Bygdekjærlighet

Kristoffer fra Toten har det ikke så lett. Han bor alene med faren og savner farfaren, Birger, som er innlagt og umulig å kommunisere med. Verken Kristoffer eller kompisene synes dette er så lett, ettersom ingen tør å ta opp temaet Birger, og ingen vet hvordan de skal prate med Kristoffer lenger. I ubekvemme situasjoner lirer Kristoffer ofte av seg fun facts han har fått fra farfaren, uten at dette fungerer noe særlig bra for ham. Andreklasse på videregående går heller ikke så greit, og Kristoffer skjønner ikke helt hvorfor han valgte studiespesialisering hvor han bare lærer en masse greier han ikke tror han vil få bruk for. Når han attpåtil blir forelska i en nyinnflytta jente fra nabobygda, kan det egentlig ikke bli noe særlig verre.

Romeo og Julie i rånermiljø

Kristoffer er kjent i miljøet for å være en «rundbrenner» som ikke er interessert i noen kjæreste, men dette forandrer seg den dagen han ser jenta med det store, røde håret suse forbi på skateboard. Her kommer metaforen om sveiseblink inn:

«Da hu kom nærmere, måtte jeg se vekk, blunke hardt, det var som jeg ikke kunne se direkte på henne, hu var så skarp og gnistrende at jeg ville få sveiseblink om jeg så på henne for lenge.»

Den sterke og selvstendige jenta, som deler navn med Sigrid Undsets kjente romankarakter, Jenny, tar opp mye av tiden til Kristoffer. Selv om han sjelden får mulighet til å prate med henne, kjører han mye rundt for å lete etter henne og finne ut mer. Situasjonen blir ikke lettere når det viser seg at hun er søsteren til bygdetullingen fra Kolbu, ifølge Kristoffer den verste av sitt slag.

Jenny er glad i litteraturen, og er mye på biblioteket og henger med «Sylvia og Sigrid og Camilla», en referanse råneren Kristoffer ikke tar. Selv om forskjellen mellom disse to er noe klisjéfylt, med den mekkeglade, røffe gutten som forelsker seg i den pripne lesehesten, er det morsomme og flaue møter man kan kjenne seg igjen i. Hjernen til Kristoffer går i stå hver gang han prater med Jenny, og triksene hans fungerer ikke like godt på en skarp jente som henne.

Bil og bygd

Boka er skrevet på dialekt, med troverdig dialog og innslag av slang og engelske ord og begreper. Vi er i et miljø hvor det er flaut å lese bøker og vanskelig å snakke om følelser.

Faren til Kristoffer jobber som vaktmester i kommunen, og håper nok egentlig at Kristoffer skal velge en lignende karrierevei. De har et fint forhold, til tross for at de mistet moren da Kristoffer var bare fire år. Når Kristoffer sier han ønsker seg en bil han «kan skru på sjøl, uten all mulig elektronisk drit», blir den praktisk anlagte faren stolt. Han lærer sønnen å sveise, noe som blir en form for terapi for Kristoffer.

En Volvo 850 pryder bokomslaget, og Volvo generelt er en viktig del av boka, uten at dette er kjedelig for lesere uten bilkunnskaper. Samtidig kan det være en god inngang for videregåendeelever som kvier seg for å lese og er på utkikk etter noe som fenger. Boka er lettlest og drivende. Selv om kjærligheten til Jenny med håret er en rød tråd gjennom hele boka, handler den vel så mye om forholdet til kompisene, faren og Birger, og om kjærligheten til manuelt arbeid.

Bok for alle

Sveiseblink har likhetstrekk med Guåkers forrige ungdomsroman, Juksemaker, som også er en lettlest bok på dialekt. Hun har selv uttalt at det er viktig for henne at alle skal kunne lese boka, uten å bli avskrekket av vanskelige ord. Dette ser også ut til å prege den siste utgivelsen, men den er både lengre og har mer dybde, og er dermed også en bok for de som allerede er glade i å lese.

Kristoffer går selv gjennom en transformasjon når det gjelder lesing. Etter å ha blitt anbefalt en bok av læreren, faktisk Guåkers debutroman Kjør!, oppdager han at han har sittet og lest i flere timer uten å ha lagt merke til det engang. En lignende effekt tror jeg også Sveiseblink kan ha blant råneglad bygdeungdom.