Debutanter fra flere forlag 2011

Solveig Blindheim Bendixen
Teo i trøbbel
Illustrert av Trond Bredesen
56 sider
ISBN: 978-82-8238-023-2
Mangschou 2011

Tone Nørvåg
Politihunden Falk til teneste!
Illustrert av Odd Henning Skyllingstad
64 sider
ISBN: 978-82-521-7843-2
Samlaget 2011

Inger Marie Kjølstadmyr (tekst)
Åshild Irgens (bilder)
Henrik og badesvampen
Upaginert
ISBN: 978-82-03-25394-2
Aschehoug 2011

Webjørn S. Espeland
Aldrin Akrobat blir astronaut
Illustrert av Tom R. Ostad
132 sider
ISBN: 978-82-02-34540-2
Cappelen Damm 2011

DEN STORE DEBUTANTANMELDELSEN

Gratulerer alle årets debutanter! Send oss en epost dersom vi har glemt deg. Det er mange av dere, og vi har problemer med å få anmeldt alle bøkene deres, selv om det er vår forpliktelse, syns vi. Også Litteraturhuset i Oslo føler seg forpliktet: ”Hva preger fremtidens forfattere?” er spørsmålet der idet ”De store debutantdagene” arrangeres 30. november og 1. desember 2011: ”… det blir opplesning av både utdrag fra noveller og romaner og lyrikk. Det nye. De gode fortellingene, språkeksperimentene, følsomheten, ubehaget og feelgooden. Det er der alt sammen. Og hvor lovende er de lovende?” spør programmet. Uten at noen av debutantene som jeg skal omtale her er med på podiet.

LETTLESTDEBUTANTEN
Hun kunne saktens ha stått på Litteraturhusets scene, Solveig Blindheim Bendixen, og møtt forsamlingen med fortellingen Teo i trøbbel. Den innehar både følsomhet, ubehag, feelgod, dramatikk med høy spenningsfaktor og, om ikke avanserte poetiske språkeksperimenter, så bevisst og intelligent språklek.

Utgangspunktet er enkelt, men kompromissløst: Teo i første klasse har badet en gang for mye i sitt liv og har bestemt seg for aldri mer. Beslutningen er trolig ikke blitt utfordret inntil læreren forkynner en dag: ”– Vi skal ha bading kvar veke no”. Skolen har de vanlige store utfordringene å by på for Teo, og heller ikke denne vet han helt hvordan han skal takle. Dessuten vet han ikke hvor akutt den er, siden han ikke helt vet hva veke er.

Ordlek
Det er her den kommer inn, leken med de dårlige og misvisende ordforklaringene et barn kan sanke:

– Veke?

[Læreren] såg opp i taket og tenkte seg om.
– Det er nesten som ein månad. Berre kortare. Det går om lag fire veker på ein månad.

”Noe i himmelen,” konkluderer Teo beroliget (s. 14). Kanskje en stjerne?

Kall og fall
Dramatikken settes fort i gang den dagen læreren proklamerer: ”– I dag er det bading”. I panikk skyter Teo som en kanonkule ut av klasserommet, og i vinterkulda klatrer han opp i et tre hvor han klamrer seg fast. Solveig Blindheim Bendixen gir ham lette hallusinasjoner og lar ham nesten fryse fast innen han deiser ned fra treet med hodet først. Dette er ikke en fortelling hvor alt går bra. I hvert fall ikke på side 37. Her blir alt svart.

Først på side 56 er alt blitt bra. Under rehabiliteringen etter alle sine beinbrudd lærer Teo seg å svømme, og tilbake på skolen kan han møte utfordringen i svømmehallen med bravur.

Kompromissløst, fantasifullt og humoristisk: fortellingen er så godt fortalt at jeg virkelig tror at Solveig Blindheim Bendixen er en forfatter for fremtiden! Denne første boka hennes er illustrert av Trond Bredesen med svart-hvitt-tegninger som fungerer som fine vignetter til fortellingen.

PS1: Jeg skal forresten ikke ha sagt noe om hvor lettlest denne boka er. Oppsettet og punktstørrelsen tilsier lettlest, men en ufullstendig setning på første side tilsier det ikke.

