Bruddstykker fra Gaza

Like før jul ble det samlet inn et utvalg palestinske fortellinger fra Gaza-leiren i Jordan – og oversatt til norsk. Resultatet er den tospråklige utgivelsen God natt Gaza – Fortellinger fra Palestina for barn over hele verden / Laylat saeidat ya Ghazat : qisas min Filastin lil’atfal fi jamie ‘anha’ alealam, med arabiske og norske tekster trykket fra hver sin leseretning. Halvdelene møtes i midten i en storslått soloppgang over havet. 

Flere gode krefter står bak dette prosjektet, som både er barnebok og nødhjelpsarbeid i ett. Overskuddet fra salget går til barnerettighetsorganisasjonen Plan International Norges hjelpearbeid i Gaza. Våpenhvilen mellom Israel og Hamas gjør ikke denne boken mindre relevant, da den humanitære krisen i Gaza fortsatt er stor. Tilstanden i Gaza reflekteres da også i bokens fragmentariske form, med spor og rester fra den palestinske kulturen.

Fjorten tekstfragmenter

Boken samler fire palestinske sangtekster, tre palestinske folkeeventyr og syv fortellinger knyttet til Palestinas historie. Én av disse kretser rundt den faktiske personen Zahir al-Umar al-Zaydani (ca. 1690–1775), som er lite kjent i vesten. Blant palestinere har han derimot lenge vært ansett som en nasjonalhelt. I 1740 var han den mektigste lederen i Nord-Palestina, og den eneste innfødte Palestina-araberen som noen gang har vært herre over en større del av Palestina. Teksten slutter med at han får tittelen «prinsenes prins, sjeik over Akka, emir over Nasaret, Tabariya og Safad og sjeik over hele Jalil», noe som også skjedde historisk i 1768. Fortellingen sier dog ingenting om at han ble halshugget noen år etter dette – i 1775.

Nasjonalfotografen Karimeh Abbud (1869–1940), som var den første kvinnelige fotografen i Palestina, har også fått sin egen tekst. I kraft av å være kvinne fikk Abbud som første fotograf tillatelse til å fotografere palestinske kvinner utenfor sine hjem. Bildearkivet hennes er i dag et viktig palestinsk vitnesbyrd, med unik dokumentarisk verdi.

Kulturbevaring og -formidling i ett

Kulturbevaring er enda et stikkord for utgivelsen. Sangtekstene i boken sto nemlig i fare for å bli glemt da de ble samlet inn av artisten Rim Banna (1966–2018) for femten år siden. Vi har et esel, Et hus av sand, Mor kjæreste mor og Sov lille dukke er alle hentet fra Rim Bannas album April Blossoms (Songs from Palestine Dedicated to All the Children) gitt ut på Kirkelig Kulturverksted i 2009. Tidligere har hun også samlet og konservert palestinske barnesanger ved å gi dem ut i personlige tolkninger, slik hun gjorde med albumet The Dream i 1993. Artistens tilnavn «the voice of Palestine» understreker hvorfor hun er relevant for bokprosjektet.

Kulturformidlingsaspektet er også vellykket, med tre publiserte eventyr som aldri har vært gitt ut på norsk før. Samtlige er morsomme å studere – både i lys av seg selv, konteksten de er fortalt i og eventyrtradisjonen de stammer fra. Det første eventyret formidler et håp om at ting kan gå godt. Slutten handler om å kaste seg ut i det ukjente og fly, men er ekstra sterkt da det hele også kan tolkes som å kaste seg i døden.

Den andre fortellingen Vesle-Halv handler om handlekraftige barn og har likheter med eventyret om Tommeliten. Det vil si: ikke den norske versjonen hvor han drukner i smørøyet, men den franske Le Petit Poucet, publisert av Charles Perrault i Histoires ou Contes du temps passé i 1697, hvor gutten utmanøvrerer et menneskespisende troll. Vesle-Halv har også likheter med eventyret om Hans og Grete. At barna i disse fortellingene må hamle opp med verdens grusomheter inngir både trøst og skrekk.

Visuelt praktverk

Boken har en gjennomført estetisk form, med helhetlig formgivning og lekne illustrasjoner. Boken – og illustratør Zarina Saidova – er for tiden valgt ut til utstillingen Tegnerforbundets utvalgte, som feirer det ypperste innen bildebøker, tegneserier og illustrerte og ordløse bøker i Norge utgitt i fjor. Saidova er endatil utsett til å lage et eget kunstverk til Tegnerforbundets utstillingsvinduer, noe hun har løst ved å designe vindusfolier. 

Vanligvis pleier kunstnerne å male direkte på disse vinduene, men årets kunstner, som selv kom til Norge som flyktning da hun var barn, får ironisk nok ikke lov til å være til stede. Forlegger, kunstner og illustratør Zarina Saidova ble i fjor utvist fra Norge, Schengen- og EU-området for to år. Årsaken var at hun hadde ventet «for lenge» med å angi sin mor som urettmessig flyktning til Norge. Valget av Saidova som illustratør bekrefter hennes tilknytning til Norge.

Valget av illustratør kan man godt kalle politisk – akkurat som resten av boken. Men for en forfriskende konstruktiv protest dette er. Boken bidrar til å skape positiv oppmerksomhet rundt Gaza – på en gjennomført fredelig måte.