Tittel: Dødelig kaos
Tekst: Matt Dickinson
Oversetter: Guro Dimmen
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2012
Antall sider: 262

ISBN:9788203254505

Dødelig kaos

ALT HENGER SAMMEN MED ALT

Sommerfugleffektteorien kan danne en motvekt til forestillinger om at det er en mening bak alt. Likevel åpner romanen for en forestilling om magiske sammenhenger.

Å gi et dekkende sammendrag av denne boken byr på vanskeligheter. Her skjer nemlig alt på én gang – bokstavelig talt. Og overalt. I Storbritannia, Malawi, Washington DC, på Himalaya og i et fly på vei til Moskva.

Sommerfugleffekten
Boken er bygget på tanken om ”sommerfugleffekten”, en idé som ifølge Wikipedia handler om at ”små variasjoner i startbetingelsene i et dynamisk system kan forårsake store variasjoner i systemets oppførsel på lang sikt.” Forløpet i Dødelig kaosstarter med at en liten kaninunge blir forstyrret av en eikestjertsommerfugl:

Kaninen tok et par raske sprang inn i det høye gresset, men sommerfuglen fulgte etter og fortsatte å flakse uforutsigbart rundt henne. Så strøk den svarte sommerfuglen over kaninens rygg, og det var da den unge hunnen mistet retningssansen og skjente av gårde.

Dette skal i første rekke føre til at en veddeløpshest snubler og skader seg, men på sikt utløses enda flere konsekvenser. En pilot kommer for sent til flyet. En japansk forretningsmann blir frastjålet vesken på flyplassen, og får dermed ikke telefonkontakt med sin klatrerdatter som bestiger Mount Everest. En liten malawisk, rabiesutsatt gutt får uventet hjelp av et amerikansk legeteam etter at piloten har hjulpet sin legeektemann med å få tak i blodplasma. Og så videre. Det foregår også noe i USA, der holder en forsmådd mann på å rigge til en gjødselsbombe for å hevne seg på ekskona. Alt skal knyttes sammen til sist.

Godt tempo
Dødelig kaos er en filmatisk og actionfylt bok med godt driv og tempo. Det hele starter langsomt, og så ruller det fortere og fortere, med små spenningstopper underveis som leder til klimaks. Det er ikke uten grunn at boken heter Dødelig kaos, det er kamp på liv og død på alle kanter. En klatrer strever for å komme seg opp av en bresprekk, en pilot forsøker å få kontroll over et fly med brennende motor, to unge gutter løper for livet for å komme seg unna det som ser ut til å være et styrtende fly, et skytterteam prøver å ta livet av rabiesbefengte og aggressive bavianer, en reporter prøver å avverge et bombeangrep.

Kapitlene er korte, gjerne bare på en side, og konstant alternering sørger for at cliffhangerens spenningspotensial blir godt utnyttet. Som leser setter man uvegerlig opp tempoet etter hvert som boken nærmer seg slutten – hvem skal dø, hvem skal overleve? Og hvordan henger alt sammen?

Litt søkt
Tanken om at ørsmå bevegelser setter store ting i sving, er fascinerende. Det samme er tanken om at verden stort sett styres av tilfeldigheter. Vi mennesker liker jo gjerne å tro at det er en mening bak alt. Sommerfugleffektteorien danner en fin motvekt til slike forestillinger. Derfor er det med en viss skuffelse at jeg konstaterer at boken åpner for at alt henger sammen med alt på nærmest magisk vis. Som piloten sier om det gedigne sammentreffet som avslutter boken: ”Dette er på en eller annen måte, på en eller annen måte ikke tilfeldig …”

Forfatteren er åpenbart av samme oppfatning – han har hele veien lagt inn en rekke frempek og varsler som ikke først og fremst er der for å skape en litterær effekt, men for å danne en magisk overbygning. Det uttales aldri eksplisitt at det som skjer, faktisk hender som følge av en usynlig og overnaturlig lov, men sammentreffene er for ekstreme, og forfatteren går dessuten langt i å ”gi personene rett” når de ser sammenhenger. Når for eksempel klatreren ser en tykk, svart sky passere månen, definerer hun det som ”et forvarsel om at hun aldri kom til å se faren sin igjen”.

Valget om å skape et skinn av overnaturlighet, bidrar til å ta en del av kraften ut av fortellingen, og gjør den noe søkt. Spenningen hadde dessuten vært sterkere dersom personene var brikker i et tilfeldig spill, og ikke ofre for udefinerbare skjebnekrefter. Skulle det blitt gjort et nummer ut av magiske sammenhenger, burde dette vært utviklet bedre. Slik det er nå, fremstår det mest som noe som er slengt på for å gi boken et grøsseraktig touch.

Små handlinger, store konsekvenser
Dødelig kaos er ingen dyptpløyende roman – den går ikke grundig inn i de personlige konfliktene hos den tegner opp. Dette oppleves imidlertid ikke som noe savn, for det er ikke her bokens prosjekt ligger. Det er en spenningsbok som på snedig vis viser frem hvor liten kloden i virkeligheten er, og hvordan alt griper inn i alt. Selv om plottet har visse svakheter, får leseren en nyttig påminnelse om at selv små hendelser, og dermed også handlinger, kan ha vidtrekkende konsekvenser.



Skrevet av:
Kommentarer