Deltoras belte

Prins i prøvelser

Dette er en serie med åtte bøker til nå. Helten må samle sammen syv edelsteiner som er tapt fra et belte som gir Den rette kongen magisk makt. Når beltet er fullt kan tronen gjenerobres fra Skyggeherren. De syv steinene er gjemt på ulike skumle steder i landet Deltora. 

Forhistorien kartlegges i første halvdel av bind 1. Deltoras første konge smidde det magiske Deltoras Belte. Et symbol på riket og på makten; men samtidig et magisk middel for å beskytte riket mot trusler utenfra. Gjennom generasjonene mistet kongene respekt for magien og for sine egne undersåtter. Dynastiet råtnet på rot, og serien åpner med at en utro førsteminister vises seg å være en tjener for Skyggeherren. Beltet ødelegges, steinene spres og kongen må rømme. På 16-årsdagen får Lief vite at han er utsett til å gjøre beltet helt igjen. Sammen med Lief reiser en voksen, den tidligere palassvakten Barda, og den Robin Hood-aktige ungpiken Jasmine. 

Til nå har fem av de åtte bøkene utkommet. I hver av bøkene oppsøker de tre heltene et nytt miljø rundt i riket Deltora, hvor de skal finne en edelstein. Alle de syv landskapene er tegnet inn på et kart foran i hver bok. (Husk den gode gamle definisjonen: ”En fantasy-bok er en bok med et kart på forsatsen”). Syv av bøkene har navn etter stedene som oppsøkes, den 8. boka heter ”Tilbake til Del”. Del er hovedstaden i landet Deltora; og Den avgjørende kampen vil stå her i bind 8. 

Emily Rodda er barnebokforfatterpsevdonymet til australske Jennifer Rowe. På engelsk har hun utgitt nærmere 50 barnebøker, mange av dem hedret med priser og sånt, i særklasse denne serien, og to oppfølgerserier med de samme heltene. Les mer om henne og bøkene på hennes egen hjemmeside. Til norsk er bøkene oversatt av Jón Sveinbjørn Jónsson. Det borger for kvalitet i oversettelsen, og så langt har jeg da også funnet et rikt og variert språk, med svært få anglisismer. 

Jeg har én innvending – eller la oss si presisering – til serien: Den er ikke fantasy i klassisk forstand. For meg betyr fantasy-sjangeren at vi har å gjøre med et logisk, gjennomarbeidet og helhetlig univers. Deltora er ikke slik. Deltora er et magisk univers, hvor verken leseren eller helten kjenner naturlovene, naturkreftene eller problemene før vi har vært igjennom dem. Sånn sett minner bøkenes univers litt om et dataspill; hvor landskapet rulles opp etter hvert som vi vandrer gjennom det. Og det er også flere andre elementer som gir assosiasjoner til dataspill: Skynd deg og hent en legende plante før tiden løper ut. Gjett gåter med brovokteren for å slippe over. Avslør logikken og tråkk på de riktige steinene for å komme gjennom kvikksanden. 

For noen av leserne vil dette oppleves som billige knep i en genre som de mener er mindreverdig i forhold til klassisk fantasy. Andre vil kanskje være glade for å slippe historier med allvitende trollmenn med magiske krefter. 

Det forundrer meg at Damm ikke utnytter seriekonseptet fullt ut. For de unge lesernes skyld kunne de trolig ha laget en regelmessig utgivelsestakt og trykt ”neste bok kommer 31. oktober” bakerst i boka, sammen med et spenningsbyggende sitat. Hittil har det kommet tre bind i mai, og to nå i september. 

Bøkene utgis som paperback, nesten innenfor grensene til en pris målgruppen selv har råd til å betale. I sin genre og på sine premisser er dette utmerkede bøker. Moralen – tapperhet, lojalitet, utholdenhet – er som forventet. Jeg er like glad for at spenningskurvene er originale, bratte nok og dertil stedvis originale og uforutsigbare. Farene og monstrene er også en fin blanding av klassiske prøver og nye, originale utfordringer. Den våkne leseren vil også fornemme en gåte i Liefs person. Han får vite at han er smedens sønn. Men er han egentlig kongssønn? Det vil sikkert avsløres i siste bind. Jeg synes at serien har det som trengs, og kommer til å anbefale den i mine møter med lesende ungdom.



