Coucheron, Olaf og Alf Prøysen: Mitt Skattkammer

En eim av bestemor

Av Linn T. Sunne, forfatter

Hjemme hos bestemoren min fantes et slitt sett av Mitt skattkammer. Det var særlig de første bindene som var flittig lest, jeg kan nesten huske de slitte og litt fettete sidene i fingrene. Jeg ble mye lest for, men jeg husker best at jeg satt på den grønne sofaen med skattkammeret i hendene og bladde og leste meg gjennom mange historier og vers. De aller fleste illustrasjonene var i svart-hvitt og med en enkelt, klar farge. Prinsessekronene var slanke og elegante, kantarellfamilien lysende gul, svarte lille Sambo svart som natta, og barna var så runde og rødkinnede at man så det selv i svart-hvit strek. Selv om det fantes skumle ting i verden: soldater og sinte, tynne barn, gjedder og en drage, var Mitt skattkammer-universet grunnleggende godt og ordentlig.

Jeg var det første barnebarnet i rekka, og av Mitt skattkammer-settet finnes bare et par bind igjen. Ære være bøker som blir slitt ut!

Da jeg for noen år siden bestilte et sett fra et antikvariat, var lykken stor da jeg pakket opp og begynte å bla. Det var som å reise tilbake. Jeg kjente de grove (men slitesterke!) ullstoffet i bestemors sofa, og hørte klørne til mammas bokser mot parketten. Det var merkelig å oppdage hvordan jeg kom min egen barndom nærmere.

Vel, kanskje gjorde jeg ikke det. Det ligger ikke for noen å si hvordan barndommen egentlig var som voksen. Men lengselen etter det optimistiske, det enkle, det gode, en verden der alle snille er ganske runde i ansiktet, og det meste lar seg løse ved at noen er snille, den vekker Mitt skattkammer i meg.

Vi takker Norsk barnebokinstitutt for avbildingen av forsiden. Boka fins i deres samling.