Digital svanesang

Bildebøker dyrker nå sin egenart – i digitale animasjoner.

I mylderet av nye digitale uttrykk har bildebøker begynt å peke på seg selv og sin egenart. De viser oss hva papir kan gjøre som andre medier ikke kan. I fjor kom for eksempel Lane Smiths satire over papirbokas gammelmodighet på norsk: Det er en bok! (Aschehoug 2011). Eselet kan ikke forstå hva det er for noe rart apen sitter med der i lenestolen. Kan man scrolle, blogge eller twitre med den? Nei, det er en bok, sier apen. Trenger man passord? Nei, det er en bok, sier apen. Til slutt får eselet lese selv og blir helt oppslukt av det som viser seg å være Skatten på Sjørøverøya – men lover å lade den opp igjen når han er ferdig. (Behøves ikke, det er en…) Så morsomt for voksne at Morgenbladet sikret seg retten til å publisere hele dialogen i avisa.

 I vår fulgte Max Estes opp med en vri som egner seg bedre for førskolebarn: Hva handler den om? (Cappelen Damm 2012) Vi følger en liten mann som entrer boka gjennom et hull og sliter seg fra side til side på jakt etter historien. Boka er så til de grader en fysisk ting og en egen verden på en gang. Der inne har lyset gått, en side er revet ut, løse bokstaver må kostes sammen og han setter seg fast i bretten. Når han til slutt titter ut av baksidas hull, tror han at han endelig har fått et glimt av hovedpersonen. Siste bladvending avdekker en jente som spør: «Hvordan slutter den?» Metamoro for beleste femåringer.

Det nyeste tilskuddet til metabildebøkene er Hvis jeg var en bok av José Jorge Letria og André Letria (Magikon 2012). Hvert oppslag rommer en påstand i ord og bilde: «Hvis jeg var en bok, ville jeg be folk la være å bruke meg som pynt i hyllene sine.» «Hvis jeg var en bok, ville jeg ikke ha noe imot å dra til en øde øy med en leser som elsket meg.» Nostalgien sier stopp i tredje siste oppslag. Det viser en laptop-liknende bok med ledning stikkende ut av bokryggen: «Hvis jeg var en bok, ville jeg ta imot alle de formene som tiden ønsket å gi meg.»

Hvis jeg var en bok er likevel ikke å finne i App Store. Men de som synes papirbøker er avlegs, dyre, miljøfientlige, tunge og kantete, trenger ikke fortvile. Et lite nettsøk på de portugisiske bildebokskaperne gir en animasjon som blar for deg mens forfatteren leser på portugisisk til Erik Saties «Gymnopedie». Det hele er å finne på bloggen til Rita Pimenta, Letra Pequena hos nettavisen Publico. Til tross for at boka dyrker papirets egenart, er innholdet altså bare et klikk unna på nettet. Gratis. Det er en bok kan du se som animasjon på salgssidene hos Amazon. Selv de som vil vise oss bøkenes helt unike fysiske fortreffeligheter, gir seg altså hen til de moderne medienes muligheter til å nå ut til flest mulig. Undergraver de prosjektene sine, eller bidrar animasjonene bare til å markedsføre dem bedre? Fortsetter denne markedstilpasningen ser vi dystert for oss framtidas «bildebøker» i mer eller mindre animerte utgaver publisert på bokskapernes egne blogger til gratis forlystelse. Blogger som er gjennomsponset av Photoshop og Flash og med annonser for Pampers Baby Dry.