Deltoras belte

Fantasy-serie
Emily Rodda
DELTORAS BELTE
Oversatt av Jón Sveinbjørn Jónsson
Damm 2004

Hittil utkommet:
Stillhetens skoger
Tåresjøen
Rottenes by
Den flygende sanden
Fryktens fjell

Anmeldt av Morten Haugen

Prins i prøvelser

Dette er en serie med åtte bøker til nå. Helten må samle sammen syv edelsteiner som er tapt fra et belte som gir Den rette kongen magisk makt. Når beltet er fullt kan tronen gjenerobres fra Skyggeherren. De syv steinene er gjemt på ulike skumle steder i landet Deltora.

Forhistorien kartlegges i første halvdel av bind 1. Deltoras første konge smidde det magiske Deltoras Belte. Et symbol på riket og på makten; men samtidig et magisk middel for å beskytte riket mot trusler utenfra. Gjennom generasjonene mistet kongene respekt for magien og for sine egne undersåtter. Dynastiet råtnet på rot, og serien åpner med at en utro førsteminister vises seg å være en tjener for Skyggeherren. Beltet ødelegges, steinene spres og kongen må rømme. På 16-årsdagen får Lief vite at han er utsett til å gjøre beltet helt igjen. Sammen med Lief reiser en voksen, den tidligere palassvakten Barda, og den Robin Hood-aktige ungpiken Jasmine.

Til nå har fem av de åtte bøkene utkommet. I hver av bøkene oppsøker de tre heltene et nytt miljø rundt i riket Deltora, hvor de skal finne en edelstein. Alle de syv landskapene er tegnet inn på et kart foran i hver bok. (Husk den gode gamle definisjonen: ”En fantasy-bok er en bok med et kart på forsatsen”). Syv av bøkene har navn etter stedene som oppsøkes, den 8. boka heter ”Tilbake til Del”. Del er hovedstaden i landet Deltora; og Den avgjørende kampen vil stå her i bind 8.

Emily Rodda er barnebokforfatterpsevdonymet til australske Jennifer Rowe. På engelsk har hun utgitt nærmere 50 barnebøker, mange av dem hedret med priser og sånt, i særklasse denne serien, og to oppfølgerserier med de samme heltene. Les mer om henne og bøkene på hennes egen hjemmeside. Til norsk er bøkene oversatt av Jón Sveinbjørn Jónsson. Det borger for kvalitet i oversettelsen, og så langt har jeg da også funnet et rikt og variert språk, med svært få anglisismer.

Jeg har én innvending – eller la oss si presisering – til serien: Den er ikke fantasy i klassisk forstand. For meg betyr fantasy-sjangeren at vi har å gjøre med et logisk, gjennomarbeidet og helhetlig univers. Deltora er ikke slik. Deltora er et magisk univers, hvor verken leseren eller helten kjenner naturlovene, naturkreftene eller problemene før vi har vært igjennom dem. Sånn sett minner bøkenes univers litt om et dataspill; hvor landskapet rulles opp etter hvert som vi vandrer gjennom det. Og det er også flere andre elementer som gir assosiasjoner til dataspill: Skynd deg og hent en legende plante før tiden løper ut. Gjett gåter med brovokteren for å slippe over. Avslør logikken og tråkk på de riktige steinene for å komme gjennom kvikksanden.

For noen av leserne vil dette oppleves som billige knep i en genre som de mener er mindreverdig i forhold til klassisk fantasy. Andre vil kanskje være glade for å slippe historier med allvitende trollmenn med magiske krefter.

Det forundrer meg at Damm ikke utnytter seriekonseptet fullt ut. For de unge lesernes skyld kunne de trolig ha laget en regelmessig utgivelsestakt og trykt ”neste bok kommer 31. oktober” bakerst i boka, sammen med et spenningsbyggende sitat. Hittil har det kommet tre bind i mai, og to nå i september.

Bøkene utgis som paperback, nesten innenfor grensene til en pris målgruppen selv har råd til å betale. I sin genre og på sine premisser er dette utmerkede bøker. Moralen – tapperhet, lojalitet, utholdenhet – er som forventet. Jeg er like glad for at spenningskurvene er originale, bratte nok og dertil stedvis originale og uforutsigbare. Farene og monstrene er også en fin blanding av klassiske prøver og nye, originale utfordringer. Den våkne leseren vil også fornemme en gåte i Liefs person. Han får vite at han er smedens sønn. Men er han egentlig kongssønn? Det vil sikkert avsløres i siste bind.

Jeg synes at serien har det som trengs, og kommer til å anbefale den i mine møter med lesende ungdom.



Skrevet av:
Ingen kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Legg inn din meaning her. Vær hyggelig. Din e-post vil holdt anonym.