Bruk tiden på noe bedre

«…den fjerde i ei samling på 12 noveller frå teikneserieverda. I hovudsak berekna for alle slags familiar med born i aldersgruppa 4 til 8 år og eventuelt vaksne menneske med humor».

Teksten over er hentet fra hjemmesiden til kunstnerfellesskapet Lol’s Stuff som holder til på Svanøy: Lisa Myklebust, Halvard H. Lunde og Leni Myklebust, som tilbyr tjenester innen musikk, design, litteratur, illustrasjon, videoproduksjon og spørreleker. Og ebøker for barn, som i dette tilfellet. Anmeldelsen bygger på mai-utgaven av serien på 12 bøker: Dei travle dagane.

Prosjektet å gi ut én illustrert tekst/tegneserie i ebok i måneden gjennom et år, gjorde meg nysgjerrig. Jeg lastet ned eboken på iPod og leste. Boka veksler mellom verbaltekst og illustrasjon tradisjonelt satt opp, med tekst og illustrasjon på en side, og hele sider med tre og fire tegneserieruter med dialog i talebobler. Midt i boka viser en allvitende forteller ansikt – i utsagnet «No kjem solopartiet:» fulgt av fire ruter om at det betyr lykke å finne en hestesko.

Til overs

Ola er hovedpersonen, en gutt i førskolealder som bor på ei øy i et stort hus sammen med storesøster, far, farmor og hunden Rusk. Det antydes en familiebakgrunn fra Baltikum (latvisk rømmegraut) uten at det følges opp. Ola har også en voksen venninne som heter Sol. Hun kjører traktor, og har hest og god tid i motsetning til de andre i Olas familie.

Dette gjetter jeg meg til ut fra beskrivelsene i teksten og illustrasjonene/tegningene i boka. Her er ingen rammefortelling eller introduksjon av persongalleriet i mai-boka, antakelig ble de presentert i januar.

Gjennom en allvitende forteller får vi vite at det nærmer seg 17. mai, noe tittelen på boka også understreker. Bestemor har det travelt med å «få klar 17. maidressen til Rusk». Far hjelper storesøster som skal ha eksamen, Ola føler seg til overs og tar seg en tur på butikken. Alle er opptatt med sitt, ingen har tid til Ola, men så kommer Sol på den store røde traktoren sin. Hun har god tid, drikker kaffe og tar Ola med i traktoren. På veien ser de vårtegn, og de finner en hestesko.

Fra en illustrert tekst, der enkle illustrasjoner kun viser det teksten forteller; for eksempel Sol som drikker kaffe, viser Sols ansikt og kaffekopp, skiftes det nå over til tegneserieruter. Teknikken endrer seg fra enkel digitalisert strektegning, til ruter der strektegningene av Ola og Sol og hesten er den samme som før, men det er nå lagt til en bakgrunn i form av bølgende digitaliserte fargestrøk. I tegneseriesekvensen lærer Ola hva en hestesko er, hvordan man skor hesten, og hvordan man kaster med hestesko – en gammel lek. Litt miljøvern er det også presset inn i rutene, og til slutt det nevnte «solopartiet» der noe av tekstens tematikk sies i klartekst: «Finn du ein hestesko langs vegen…betyr det lukke.» Her skifter det tilbake til verbaltekst og enkle illustrasjoner. Ola våkner, det er 17. mai og konkurranser i skolegården etter toget. Gjett hvem som kaster hestesko, gjett hvem som vinner? Og deretter våkner Ola på ordentlig.

Keitet språk og dårlig tegning

En enkel tekst med en enkel handling. Teksten tematiserer det å være liten og føle seg til overs, og viktigheten av å holde vedlike gamle tradisjoner innen husdyrhold og lek. Alt er oppskriftsmessig og politisk riktig, det hjelper dessverre lite.

Her finnes ingen dramatisk stigning, ingen overraskelser, ingenting som driver teksten fremover annet enn forfatternes trang til å formidle litt av hvert. Det tematiske hever seg ikke over enkle klisjeer. Keitet språk og dårlig dialog lugger når du leser.

Nå snakker jeg om verbalteksten. Illustrasjonene og tegneseriesekvensene er av slettere kvalitet, amatørmessig tegnet, og amatørmessig behandlet digitalt. Slik ser det i alle fall ut. Tegningene er rett og slett meget dårlige, de forteller heller ikke noe utover det som er sagt i teksten: Si hest, og tegn en hest. «Mickey Mousing», kalles tilsvarende innen filmmusikk, når musikken følger rytmen og bevegelsen i bildet. Tegneseriesekvensene er slette, det blir ikke tegneserie av å tegne i ruter.

Prosjektet mangler et redigerende mellomledd, en redaktør, slik det ofte gjør når bøker gis ut på egne forlag. Det står ikke hvem som illustrerer boken, begge navnene er oppført som forfattere. På hjemmesiden til firmaet med det megetsigende navnet Lol, kan man lese seg til at en av de tre nevnte er designer.

Siden dette er bok nr. 5, og vi er midt i juni, regner jeg med at nr. 6 er utgitt allerede. Derfor vil jeg tro at noen kjøper disse korte bøkene på 22 sider. De er rimelige å produsere og distribuere, og de koster ikke stort å kjøpe (89,-). Markedsføringen av boka har og en viss form for amatørmessig sjarme når de skriver om: «…mytene og mystikken som er knytt til hesteskoen…»

Vel, jeg anbefaler et Donald i stedet. Eller lån en bok eller tegneserie på biblioteket.