssykkel.
Selv om Milly-Molly-Mandy nok var mye søtere og snillere, så var hun like uheldig, nysgjerrig og glad i å leke ute som meg. Og nettopp dette fortalte kartet i boken meg mye om. Det viste både vei og snarvei og det viste at fra de veiene man kjente, gikk det ukjente veier både til byen og til andre byer. Så når en engelsk jente på seks-syv år i et pent hvitt hus med halmtak kunne løpe ærend, styre med penger, leke med gutter (Billy Blunt) og svare kjekt og greit på mangt og mye, var det vel heller ikke umulig for meg å finne ut av verden rundt meg.
(RED):
I tillegg til Kjenner du Milly-Molly -Mandy ga Eide ut fire titler til på 1940–1950-tallet:
Vil du vite mer om Milly-Molly-Mandy, 1948
Ikke sant du er venn med Milly-Molly-Mandy, 1949
Og så var det du og Milly-Molly-Mandy, 1950
Milly-Molly-Mandy & Co, 1955
Takk til Norsk barnebokinstitutt for avbildningen av forsiden. Boka fins i instituttets samling.