Charles Darwin og Beagle-ekspedisjonen

HERLIG PRAKTVERK

Forseggjort praktbok med enkelte språklige utfordringer.

Det bør sies først som sist, for slik å rydde unna enhver tvil: I våre iPhone- og iPod- og jeg vet ikke hva-dager, er det en fabelaktig opplevelse å sette seg ned i sofaen med A.J. Wood og Clint Twists bok om Charles Darwin og den banebrytende ekspedisjonen med båten H.M.S. Beagle som Darwin var en del av mellom 1831 og 1836. Boken er et kvalitetsprodukt, noe den lekre innpakningen umiddelbart røper. Omnipax – som er bokens norske forlag – titulerer seg for anledningen som ”utgiver av sjeldne og merkverdige bøker”. Til tross for at boken verken oppleves som ”sjelden” eller ”merkverdig”, er det ingen tvil om at man her har med en bok å gjøre som sørger for å tilfredsstille leserens nysgjerrighet. I en tid hvor vi bombarderes av et nærmest altoppslukende digitalt kulturtilbud, er det fint å kunne konstatere at det fremdeles finnes rom for analoge kvalitetsprodukter.

Rikt utstyrt

Boken er ikke bare rikt illustrert med både fotografier og tegninger. Av de ulike herligheter den er utstyrt med kan nevnes et utbrettbart slektstre over Darwins familie og i en liten konvolutt finner man et brev datert 31 august 1831, hvor den unge Charles bønnfaller sin far om tillatelse til å delta på ekspedisjonen med Beagle. Naturligvis kan leseren også folde ut et verdenskart, og der kan han følge ruten som Beagle tok de fem årene den var på sjøen. Bakerst i boken ligger dessuten en kopi av Darwins studiebevis fra Edinburgh Universitet. Og mer til. I en skriftlig anmeldelse er det nærmest umulig å yte den taktile opplevelsen av denne boken rettferdighet.

Charles Darwin

Naturligvis gir den en fin innføring i Darwins liv og lære. Vi forstår at det var langt fra naturgitt at han skulle vie livet sitt til naturvitenskapen. Et mer nærliggende yrke for unge Darwin var presteyrket – han ble utsatt for et visst familiært press knyttet til yrkesvalg – men bestefar Erasmus – som allerede i boken Zoonomia fra 1794 selv fremsatte tanken om at mangfoldet av skapninger på jorden ikke var ”resultatet av en guddommelig skaperakt” – plantet interessen for naturvitenskapen tidlig hos barnebarnet.

Charles Darwin er 23 år gammel da han etter mye om og men til slutt får farens tillatelse og kan bli med på jordomseiling som assistent for Robert FitzRoy på Beagle. Seilasen skal vare i flere år. På denne ferden åpnes øynene hans for skjulte strukturer i naturens gang. Ytterligere 23 år senere hadde innsiktene fra ekspedisjonen modnet til lærdom, og hans banebrytende bok Om artenes opprinnelse gjennom det naturlige utvalg. Eller de begunstigede rasenes bevarelse i kampen for tilværelsen utkom i 1859. Den åpner slik:

«Da jeg oppholdt meg om bord på H.M.S. Beagle i egenskap av naturforsker, var det visse forhold vedrørende de sydamerikanske innvånernes utbredelse og de geologiske forbindelsene mellom dette kontinentets nåværende og tidligere innvånere som i høyeste grad fanget min interesse. Disse forholdene syntes i en viss grad å kaste lys over artenes opprinnelse – som en av våre største filosofer har kalt gåten over alle gåter.»

Bokens 150-årsjubileum ble behørig feiret i 2009, ikke uten grunn. I tiden som har gått fra da Darwin skrev og utga boken, har tyngdepunktet beveget seg fra evolusjonsteori til evolusjonslære. Få, om noen, tas seriøst i våre dager dersom de forsøker å fornekte innsiktene Darwin fremsatte i sin Om artenes opprinnelse. Den banebrytende læren defineres som følger i Wood og Twists bok:

«Darwins store intellektuelle gjennombrudd var å erkjenne at Naturen (sic) opererer på samme vis som dueoppdrettere når de gjør et utvalg av fugler for å dyrke fram spesielle særtrekk, som størrelse og fargen på fjærene. I alle arters formeringsprosess vil det forekomme naturlige variasjoner (mutasjoner). Hvis en spesiell mutasjon viser seg fordelaktig for dem som har fått den, så vil de overleve lenger og få flere etterkommere. Slik vil mutasjonen spre seg i bestanden over tid. Gjennom oppsamlede (akkumulerte) mutasjoner vil en ny art til slutt bli til.»

