Da hun møtte seg selv

Husker du hvordan det var å være 14 år? Ikke minst, husker du hvem du var?

På sitt beste er de formative årene vidunderlige, men veien dit er brolagt med usikkerhet, feilgrep og misforståelser. En ting er sikkert, man kommer seg ikke helskinnet gjennom det uten venner. I Cathrine Sandmæls debut Jenter får leseren et innblikk i en lite fortalt historie.

Å bli stemplet

Eli har akkurat begynt på en ny skole, men utfordringene er de samme; skolens hierarki bestående av sosser som regjerer og særinger som må tåle drittkasting. Boken er en tidsreise tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, der nettopp disse skillene fortsatt var høyst tilstedeværende. Heldigvis for Eli er hun blitt tatt inn i varmen til det spennende, mangaslukende miljøet på skolen. Ingen av jentene går i hennes klasse, så i skoletimene forsvinner hun inn i egenproduserte tegneserier, lytter til MP3-spilleren og dagdrømmer om en helt spesiell jente.

Fraværet av skjerm

Sandmæls tidsreise viser hvor store endringer som har skjedd innenfor ungdomskulturen. Vi ser ingen neser stukket ned i en skjerm i skolegården. Fraværet av den konstante strømmen av informasjon gjorde millenniumsgenerasjonen til den siste av sitt slag. I Sandmæls bok blir det tydelig på flere vis: Man vet mindre generelt, og man er helt avhengig av fysiske allierte i søken etter innsikt. Å være den eneste «emoen» i bygda kan ikke ha vært noe særlig.

Jentene leter etter nye titler på tegneseriebutikken Outland og prøver originale festklær på kostymebutikken Bodymap. Iscenesettingen av det klassiske jenterommet med gammel PC og Playstation, mangaplakater og den ulovlige aktiviteten nedlastning av filmer på Pirate Bay skaper en levende og troverdig atmosfære.

Fortellingens kraft ville nok ha vært enda mer dyptslående med en nærmere introduksjon til Eli, for i boken kastes leseren rett ut i hverdagen hennes uten å ha særlig tilgang til hennes ønsker og behov. Samtidig tror jeg ikke nødvendigvis at målgruppen vil savne disse detaljene.

Eksemplarisk formidling

Mangalitteratur er et tema som for venneflokken trumfer alle andre. Her har forfatteren omsluttet fortellingen sin med en kjærlighet til sjangeren, og viser hvordan den enorme bredden innenfor hovedsjangeren også kan være et springbrett til utforsking av egen seksuell identitet. Sandmæl er på sitt aller beste i scenene der venneflokken samler seg rundt litteraturen.

Tegneseriestilen blander mangareferanser kombinert med en mykere og mer fantastypreget form: pastelltoner, og forenklede tablåer med karakterenes følelser i sentrum. Sandmæl formidler med humor og sårhet alt det nye og kleine som jenter i denne alderen opplever, på en fin måte. Dette er en tematikk mangasjangeren gjerne får utforske videre. For en leser med en viss interesse eller nysgjerrighet for manga, vil denne innsikten i generasjonen foran kunne utvide og gi perspektiver.

En viktig slutt

Persongalleriet i Jenter er troverdig, og dialogen i venneflokken flyter sømløst mellom dem. Elis reise, som denne boken handler om, er forfriskende, fordi den ikke ender i en lykkelig slutt. Veien til innsikten om at hun er skeiv blir derfor hovedpoenget, ikke hvem hun liker og hvorvidt også den personen liker henne.