Den heldige spurven

Boka starter med et smell, bokstavelig talt, idet Lukas hører noe treffe vinduet. Under vinduet ligger en spurv, tydelig slått ut av det brutale møtet med vindusglasset. Lukas bærer fuglen varsomt inn i huset, hvor resten av slekta hans kommer strømmende til for å hjelpe som best de kan. Pappa har en liten eske Lukas kan legge fuglen i, mamma gir Lukas litt bomull som fuglen kan ligge på, farfar kommer med ei skål med vann og farmor har med fuglefrø til spurven. Fuglen ligger fortatt i esken med lukkede øyne.

Syndebukk med værhår

Alle de voksne advarer mot katten. «Pass opp for katten» gjentar de. Katten, som forblir navnløs, viser seg å være den mest underholdende karakteren i hele boka. Katteansiktet er ofte mer uttrykksfullt enn menneskenes. Det er tydelig at Lukas er glad i katten sin, det ligger tegninger av katten på bordet og lignende kunst henger på Lukas’ rom. Åshild Irgens’ fremstilling av katten, med dens livlige ansiktsuttrykk og sprelske atferd, er det som også blåser mest fart i historien. Egentlig er katten helt uskyldig og prøver bare å få tak i trekkopp-musa. Det ser ikke ut til at pus har noen planer om å spise den stakkars fuglen.

Det er ikke til å unngå at tankene på et tidspunkt sendes i retning Asbjørnsen og Moes eventyr om pannekaka. Foreldre og besteforeldre kommer valsende inn på rekke og rad med de samme advarslene og de samme utropene, og deretter roper de stoppordre etter katten der den løper gjennom hagen og huset. I jakten på katten faller de en etter en, snubler og lander oppå hverandre slik at de ender i en forvirret haug på gulvet. Dette kan få også den voksne leseren til å trekke på smilebåndet. Selv om det i enkelte barnekulturelle kanaler kan gå litt vel langt når man skal vise «de dumme voksne», er det her gjort med et kledelig glimt i øyet.

Protagonisten Lukas

Teksten er i all hovedsak enkel og deskriptiv. Med unntak av replikker, tilfører ikke teksten noe som Irgens ikke allerede forteller oss gjennom illustrasjonene. Samtidig spiller jo det som kommer frem av replikkene en viktig rolle for vår oppfatning av katten, og også spurvens personlighet kommer til syne gjennom opplysningen om at den «nikker med hodet og flyr sin vei.» Det er Lukas, katten og spurven som kommer best ut av denne fortellinga, det er de tre (denne) leseren får sympati med.

Mens de voksne er mistenksomme og irriterer seg over katten, forbarmer Lukas seg over den så fort fuglen har fløyet. Avslutningsreplikken fra Lukas til katten er «– Kom, så skal du få noe godt.» Det er en slags «ri inn i solnedgangen»-avslutning, og bak ham står mamma, pappa, farmor og farfar, de klør seg i hodet og ser heller betuttet ut.

Trenger ikke analyseres

Boka legger ut flere tematiske tråder som det er opp til den som leser sammen med barna å plukke opp og trekke videre. Kan katten være et bilde på barnet som alltid får skylda, det glade barnet som er aktivt og livlig og blir bedt om å dempe seg? Kan vi se på spurven som en representant for samfunnets medlemmer som ligger nede for telling og Lukas som det forbilledlige medmenneske som viser hvordan vi bør ta oss av dem?

Med en dose fantasi og velvilje kan man som voksen alltid tolke store spørsmål og enda større svar inn i en fortelling som denne. Bildeboken er en velegnet sjanger for å vekke undring rundt eksistensielle gåter, uten at det ser ut som om det er Mjønes og Irgens’ intensjon for serien.

Serien om Lukas opererer i samme landskap som bildebokklassikerne om Emma og Thomas, signert Gunilla Wolde. Her er det hverdagssituasjoner med vekt på det gjenkjennelige for den unge leseren som står sentralt, og som oftest ender det godt.

Så er det kanskje ikke metaformettede fortellinger med nikk til storpolitikk og moral de yngste leserne trenger. Alt dette kommer senere, døden og utenforskapet og alt som er vanskelig dukker tidsnok opp. Da er det fint at Lukas og spurven er ei bildebok som forteller en hyggelig historie som leseren antagelig kan kjenne seg igjen i. Spurven er en fugl man lett kan peke ut for poden neste gang man ser den, og en godhjertet og omsorgsfull liten protagonist som Lukas skader det heller ikke å introdusere barna for.