POLITIHUNDFORTELLINGDEBUTANTEN
Tone Nørvågs Politihunden Falk til teneste! har ikke de samme litterære kvalitetene, men den er til gjengjeld uslåelig med en ung arbeidsvillig, ærekjær og uerfaren politihund på forbryterjakt i hovedrollen. Fortellingen handler om Falks første dag på jobb. På skolen har det vært hærverk, en kanin er maltraktert og på kirkegården er gravstøttene veltet. Sammen med føreren sin, Hanne, ”får Falk bruk for alt han kan”, som det heter i forlagsannonsen, han følger sporet og han løser oppgavene med glans. Falk er til dels antropomorfisert og tenker som et menneske, men siden tankene forblir innenfor det pesende hundehodet beholder han sin hundeidentitet utad.

Kunnskapsformidling
Forfatteren som er politi på Sunnmøre har den didaktiske hensikt ”å formidle politiets arbeid” til spennings- og dyreglade lesere. På første og siste innbrett kan leseren lære seg det fonetiske alfabetet som politiet bruker. For å trekke barna ytterligere inn i fortellingen, byr forfatteren på vafler på siste side, eller – mer presist – på oppskriften på svelene som Falk sluker som belønning for strevet. Slik er fortellingen om politihunden Falk en type sjangermessig hybrid mellom fagbok og fortelling, som er blitt ganske vanlig de senere år.

Innlevelse
Odd Henning Skylligstads illustrasjoner heller mer mot spenningsfortellingens røffe, kantete strek, enn mot den søte dyrefortellingen. Falks fører Hanne ser ganske ungdommelig ut i sin uniform, og illustrasjonene understreker slik fortellingens invitasjon til identifikasjon. Om hun ikke er fremtidens barnelitterære stemme, har Tone Nørvåg funnet en suksessformel i skolebibliotekene.

IBSENBILDEBOKDEBUTANT
Også bildeboka Henrik og badesvampen er et spinoffprodukt fra arbeidslivet. Det er sagt at det eneste virkelige nye resultatet av det gigantiske filologiske prosjektet Henrik Ibsens skrifter har vært den kommenterte utgivelsen av hans brev. Derfor kan det være mer enn passende at det er i et brev fra Henrik til Suzannah, datert 28. og 29. desember 1894, at Inger Marie Kjølstadmyr, som jobbet ved prosjektet, har funnet utgangspunktet for bildedfortellingen. Brevet er sitert på tittelsiden:

”… Den mest kjærkomne og nyttige juleforæring var fra Bergliot. Hun gav meg en umådelig stor badesvamp som jeg vasker og frotterer mig med både aften og morgen og befinder mig udmærket vel derved.”

Det er blitt oktober 1895. Mens Suzannah er blitt igjen i Tyskland, er Henrik gressenkemann i Arbiens gate, hvor han blir tatt hånd om av tre hushjelper, Gusta, Lina og frøken Blehr. Denne gufne høstdagen holder de den store forfatter for vennlig narr og gjemmer badesvampen i Linas hårtopp. Historien ender med en nybadet og tilfreds Henrik som går til ro for natten.

De fortellende bildene
Oppfordringen ”Se” innleder og avslutter billefortellingen. På første oppslag, hvor den lubne, foroverlente skikkelsen med høy hatt, hvitt skjegg og paraplyen som et fremadrettet spyd (eller en penn) mot verden haster hjemover, er de mye tekst og mange opplysninger:

1. SE! Der går Henrik Ibsen.

1. En kjent norsk forfatter

1. med stor mage

og stort skjegg

Videre forteller teksten at den kjente forfatteren er 67, at han stabber og stopper og akker seg opp Drammensveien, på vei hjem, i det stygge været. Oppover Drammensveien med Victoria Terrasse i bakgrunnen skrangler trikk nr. 1 fra Jernbanetorget til Majorstuen forbi. På taket er det reklame for Pellerin’s margarin, og om de befinner seg på fremre eller bakre plattform eller inne i kupeen, glor og peker passasjerene på den berømte forfatteren. På bakerste plattform står det en mann med et lommeur i hånden. En kunne stille klokka etter Henrik Ibsens spaserturer.

Research og intertekstualitet
Utover i boken overlates mer og mer av fortellingen til bildene. Og her kan en se etter detaljer som er dokumentert og korrekte. Det gjelder dyretegningen på Henriks brev til Suzannah. Den lille djevelen med blekkhuset. Manuskriptene. Stolen i arbeidsværelset. Bildene på veggene. Men det er også en mengde barnelitterære sitater i bildene. En mus som har sin plass på de fleste bildeoppslagene, mens de tre hushjelpene fremtrer som tre feer eller tre muser og minner svakt – om enn ikke i fargesjatteringene – om tante Grønn, tante Brun og tante Fiolett.

