Dødsreisen

NORRØNT GRØSS

Når skjebnetråden er spunnet, kan et menneske gjøre lite for å endre på livsløpet. Det er premisset for Caterina Catteneos ungdomsbokdebut.

En julemorgen får 16-årige Tora et skremmende syn. På tunet står en stor, flott, treøyd hest. Det er Dødshesten. Den viser seg kun hvis det er noen som skal dø.

Hvem skal dø?
Tora tenker umiddelbart på sin bror, Trym, som snart skal reise i viking. Foreldrene merker uroen hennes, men møter henne med irritasjon, noe som sårer og forvirrer Tora. Hvorfor oppfører de seg så merkelig?

Etter det tradisjonelle juleblotet, som i år kjennes ekstra skremmende, gjør Tora noe ulovlig. Hun går ut alene i julenatten – enda Åsgårdsreia er på vei. Det er farlig, men hun har ikke noe valg. Hun må finne Helke, trollalven som lever i tjernet. Helke må kunne fortelle hvem det er som skal dø.

En oppmerksom leser vet allerede fra starten av at den som skal dø, er Tora selv. Boken innledes med en beretning om et møte mellom Hel og Odin, og avslutningen av kapittelet er illevarslende:

På den andre siden står Åsgårdsreia og hesten hans allerede klare og venter på ham. Denne julenatten skal han endelig hente det som ble lovet ham for seksten vintre siden.

Det kommer også frempek i form av at Tora skildres som spesiell. Hun har en egen gave til å trollbinde dyr med sangen sin – særlig foran et blot. Og øynene hennes er spesielle – det ene øyet er brunt, det andre grønt. Hun er merket av Odin.

Mytologisk verdensbilde
Norrøn mytologi gjennomsyrer Caterina Cattaneos første roman for ungdom – skjønt korrekt er hun ikke hele veien. I et etterord understreker hun at hun har brukt kunstnerisk frihet, og at boken ikke er en “lærebok i norrøn mytologi.” Deretter ytrer hun håp om at boken kan fremme interesse for denne delen av vår kulturarv. Her lykkes hun godt, og har skapt et fint supplement til de mange bøkene om vikingtid som allerede finnes.

Felles for mange av dem, blant annet Torill Thorstad Haugers klassikere, er at de søker å gi et realistisk innblikk i hvordan det kan ha vært å leve på denne tiden. Catteneos bok kretser derimot rundt det religiøse. Mens mange historiske forfattere befinner seg på utsiden av romanfigurenes verdensanskuelse, og lar det skinne igjennom at det overnaturlige som foregår i boken, egentlig ikke skjer på ordentlig – gjør Catteneo det mytiske universet reelt innenfor bokens rammer. Når Helke stiger opp av tjernet, er det en virkelig alv som manifesterer seg. Leseren kan ikke, slik det er mulig med Sigrid Undsets alvemø i Kransen, avskrive Helke som et fantasifoster. Dødsreisen følger fantasysjangerens regler og logikk, ikke den historiske romanens.

Ubønnhørlig skjebne
Dødsreisen er en spennende historie, selv om vi vet hvor det bærer hen – nemlig mot døden. Delvis fordi vi selvsagt nærer et ørlite håp om at det kanskje går bra for Tora likevel, men mest fordi vi vet at hun går mot døden. Leseren får en smak av de samme skjebnekreftene som Toras liv omsluttes av, en følelse av å drive mot fossen i full fart. Dessuten forstår vi lenge før Tora hva som skal skje, og det er nervepirrende å se henne legge ut i skogen på jakt etter svaret på hvem det er som skal dø. Ironisk nok er det jo denne turen som skal ta livet av henne.

Enkelt og dramatisk
Catteneos språk er enkelt, dramatisk og suggererende. Korthugde setninger og verdiladde ord fungerer som stemningsforsterkere. Som her:

Tora faller sammen i én bevegelse. Kroppen hennes blir ett med snøen. Kald, våt, blek. Helkes øyne blir større, lyset sterkere, hun strekker ut en hånd med lange, knoklete fingre og rører så vidt i vannet ved Toras føtter.

Spenningsvirkemidlene er ikke avanserte, men de er effektive, og gjør at boken også kan leses som en grøsser. Mørket og uhyggen ligger tett. Men det er ikke en utelukkende dyster historie. Det er også en fortelling om vekst. Tora gjennomgår en forvandling hvor hennes personlige perspektiver utvides, og hvor hun mobiliserer mot og styrke til å møte det som er fastlagt. Og selv om hun ikke kan unnslippe sin egen skjebne, finnes det fortsatt veivalg og alternativer. Dessuten, når Tora legger ut alene i julenatten, er det – selv om skjebnen styrer henne – hennes eget valg. Dødsreisen er en sterk fortelling om mot.

Vellykket
Det er ingen enkel øvelse å skrive en bok der hovedpersonen livsvei er forutbestemt og leseren kjenner til veien, men Catteneos historie er svært vellykket. Det er grunn til å håpe at dette ikke er den siste ungdomsromanen hun skriver.