Datter av en aktivist

Hva er det egentlig aktivister driver med? Og hvordan kjennes det å være datter av en? Det er dette som er temaet i Heidi Sævareids nyeste ungdomsroman. Sævareid er kjent som en forfatter som ikke er redd for å ta i betente temaer, og har skrevet om blant annet body suspension og okkultisme i sine tidligere romaner. Denne gangen er handlingen lagt til Bristol, der Sævareid selv er bosatt, og som hun tidligere har beskrevet i boksingelen Life in the UK.

I åpningen av XR UK følger vi fjorten år gamle Lines blikk på moren, som iført rødt kostyme og kritthvit sminke vandrer gjennom Bristols gater som del av et protestopptog arrangert av aktivistorganisasjonen Extinction Rebellion. Mens moren setter seg på kne på asfalten for å demonstrere mot manglende politiske tiltak mot klimakrisen, tenker Line mest på hva de nye venninnene Lexi og Polly egentlig tenker om moren. Det er nemlig bare et år siden Line og moren flyttet fra Norge, der Line ble holdt utenfor i klassen. Angsten for å bli fryst ut igjen sitter fortsatt i brystet, og vennskapet med den pliktoppfyllende Polly og den mer opprørske Lexi kjennes skjørt og viktig for henne. Mens Polly er den som tar følge med Line til skolen hver dag, er Lexi den som får ting til å skje – som tar dem med til den lokale skateparken og som får dem inn på nattklubber der storebroren hennes, Aaron, er DJ. Det ferske vennskapet blir imidlertid satt på prøve da Aaron, som er født på Jamaica, men har vokst opp i England, får brev om at han skal deporteres. Nyheten sender Lexi ut på en febrilsk søken etter broren, som har gått under jorda. Samtidig er protestaksjonen moren til Line deltar i, i full gang. Moren er vanskelig å få tak i når hun er ute på aksjon, og Line er redd for at hun skal bli arrestert. Men hvordan kan hun bekymre seg for hva moren driver med når familien til Lexi er i ordentlig trøbbel?

Basert på virkelige hendelser

Handlingen i XR UK er lagt til tiden like før Brexit, og er basert på virkelige hendelser. Extinction Rebellion, eller XR, er et reelt, internasjonalt aktivistnettverk, som har blitt stadig mer synlige i nyhetsbildet siden stiftelsen i 2018. Med kostymer, sterk symbolikk og sivil ulydighet som virkemidler forsøker de å skape blest rundt klimakrisen og tapet av biologisk mangfold, og å presse myndighetene til å ta grep om problematikken. Flere av protestaksjonene som blir beskrevet i romanen er reelle aksjoner som fant sted i Bristol i 2019. Samtidig setter Sævareid, gjennom historien til Aaron, søkelys på et annet omstridt tema i Storbritannia: den stadig mer aggressive innvandrings- og deportasjonspolitikken frem mot Brexit.

Å bruke reelle eller historiske hendelser som bakteppe for en roman, er ikke et uvanlig grep i ungdomsboksjangeren. I XR UK er grensene mellom dokumentar og skjønnlitteratur imidlertid noe utviskede, slik at det blir uklart hvilket av de to planene som egentlig har forrang. På handlingsplanet blir dynamikken i venninne-trioen viet mye plass, og Sævareid skriver troverdig og gjenkjennelig både om euforien en kan kjenne på i starten av et nytt vennskap og om frykten for å trå feil eller for å bomme på de kulturelle kodene hun ennå ikke fullt ut mestrer. Men selv om Sævareid skriver godt og nyansert om venninnekonflikter, er det ikke til å komme unna at denne tematikken kjennes liten og triviell sammenliknet med det politiske. Mens moren setter både jobb og familie på spill for å redde verden, begrenser Lines rolle seg stort sett til å være passiv tilskuer, å svare på meldinger eller bekymre seg for at folk ikke svarer.

Politisk motivert

Det skinner gjennom allerede fra første side at portrettet av Extinction Rebellion er en viktig motivasjon for bokprosjektet. Sævareid går faktisk så langt i å beskrive både aksjonene til XR, motivasjonen som ligger bak dem og hvordan organisasjonen er bygd opp, at romanen iblant kan minne om en infobrosjyre for organisasjonen:

Red Rebel Brigade er til stede på nesten alle Extinction Rebellion-demonstrasjoner. De skarlagensrøde klærne deres symboliserer blodet som mennesker deler med alle andre arter på jorden, forklarte mamma meg en gang. […] De røde klærne skal dessuten gi uttrykk for sorgen over det som skjer – sorgen over klimakrisen og dyreartene som forsvinner. Det er derfor demonstrantene har tårer på kinnene og strekker ut hendene i fortvilelse.

Og det er et lite balansert bilde av Extinction Rebellion som tegnes opp her. Til tross for at det er aktivismen som trekker moren vekk fra Line og sørger for å sabotere den etterlengtede ferieturen, blir organisasjonen nemlig aldri gjenstand for noe kritisk blikk. Det som kunne ha blitt et interessant ungdomsopprør mellom en fornuftig ungdom og en frittenkende voksen, blir komprimert til en kort replikkveksling der forfatterens egen mening skinner tydelig gjennom: «’Jeg vet at du helst skulle ønske at jeg kunne slutte med Extinction Rebellion’, sier hun. ‘Men det er viktig for meg, Line. Eller ikke bare for meg – det er viktig!’» Sævareid er dessuten nøye med å påpeke at ingenting er organisasjonens feil, som når moren etter hvert blir arrestert: «Mounir forklarer at ingen i Extinction Rebellion skal føle seg presset til å delta i direkte aksjoner. At det er et viktig prinsipp. Ingen overtalte mamma til å ta den rollen.» Den entydige positive framstillingen får romanen til å likne et forsvarsskrift.

At det blir moren til Line, og ikke Line selv, som til slutt stiller opp for å hjelpe broren til Lexi, kommer nok ikke som noen overraskelse på noen. For mer enn en roman om Line og forsøket hennes på å finne sin plass i en ny kultur, er dette en roman om viktigheten av aktivisme. Sævareid har gjort det svært vanskelig for seg selv ved å forsøke å kombinere det politiske prosjektet med en engasjerende historie for ungdom. Kanskje for vanskelig. For der XR UK langt på vei er vellykket både som støtteopprop til Extinction Rebellion-bevegelsen og som systemkritikk av Storbritannias innvandringspolitikk, er den mindre vellykket som ungdomsroman.