Godnattafortelling
Den er en sjarmerende og morsom godnattafortelling denne bildeboka hvor den runde Henrik infantiliseres utover i fortellingen og til slutt beordres i seng av frøken Blehr. Jeg vil tro den vil være en slitesterk bok ved de sengekanter hvor den får slå seg ned, på grunn av mengden av menings- og bakgrunnsmettede detaljer som en kan SE og utforske. Et flott samarbeid mellom en smart debuterende tekstforfatter og en erfaren og knakende god bildeforfatter!

PS2: Illustratøren Åshild Irgens og jeg har i flere år hatt et godt samarbeid i Kulturrådets utvalg for faglitteratur for barn og unge. Dette samarbeidet er nå slutt. Bare så det er sagt.

ROMFARTSDEBUTANT
Webjørn S. Espeland Aldrin Akrobat blir astronaut har alt: Sirkus og verdensrommet, akrobatikk på Saturns ringer og sovjetiske romskip, romvesener og jordisk vennskap og forelskelse. Det er også et flott driv over fortellingen om sirkusakrobaten som har mistet grepet på sirkuspublikum, men som drar av sted, ut i verdensrommet hvor han finner menneskenes opprinnelse, og gjennom et svart hull hvor han finner sin bestefar og dermed seg selv. Kapitlene er korte og fortellingen tar stadig nye vendinger.

Leken fortelling
Dette, i tillegg til den fullstendige mangelen på referensiell fornuft, gjør dette til en leken fortelling å like. I dette universet kan alt skje, og det som skjer, er absolutt og fullstendig tullete og urealistisk. Aldrin (som delvis deler navn med den for tiden populære Buzz Aldrin, den andre mannen på månen, etter Neil Armstrong og før “den tredje”) er en handlekraftig fyr som balanserer oppunder sirkustaket på en line syklende på en veltepetter med like lite anfektelse som han seiler ut i verdensrommet i et utrangert sovjetisk romskip, kalt Puppiter, hvor han som det første mennesket noen sinne trykker på den røde E-S-S-knappen, som er knappen som gir Ekstrem Spektakulær Superkraft. Slik kommer han seg lengre enn langt av sted.

Menneskets opphav
Her er det, som en forstår, ikke bare lek med universet, men også språklek så det holder. Særlig topper leken seg når Aldrin lander på en planet som han kaller Stranda, fordi den er ørkenaktig og øde, men også, skal det vise seg, gjennomhullet som en sveitserost og overstrødd med pyramider. (Her vil noen kanskjeminnes Erich von Dänikens utenomjordiske intelligenser). På Stranda treffer Aldrin noen merkelige talende bikkjehunder med to hoder som forteller om en farlig art kalt ”kranglofantene” som ødela alt liv på planeten ved sin grådighet og til slutt forlot den for å søke lykken andre steder. Beskrivelsen av kranglofantene kan moderne, miljøbevisste barn kjenne igjen.

Tom R. Ostad har illustrert Aldrin Akrobat blir astronaut med tegneserieaktige, fargemettede, humoristiske tegninger som kler den fantasifulle og sympatiske fortellingen. Også Webjørn S. Espeland foresvever meg å være en mann for fremtiden.

Ja, hva med fremtiden?
Om fremtiden kan vi ikke annet enn å spå. Og den sjangermessige variasjonen i denne lille bokbunken lover godt. Også hvis fokus holdes snevert på hver og en av disse fire forfatterne, er spådommen om deres fremtidsutsikter, hvor forskjellig de enn kan fortone seg, ganske lovende. Når fokus utvides til å omfatte hele det markedet hvor denne fremtiden skal utspille seg, kan en derimot bli mer betenkt. At debutantene blir flere og flere, er ikke bare tegn på en litterær blomstringstid, men også på at forlagene er blitt storgamblere som blar opp mange kort på bordet for å være sikre på å vinne. Disse debutantene skal få bryne seg på en bransje med høye inntjeningskrav og rask turnover som smører gjennomsnittstitlene tynt utover i påvente av stabelsalg høyt som Eiffeltårnet. I våre dager er bøker ferskvare og noen av disse debutantene som vi først anmelder mot slutten av året, er allerede fjorårets bøker. Måtte hell og lykke likevel følge dere.