Det er ikke ditt ansvar

Tenk deg at du er 12 år og opplever det som er mange barns mareritt, at foreldrene dine ikke skal bo sammen mer. De skal skilles, du har ikke kontroll på situasjonen og føler deg helt maktesløs. Dette er hverdagen til de fem barna som blir presentert i Skilsmissehelter; Emma, Lukas, Jakub, Ingrid og Marja. Leseren følger barna gjennom et helt år, under overskrifter som «Påske», «Julaften» og «Siste skoledag». Etter hver historie er det en barnepsykolog som tolker det barna opplever og som møter dem med forståelse og hjelp. Barna er fiktive, men enhver som har opplevd en skilsmisse finner noe å kjenne seg igjen i disse skildrede hverdagene. Leseren får gode råd og verktøy til å takle vanskelige situasjoner.

Håndbok for skilsmissehelter

Det er troverdige og rørende historier som fortelles, og som gjør det lett å heie på barna. Selv for en som ikke har opplevd en skilsmisse mellom foreldrene, kan en kjenne seg igjen i barnas opp- og nedturer. Historien til Marja som må ta vare på en pappa med alkoholproblemer syns jeg er spesielt sterk lesning. Det blir tegnet et ekte og kjærlighetsfylt forhold mellom far og datter. Jeg føler med Marja som er bekymret og redd for faren sin, og blir trist på vegne av pappa som ikke har det bra med seg selv. Etter at pappaen sier unnskyld for situasjonen han har satt datteren i, blir leseren presentert for et rørende øyeblikk mellom dem:

Jeg faller ned på kne og kaster meg om halsen på pappa. Og han holder meg hardt. Mens jeg hulker høyt og en blanding av snørr og tårer samler seg på den hvite skjorten til pappa, som lukter vaskepulver og manneparfyme.

Boka er full av slike vakre og følelsesladde hverdagsbilder.

Boka er fint bygget opp med vekselvis fiktive historier og bolker med råd fra ulike fagfolk – deriblant helsesykepleier og advokat – på slutten av hver historie. Språket er enkelt og forståelig, og fagfolkene snakker til barna i øyehøyde. Ingen fagtermer blir brukt her. Et barn som leser boka vil ikke føle seg alene. Kanskje vil de gjenkjennelige historiene føre til at leseren vil ta mot til seg og snakke med noen de stoler på?

Innholdsfortegnelsen gjør det lettere for leseren å bla seg frem og tilbake. Helt i begynnelsen av boka lister forfatterne opp barnas rettigheter i en skilsmisse, og gjør det klart at de har noe å si i saken. Det er ikke alle skilsmissebarn som er klar over hvilke rettigheter de har, så å presentere dette tidlig i boka gjør leseren mer opplyst og forberedt. Selve boka er i hovedsak beregnet på barn, men det hadde vært fint med noen gode råd til foreldre også. Dette tilbyr imidlertid forfatterne på bokas egen nettside.

Mangfold

De fem fiktive barna vi får innblikk i historiene til, kommer fra ulike hjem og familiesituasjoner. De har foreldre som hater hverandre, foreldre som fortsetter å være venner som om ingenting har hendt, de er barn med to mammaer, eller med en pappa som ikke er til stede, de har kule steforeldre og ikke fullt så kule steforeldre, og det er «mine barn og dine barn». Sympatisk nok står det ikke noe om hvor de kommer fra, eller om de er fattige eller rike. Emma, Lukas, Jakub, Ingrid og Marja står på lik linje og skal representere alle barn som leser boka. Den eneste gangen leseren får et lite innblikk i sosioøkonomiske forskjeller, er når Marjas syn på Madeleine i klassen kommer fram. Hun registrerer at Madeleine alltid har dyre merkeklær, noe som kan tyde på at Marja ikke er vant med å få det samme. Madeleine forteller Marja om sommerferien i Hellas og basketball-leiren som var kjedelig, mens leseren også får del i tankene til Marja rundt en sydentur med faren som aldri ble noe av på grunn av rusproblemet hans, og fordi de ikke hadde råd.

Illustrasjonene står godt til teksten

Boka har mange fine illustrasjoner av Kine Yvonne Kjær. De gjør teksten levende, fargerik og tilfører den spenst. Hvert barn blir også representert med en illustrasjon av familietreet, noe som gir en god oversikt over familiemedlemmene. Enkelte av bildene viser barnas lidelser og redsler. Et av dem viser Ingrid som holder armene rundt kroppen, og man ser tydelig redselen i øynene hennes. Det er også påfallende hvor detaljert illustrasjonen er når man ser nøyere etter. Ingrid ikke bare holder armene rundt seg selv, hun nærmest klyper seg i armen med den ene hånden.

Skilsmissehelter lykkes godt i å være på nivå med barna. Boka kan med sannsynlighet få barn til å ta mot til seg og be om hjelp, og kanskje også få foreldre til å se og lytte til barna. Bokas desidert viktigste budskap er at en skilsmisse ikke er barnas ansvar.