Boken gir en bred og grundig presentasjon av Darwin og hans bakgrunn, den forteller om hans periode om bord på Beagle, ispedd enkelte anekdoter og andre morsomheter. Disse bryter opp historien og gjør den mindre tørr enn det den kunne ha vært. Ett eksempel er beskrivelsen av hvordan Darwin, grunnet plassmangel, var nødt til å ta ut en av skuffene på en kommode slik at han fikk plass til å strekke ut beina og på den måten slippe å få krampe.

Språklig nedprioritering

Av en eller annen grunn synes det rent språklige sjelden å være en prioritert oppgave i denne typen utgivelser. Pussig nok. Til tross for en stor tekstmengde, er heller ikke denne boken tilstrekkelig gjennomarbeidet språklig. Det er vanskelig å si om den flate, nærmest kjedelige, prosaen skyldes forfatterne eller oversetteren. Det er vel helst begge deler. Utgiveren skriver at det er blitt foretatt ”forsiktige språklige tilpasninger (…) for å lette tilgjengeligheten”, og det er sikkert vel og bra med hensyn til Darwins språk, men hva med deres eget?

Jeg mistenker at både forfatterne og oversetter Arne Ruste må dele på ansvaret. Selv for en voksen og trenet leser fremstår en formulering som ”han kunne lett ha henslept sine dager som landsens sogneprest” unødvendig stiv. Hva betyr egentlig ordet ”henslept” igjen? Når brukte man dette ordet sist? Kan hende gjøres dette for å skape en 1800-talls-koloritt, men for lesere av i dag kan ikke denne typen språk sies å stimulere leselysten. Senere støter man på vendinger som ”en kirkens mann”; kunne man ikke her ha nøyd seg med ordet ”prest”? Enkle grep kunne med andre ord ha gjort boken noe mer tilgjengelig for mindre godt trente lesere. Et siste eksempel: ”Å akseptere betydde frenetiske forberedelser, på fart rundt i England med diligence.” Hva betyr dette? Når man støter på setninger som denne, fritas både forfatter og oversetter. Her kunne forlaget godt kostet på boken en ekstra runde i språkvaskemaskinen.

I rettferdighetens navn skal det sies at denne anmelderen leste boken tvers gjennom i ett strekk. Det er ikke sikkert dét er den beste måten å tilegne seg dette verket på. Kan hende kommer boken mer til sin rett om man nyter den i mindre doser, blar litt frem og tilbake, ser litt her og der og åpner de luker som finnes og ser hva som skjuler seg bakom. Boken kunne allikevel nok i større grad ha lagt til rette for, og invitert til, en slik innfallsmetodisk lesning.

Målgruppe

Boken gir en grundig og god innføring i Darwin og hans skjellsettende periode som assistent på Beagle. Men for hvem? Målgruppen synes å være uklar. Ved første øyekast ser den ut som en helt ordinær utbrettsbok med tykke pappsider for yngre barn. Blar man opp blir man imidlertid slått av detaljrikdommen og det voldsomme stoffomfanget man tross alt har klart å skvise inn på stakkars 32 sider. Boken er dessuten utstyrt med en ”gammeldags” og mer voksen estetikk, først og fremst med tanke på de duse fargene og sepiabakgrunnen.

Herlig produksjon, tross alt

Til tross for innvendingene nevnt ovenfor, er det ingen tvil om at dette er en gjennomført herlig produksjon. Man kan ikke annet enn å berømme forlaget for å ha satset på en bok som denne. Tenk om vi kunne ha fått en tilsvarende norsk serie som fortalte historier fra kongesagaene frem til Thor Heyerdahl. Hva om Fridtjof Nansens skitur over Grønland kunne blitt formidlet til den yngre garde gjennom et liknende praktverk. Eller Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. Tenk om Helge Ingstads Pelsjegerliv kunne funnet veien inn i en produksjon som denne. Ojojoj! Jeg merker at jeg nærmest kryper ut av mitt gode skinn bare ved tanken på å se en slik serie linet opp i bokhylla. Forlagsnorge er herved utfordret.