Mitt barnebokminne - av Charlotte Glaser Munch, forfatter
Den hemmelige hagen
Frances Hodgson Burnett

Illustrert av Barbara Brown
Oversatt til norsk av Gerd Hoff
Bokklubben 1978

Burnett, Frances Hodgson: Den hemmelige hagen

Alle burde ha en hemmelig hage

Av forfatter Charlotte Glaser Munch

Hvis jeg skal velge en bok fremfor alle de andre jeg slukte som barn, så må det bli Den Hemmelige Hagen av Frances Hodgson Burnett.

En stor grunn er historien.
10-årige tynne, bleke og surstygge Mary lever et ensomt og kjærlighetsløst liv i India når vi møter henne. Moren er en vakker skapelse hun bare ser på avstand, og ellers blir hun tatt hånd om av tjenere som betales for å lyde henne. Ganske tidlig i boken rammes området hun bor i av kolera, og før vi vet ordet av det, er begge foreldrene og de fleste av tjenerne døde.

Mary blir sendt til England og sin eneste gjenlevende slektning, onkelen Archibald Craven. Han eier staselige Misselthwaite Manor i Yorkshire. Selv er han nesten alltid på reisefot, blant annet fordi han sliter med sorgen etter hustruen Lilias død ti år tidligere. Den eneste som har tid til Mary på Misselthwaite Manor, er tjenestepiken Martha. Hun lever etter morens kloke ord om at vær og vind gjør godt, og sender Mary ut. Det tar ikke lang tid før Mary merker at utelivet gjør henne både sulten og pigg.

Hun treffer den gamle gartneren Ben Weatherstaff og hans trofaste rødstrupe, og får høre om hagen som ingen har vært inne i på 10 år. Det var Lilias sted, der hun dyrket frem all slags blomster og spesielt roser, og det var der herr Craven var som lykkeligst med henne. Etter hennes død begravde han nøkkelen til hagen. Tilfeldighetene vil ha det til at Mary, ved hjelp av rødstrupen, finner nøkkelen og siden døren inn til hagen. Hun forteller ingen om det, og er svimlende glad for å ha sin egen hemmelighet, og ikke minst for å grave i jorden og se at mange av vekstene fortsatt lever, selv om de har måttet klare seg på egen hånd så lenge.

Etter en stund uten redskaper og kunnskap, ber hun om hjelp fra Marthas yngre bror Dickon, en natur- og dyrevenn som tilbringer all sin ledige tid ute. Sammen deler de hemmeligheten og jobber i hagen både tidlig og sent. Omtrent samtidig oppdager Mary at Misselthwaite Manor huser et barn til; herr Cravens 10 år gamle sønn Colin. Det viser seg at Lilias døde i barselseng, og at Colin har vokst opp til å bli et sykelig barn som faren ikke vil vite av og som ingen tror vil overleve. Han avskyr mennesker, men med Mary er det annerledes, og slik blir også han etter hvert innviet i hemmeligheten.

Colin har knapt vært utendørs i hele sitt liv. Den dagen han endelig kan trilles ut til den hemmelige hagen, godt passet på av Dickon og Mary, er det noe som snur i ham. Fra å alltid ha trodd at han skulle dø, vil han nå leve og bli frisk.

De tre barna tilbringer dagene sine i hagen og ser våren gjøre underverker med alt det som tilsynelatende var livløst. Og når herr Craven kommer innom fra en av sine mange reiser, treffer han en frisk og sprudlende gutt med sin hustrus vakre øyne. Sorgen må vike for glede og nyvunnen lykke.

Jeg vokste selv opp med en inngjerdet atriumshage, men den fantes ikke magisk, den var håndgripelig og liten – og selv om den bød på roser og andre vakre vekster, så var den ikke hemmelig.

Den viktigste grunnen til at Den Hemmelige Hagen er boken over alle fra barndommen, handler nettopp om den stemningen som en hemmelighet skaper. Tenk å få være med å oppdage en glemt hage! Tenk å få se alt grått og vissent der inne vokse og gro seg sterkt og fargerikt! Tenk å få bivåne to vesener som ingen ville ha, som var innesluttede og uelskede, blomstre opp og bli fantastiske, empatiske og ikke minst lykkelige barn!

Lite visste jeg da at Burnett skrev ut i fra troen på at man kan heles gjennom positiv tenkning og å være ute i naturen. Hadde hun levd i dag, ville hun vært midt i blinken; utbrente mennesker sendes oftere og oftere til store hager for å grave i jorden og bli friske.

Gjennom hele livet så langt har jeg alltid vært på utkikk etter hemmelige hager. Sist jeg kom over en, var i Hellas i fjor. Men jeg turte ikke gå inn, for den var så veldig stengt. Nå tenker jeg at jeg vil reise tilbake og snike meg inn. Trosse frykten, få min hemmelighet.

The Secret Garden startet som en føljetong i The American Magazine (Burnett var anglo-amerikansk) i 1910, og først i 1911 kom boken som helhet. Det vil med andre ord si at historien om Miss Mary og hennes hemmelige hage fyller 100 år i år. Hurra for Burnett og hennes voksende historie!



Kommentarer