Disse trange kjønnsrollene
Sånn passer du en bestemor
Jean Reagan & Lee Wildish
Oversatt av Simon Stranger
Fontini Forlag 2016
["88"]
Sånn passer du en bestefar
Jean Reagan & Lee Wildish
Oversatt av Simon Stranger
Fontini Forlag 2016
Fortsatt må barn ta en kikk mellom beina for å finne ut hvilke fritidsaktiviteter som er tilrådelige for dem.
På Facebook kan du selv velge kjønn. Først valgte jeg kvinne. Det spilte ingen rolle om jeg var singel eller i forhold, jeg ble uansett pepra med reklame for slankepreparater og plastisk kirurgi. Da valgte jeg singel mann. Annonsene ble straks fylt av datingtjenester med lettkledde damer. Jeg skifta til gift mann. Nå får jeg en daglig dose reklame for verktøy, privattimer på gitar og aktive ferier. Av dette kan vi slutte at informasjon om kjønnet mitt overstyrer hva Facebook ellers har klart å spionere seg fram til om interessene mine.
Massemarkedet er altså basert på at interesser først og fremst bestemmes av kjønn – og alder. Er jenter født til å pynte seg mens gutter flest heller vil leke sjørøver? I så fall er bøker som Sånn passer du en bestemor og Sånn passer du en bestefar bare et svar på naturgitte behov. En langt mer ubehagelig tanke er at markedet skaper disse behovene. Det lærer jenter og gutter hva de bør være interessert i – og hva de ikke kan interessere seg for uten å avvike fra normalen. Slik snevres valgmulighetene inn.
Tydelige kjønnsforskjeller
Her er hva den amerikanske forfatteren Jean Reagan og illustratør Lee Wildish foreslår at gutter kan finne på når de passer bestefar, og hva jenter kan finne på sammen med bestemor:
| Sånn passer du en bestemor | Sånn passer du en bestefar |
| Jenter og bestemødre gjør alle aktiviteter sammen: Rutsjer i sklia og husker. | Gutter opptrer gjerne for bestefar: «Ta salto. Vis hvor sterk du er. Kle deg ut som noe skummelt.» |
| Jenter tar ansvar for andres følelser: «Gi bestemor fart på husken, men ikke så mye at hun blir redd.» | Gutter står fritt til å skremme bestefar: «Sånn vekker du en bestefar: Løft ham opp med rå muskelkraft. Kil ham under armene og føttene. Syng «Bæ, bæ, lille lam» først lavt, og så HØYERE og HØYERE.» |
| Vis bestemor dine beste triks med maten: «Bruk kakestrø på alt. (OK – nesten alt.) (…) Lukk øynene for hver bit og si «mmmm …». | Lag godteri til bestefar: «Is med sjokoladekjeks på toppen. (…) Hva-som-helst, dyppet i ketsjup.» |
| Krøll dere sammen i godstolen med noen bøker. | Ting du kan tegne mens bestefar sover: «En kamp mellom en hai og en sjørøver. (…) Du og bestefar som plasker i en sølepytt.» |
| «Lær henne å si «JEG-ER-GLAD-I-DEG» uten ord.» | «Flinke barnevakter roter ikke, så skru på noe musikk, og sett i gang med å rydde.» |
Spikke eller strikke?
Tabellen over minner om ukeplanen til SFO ved Steindal skole i Trøndelag, som det ble slik oppstyr rundt tidligere i høst. Jentene skulle ha «neglespa» mens guttene skulle ha «rebusløp». Og kanskje foretrekker flertallet av gutter «fart og moro i gymsalen» framfor «vi lager egne penal» (sic). Men les forfatter Per Knutsens barnebokminne om lengselen etter Skjønnhetsdronningen i bokskapet. Problemet er at slike planer lar kjønn bestemme aktivitet i stedet for å la hver enkelt bestemme selv. De ansvarlige oppfører seg omtrent som algoritmene til Facebook. Jeg får mareritt av sånt. Tenk om barn som vokser opp med en slik kjønnsbasert logikk skal ta hånd om meg på sykehjemmet. Tenk om jeg blir en dement gammel dame som foretrekker å spikke, men som like forbanna blir satt til å strikke. Imens må mennene se actionfilmer og synge sjømannsviser.
Det endte med at SFO ved Steindal skole trakk ukeplanen. Men hvorfor har ikke Sånn passer du en bestemor og Sånn passer du en bestefar møtt tilsvarende protester? Bøkene har tvert i mot frekventert New York Times bestselgerliste. Vi får gå i oss selv. Hvem har ikke gått i bokhandelen på jakt etter en gave til et barn de ikke kjenner så godt. Man vil ikke ta noen sjanser og søker en sikker vinner. Da er det fort gjort å ende opp med stereotypiene. De framstår som trygge valg fordi de bekrefter konservative verdier. Jenter er omsorgsfulle, lekne og pynteglade, mens gutter er viltre, uredde og morsomme.
Vellykka overføring
Mye av suksessen til de to bøkene kan sikkert også tilskrives at de så vellykka utnytter det psykologien kaller overføring. For det første gjør teksten leseren til hovedperson ved å henvende seg til et «du». For det andre er rollene snudd. Du er barnevakten, mens bestemor og bestefar er de som skal passes. Dermed er den mulige engstelsen for å være uten foreldre effektivt overført til de voksne. Ved avlevering hos bestemor blir du (jenta) bedt om å gi en klem til mamma og pappa og si: «Stakkars mamma og pappa. Ikke vær lei dere. Jeg kommer hjem snart.» Ved henting hos bestefar, blir du (gutten) oppfordra til å leie ham bak sofaen og gjemme dere så snart du hører mamma og pappa. Hvisk: «Der ser du bestefar. De kommer alltid tilbake igjen.» Slik bidrar disse bøkene til å ta kontroll over situasjonen. I stedet for å kjenne deg maktesløst overlevert til barnevakten, oppfordrer tekst og bilder til å ta initiativ. Også de tydelige og fargeglade illustrasjonene innbyr til å gjøre det beste ut av situasjonen. De er smekkfulle av godt humør og vellykka samarbeidsprosjekter. Bakgrunnen er krydra med små dyr som opptrer i artige aktiviteter sånn litt på sida. Boka er i seg selv en fin fellesaktivitet.
Karikerte besteforeldre
Problemet er altså at disse aktivitetene er så stereotypt kjønnsbestemte. Besteforeldrene er også stereotyper, men det er lettere å forstå. De er karikerte. Da bidrar overdrevent stereotype karakteristikker til at dette blir morsomt: Bestefedre går aldri lei, de trenger solkrem på hodet og må sove etter middag. Det er ikke like morsomt at jenter blir oppfordra til å vise omsorg, mens gutter gjerne må grise og herje.
Samlet byr bøkene på en masse tips som sikkert kan gjøre tanken på et opphold hos besteforeldre mer fristende. Personlig kjenner jeg likevel trang til å ta fram saks og lim og bytte rundt på gutten og jenta og bestemor og bestefar til kjønnskategoriene går i oppløsning. Hvis du bare har én av bøkene, kommer du sikkert langt også med en tusj.
