Cyprianus

Debutant med ny spenningsroman Myriam H. Bjerkli debuterer i genren ungdomsroman på Gyldendals serie 10:12.

Debutant med ny spenningsroman

Myriam H. Bjerkli debuterer i genren ungdomsroman på Gyldendals serie 10:12. Genren er krevende da den henvender seg til ungdom som er i mellomsjiktet barn og voksne og stiller større krav både til handling, leseinnlevelse og sammenhenger.

Markedet har de siste årene flytt over av bøker om hekseri og trolldom, og skal vi dømme etter Harry Potter-suksessen, sluker ungdom alt som har med magi å gjøre. I så måte har Bjerkli funnet riktig reol når hun først beveger seg ut bokhyllene.

Da 8.klassingen Marianne flytter fra storbyen Oslo til småstedet Stavern, endres livet hennes på flere enn en måte. Marianne passer ikke inn på det lille tettstedet, og allerede i de første skoledagene stemples hun som Gærne-Maria, stygg og usjarmerende som hun er. Til og med moren har erkjent faktumet og tilkjennegitt for en av sine venninner at ”hun har vært heldigere med innsiden enn utsiden, og bra er jo det…”

Marianne har alltid vært opptatt av hekseri, og Ken-dukken hennes får gjennomgå med nåler og besvergelser, alt dette før hun vet hva som er i emning.

Den dagen det har vært ekstra ille, dumper Marianne inn på en gammel bruktbokhandel på vei hjem fra skolen. Ei bok med navnet Cyprianus stikker seg ut, og Marianne fascineres av det gamle verket med påtrykt gullskrift. Da den mystiske ekspeditøren, Julanda, kan fortelle Marianne at denne boka har ventet akkurat på henne, er historien i gang.

Vi får vite at svarteboka Cyprianus, som er håndskrevet med rødbrunt blekk på gulnede sider, har tilhørt og er skrevet av Mariannes egen oldemor. Oldemoren ble i sin tid stemplet som gal. Seks av hennes pikebarn døde i ung alder, alle samme uke, og selv omkom hun utfor et stup, bare 46 år gammel. Marianne har vært plaget av mareritt helt siden de flyttet til Stavern, og hun begynner sakte å forstå at alt sammenhenger med svarteboka.

Det hele starter litt uskyldig med oppskrifter som går på å bli godt likt:

Heng en nellik rundt halsen, paa høide med hjertet, og

 

kvinden i dig vil blomstre, og du vil faa mot til at være

 

dig selv. Ondsinnet sladder vil stoppe, og dine uvenner

 

vil ønske at bli kjent med dig. Ufred og onde aander

 

vil rømme, fred vil følge dig på din vei, og enhver

 

mand du ønsker, vil bli tiltrukket av dig.

Gjennom ulike seanser påvirket av Cyprianus følger vi Marianne der hun forsøker å tilpasse seg det nye miljøet samt prøver å beherske de krefter hun slipper løs hver gang hun tar svarteboka i bruk. Oppskriftene går snart over i å handle om sykdom og verre ting.

Marianne betror seg til slutt til venninnen Julie, og sammen finner de ut hvordan de skal overvinne svarteboka.

Gode beskrivelser av relasjoner
Det er tydelig at forfatteren har godt grep om stoffet hun presenterer. Ikke minst bidrar drivet gjennom alle de 142 sidene til å troverdiggjøre historien. Det er spesielt i partiene som skildrer mellommenneskelige relasjonene, at man merker den uanstrengte tilnærmingsmåten. For eksempel når Marianne finner vennen Julie på tvers av klasseskillene og det så oppstår forventede omstendigheter i kjølvannet av klasseulikhetene.

Når Marianne trekkes mellom det gode og det onde, er det sjelden med et forutsigbart resultat. Slik holdes også leseren i konstant spenning og situasjonene bygges opp til sine egne page turnere. De korte kapitlene hjelper også komposisjonen og fremstår gjennomarbeidd uten for mye unødig utenomsnakk.

Selv om Cyprianus i hovedsak handler om svartekunst er det også plass til andre store følelser. Julies bror, August, er gjenstand for Mariannes forelskelse, samtidig som han er Mariannes beskytter mot de eldre guttene som mobber henne på skolen. Boken blir en fin blanding av et sammensatt følelsesregister, og skildrer den indre spenningen i hodet til en 8. klassing på en troverdig måte. Dette vil også appellere til aldersgruppen den er skrevet for.

Boken er i tillegg passe rå. Rå i betydning skummel. Den legger ikke fingrene imellom i beskrivelser av hendelser og dialoger. Noen ganger trekkes det såpass ut at man kan trekke litt på smilebåndet av forfatterens livlige fantasi, for eksempel når bestefaren forteller Marianne om oldermor Margrethes forferdelige død:

Hun falt utfor Svartstup, bare et par uker før moren din ble født. Naboene fant henne, hengende fast etter håret i et tre som vokste i den stupbratte fjellveggen. De hadde hørt henne slenge forbannelser utover skogen i flere døgn, men ingen våget seg opp til Svartstup for å se etter henne før det ble stille, og da var det for sent. Hun hadde tørstet i hjel, der oppe i fjellveggen.

Forfatteren skal ha ros for å bruke fantasien til det ytterste istedenfor å helle til tilbakeholdenhet. Balansepunktet er for øvrig på den riktige siden.

Litt løst på slutten
Noen få ganger stopper lesningen opp. Dette gjelder de stedene hvor Mariannes lillebror har replikker. Selv om han er tre år og har en treårings diksjon (Ja, pappa el snill. Jeg fikk sokolade), virker dette unødvendig å skrive ut.

Slutten på boka er også noe knapp. Når den går fra det som nesten er historiens spenningshøydepunkt og rett i en slutt hvor det skumle går over i en enkel kjærlighetserklæring, sitter jeg igjen med en følelse av at noe mer burde vært avsluttet. Det henger en del løse tråder igjen fra ting vi har vært inne på gjennom historien. Og siden boken starter med en Prolog, hvorfor ikke følge det opp på slutten med en avslutning som matcher starten. Samle trådene.

Det ligger an til en oppfølger, men foreløpig kan det sies at forfatteren Myriam H. Bjerkli debuterer med god margin.